Brannen ble meldt til brannvesenet kl. 17.17 av en forretningsmann som har kontorer i nærheten. Omtrent samtidig meldte en polititjenestemann at han observerte mye røyk i området. Allerede kl. 17.21 var brannmannskapene klar til innsats. Første situasjonsrapport til 110-sentralen gikk ut på at det var brann i 1. etasje med overtenning og at brannen hadde spredt seg til 2. etasje, og at det var veldig stor røykutvikling. Hoveddøren til bygget var så godt sikret mot innbrudd at brannmannskapene ikke klarte å få åpnet den raskt nok. Røykdykkerne knuste et vindu i 1. etasje og tok seg inn gjennom dette.
Røykdykkerne oppdaget et bål på gulvet i dette rommet, og tenkte selvfølgelig på ildspåsettelse, men oppdaget fort at det var gjennombrenning i gulvet mellom 1. og 2. etasje, og at bålet var nedfall av brennende trevirke. Dette bålet ble raskt slokket. Det ble deretter forsøkt å slokke opp gjennom hullet i taket, og flammene ble en del dempet av dette.
På dette tidspunkt meldte røykdykkerne fra om at det ikke var noe inventar i huset, og det var jo en gladmelding oppi det hele, for normalt er det mye gamle og verdifulle møbler i huset. Røykdykkerne skjønte fort at de måtte finne en bedre vei opp i 2. etasje. På veien mot trappen tok en røykdykker med litt ”tyngde i” og sprengte hoveddøren ut med kroppen. Nå var adgangen klar og det ble satt inn full røykdykkerinnsats i 2.etasje. Det var null sikt, det eneste man så var stikkflammene inne i røyken. Det tok ikke lange stunden før det var slokket i alle rom i hele etasjen, men røykdykkerne hørte at det brant kraftig over himling og i hulrom i vegger og tak.
Vanskelig oppgave
Det var nå den vanskelige oppgaven startet. Det ble prøvd med slokkespyd, men det nyttet lite. Det ble forsøkt tatt hull i to gavlvegger med motorsag, men vi hadde ikke nok kunnskap om bygget og oppdaget til vår fortvilelse at bak 5/4” utvendig panel og utlektring var det ca. 10” rundtømmer. Det var bare en ting å gjøre, og det var å ta hull i taket. Vi tok hull flere steder, samtidig gjorde røykdykkerne heltemodig innsats ved å klatre opp gjennom gjennombrenningene i loftshimlingene, og åle seg inn over mørkloftet i meget høye temperaturer. Etter ca.to timer var det hele over. Etterpå var det etterslokking og restverdiarbeid som pågikk resten av kvelden og en del av natten.
Man trodde først at brannen oppsto på grunn av varmevifter som ble brukt til oppvarming av bygget. Eller at det var elektrisk feil på en tørkevifte i første etasje. I etterkant ser man at det er lite sannsynlig at det er dette som er årsaken til brannen. Politiet mener å ha funnet årsaken, men i skrivende stund er den ikke offentliggjort.
Bygningen var under omfattende restaurering. Meningen var at den skulle tas i bruk som festivalsenter til sommeren. I denne restaureringsprosessen var det gulvsliping som foregikk akkurat nå og håndverkerne som holdt på med dette arbeidet forlot bygningen ca. kl. 15.00. To timer senere sto bygningen i lys lue.
Bygningen hadde brannalarmanlegg, men dette var koblet helt ut og sentralen sto strømløs. Det var under montering et nytt sprinkleranlegg, men det var ikke ferdig. Det manglet hoder og det var ikke tilkoblet vann.
Kultursjef i Tromsø kommune Kåre Sørensen garanterer at byens eldste hus skal gjenreises til fordums prakt, og det er meningen at det skal være ferdig i løpet av 2005.
Halvard Olsen, brannmester
Tromsø brann- og redning
For at leserne skal forstå hvorfor det har vært så mye medieomtale av den for så vidt lille brannen, skal jeg gi litt bakgrunn og historie fra denne bygningen som for Tromsøs befolkning har stor symbol- og identitetsverdi.
En gammel bygning som har fått beholde sine originale bygningsdeler er en fantastisk kulturhistorisk kilde. Tollboden på Skansen er antakelig byens eldste bygning. Andre bygninger kan være eldre, men det er vanskelig å dokumentere. Tollboden sto ferdig i 1793 etter en byggeprosess som tok fire år. Gjennom det bevarte byggeregnskapet og andre dokumenter, får vi et godt innblikk i hvordan bygningen ble til. Mange forskjellige håndverkere deltok og satt sine spor.
18. juni 1789 ble murmester Ole Carlsen fra Ramfjorden ansatt for å forestå mur- og tømmerarbeide. Før murarbeidet ble påbegynt måtte det graves kjeller under søndre del av huset. Materialet var gråstein med leire som bindingsmiddel. På nordsiden er den grunnmuren som ble laget fortsatt synlig. Tømmeret til bygningen ble kjøpt fra Namdalen. Tømmeret er panelt inn, men novkassene på hjørnene viser at bygningen er laftet med kryssnov, dvs. at tømmerendene stikker ut ved sammenføyningene i hjørnene. Dette var en lafteteknikk som på slutten av 1700-tallet var den mest utbredte.
Mange mann deltok i arbeidet, og allerede 17. oktober samme år flytter byens første toller, Niels Jacobsen fra København, inn. Bygningen må på dette tidspunktet ha vært ganske uferdig, for Jacobsen klager i brev til amtmannen at han holder på å fryse i hjel. I september var vinduene gjort ferdige, eller som det står i regnskapet: ”For at kiette Vinduerne til Bygningen samt forfærdige 2de smaa Blyevinduer – 7 riksdaler og 32 skilling”.
I et seinere arkoppbygg på vestsida er der satt inn vindu som antakelig er det opprinnelige. Med tanke på at dagens vindu har en levetid på en 30-40 år, er det fascinerende at disse vinduene har vart i over 200 år. Så ble da også datidens vindu laget av utvalgt kvalitetsvirke.
Bygningen ble utvendig panelt i 1793. Bord ble levert fra sagbruket i Sultindvik i Målselvfjorden. Hvis vi kunne se baksiden av bordene, ville sporene etter datidens oppgangssag vises. De opprinnelige vannbordene som avslutter panelet nede ved muren er saget med håndsag. Det kan vi se ved å kikke på undersiden. Da panelbordene ankom byggeplassen, ble den ene siden høvlet for hånd og med en spesialhøvel ble det laget kantprofiler på hvert bord. Borda ble nøye kvalitetssorterte slik at de skulle være mest mulig motstandsdyktige mot råte, og bordene som hadde litt varierende bredde, ble plassert ut fra en estetisk helhetsvurdering av veggen. I panelinga av en vegg for 200 år siden, ble det lagt ned mye kunnskap som ikke blir brukt lenger. I dag står det opprinnelige panelet like fint.
I 1794 fikk Christopher Dolis fra Breivika i oppdrag ”at overstryge Toldbygningen med brun rød og Vindskier med Blyehvit og Kridt blandet med Tran”. Senere har bygningen blitt malt mange ganger med andre farger etter som motene har skiftet. En avdekking av malingslagene i en såkalt fargetrapp, kan vi se på nordveggen.
Under hele arbeidet var det bruk for smed. Det meste av spikeren var kjøpt ferdig hos kjøpmann Peder Figenschou. Likevel måtte smeden Henrik Hansen lage bolter, beslag til vindu og større spiker.
Som en kuriositet kan nevnes, at det under hele arbeidet ble fortært over fem tønner med brennevin til en samlet verdi av 143 riksdaler. Til sammenligning kostet paneling og maling av bygningen 135 riksdaler.
Brennevinet var tydeligvis helt påkrevd. ”Uden for den Kongelige Kasse anførte Udgift havde det været en Umulighet at kunne faae Arbeiedere til den Kongelige Bygnings Standsættelse; ja jeg har hørt at Arbeiderne ved Antagelsen har accorderet sig til 2 à 3 Gange Brændevin om Dagen, foruden Deres Dagløn,” står det i en forklaring til revisjonen. Når en ser kvaliteten på det håndverket som ble utført, har tydeligvis brennevinet ikke hatt noen negativ effekt.
COMMENTS