Dersom det ikke blir tilført mer midler, blir aktiviteten sterkt redusert neste ar. I forhold til lønnsbudsjettet på ca. 9,5 millioner kroner er nå driftsbudsjettet som fra før var på et minimum, blitt redusert fra kr. 900.000 til kr. 400.000. Dette dekker ikke engang de faste utgiftene, sier Johannessen
– De tre siste årene har det vært en merkbar tilbakegang i bevilgningene til Ullensaker brann- og redning. Reduseringen har skjedd ved salderinger og effektiviseringer. Det som har reddet oss de to siste arene, er at stillinger har stått vakante, slik at det er blitt frigjort noe lønnsmidler, men nå er samtlige stillinger besatt og baksmellen kommer også her for fullt, sier Johannessen til «Brannmannen».
Ullensaker brann- og redning betjener ca. 21.000 innbyggere. I tillegg kommer Gardermoen med ca. 40.000 reisende i døgnet med dertil økt trafikk gjennom kommunen, samt militærforlegninger, asylmottak og den økende vekst innenfor hotellbransjen og industri/lager.
Ullensaker brann- og redning har en beredskapsavdeling på 20 mann pluss avdelingslederberedskap. Den kasernerte vaktstyrken er på fire mann med tillegg av en stilling som fast vikar (avløser). Forebyggende avdeling består av en av
delingsleder pluss to brannsynspersonell. I tillegg kommer brann- og redningssjefen samt en sekretær i 40 prosent stilling. Feiervesenet består av feiermester og fire feiesvenner.
Kutter på alt
Ullensaker kommune er en av de kommunene i landet med sterkest vekst.
I den vedtatte brannordning er mannskapsstyrken nevnt som et minimum. Med en slik vekst som kommunen har med tilsvarende økt risiko, vil det om kort tid være krav om en kasernert vaktstyrke på fem mann. Dette betyr at en reduksjon av styrken, og en annen organisering av vaktsystemet ikke kan bli aktuelt.
– Slik situasjonen nå er, går ca. 96 prosent av budsjettet til lønninger og 4 prosent til drift. Det som vil skje, er at vi vil kutte ut følgende; kurs ved Norges Brannskole, innkjøp av brannmateriell (vi har anskaffet ny mannskapsbil og den gamle skal stå i reserve, men det må tas utstyr av den gamle for a utstyre den nye), redusering på innkjøp av verneutstyr, kjøregodtgjørelse til forebyggende avdeling må reduseres, drivstoffutgifter må reduseres og kontor- og telefonutgifter må reduseres. Slik kunne man tatt post for post på budsjettet hvor midler er fjernet helt eller sterkt redusert.
– Etter 35 år i denne bransjen føler jeg det sa nedverdigende nå på nytt igjen å måtte stå med lua i handa og be om penger ti l beredskapen. Det må være mulig å gi rammer som det er mulig å klare seg med slik at man ikke hvert eneste år må stå og be nærmest om almisser, for i beste fall å få slengt noen kroner over bordet etter at politikerne har «vridd» noen dråper ut av andres budsjetter, som også sitter vanskelig i det, sier Johannessen. Det hele er en ond sirkel.
Skal kommunen ha en forsvarlig beredskap for innbyggerne sine eller andre som ferdes gjennom kommunen, må det til en holdningsendring fra de som sitter og bevilger og fordeler midler i kommunen, mener Johannessen. – Selv om beredskapen i kommunen koster hvert hode mellom 400 og 450 kroner i året, tror jeg de fleste innbyggerne mener dette er vel anvendte penger, en rimelig pris for en beredskap døgnet og året rundt for alle i kommunen. Jeg anser beredskap for å være en av de viktigste oppgavene kommunene har ovenfor sitt publikum, sier Johannessen.
– Jeg beklager at vi i brann- og redningsenheten i Ullensaker har kommet opp i denne situasjonen. Spesielt beklager jeg dette ovenfor mine mannskaper og ansatte som gjør en utmerket jobb og som nå føler at arbeidet vart blir lite verdsatt i kommunen. Men dersom min reaksjon vil kunne åpne for en større forståelse for det arbeidet vi driver og at det koster noe å drive et brannvesen, så har jeg oppnådd det som var min hensikt.
Etter min oppsigelse har jeg fått stor støtte og forståelse både fra kolleger i brann-Norge og andre ansatte i kommunen, avslutter Johannessen som tror det kan bli problematisk å få søkere til ny brannsjef under de rådende omstendighetene.
COMMENTS