Os brannvesen

Os kommune har en rik og skiftende natur, med øyer og skjær, lune viker og gode havner. Mange velstående bergensere har sine sommerhus og landsteder i Os.
Navnet Osøyro kommer av plasseringen ved elveosen der Oselva renner ut i Bjørnefjorden. ”Ei øyr” er sandgrunnen ved elveosen, dannet av endemorener etter mange hundre år med avsetninger av løsmasser fra elva. Her lå gården Os. Av dette kom kommunenavnet.

Variert næringsliv
Hvem har ikke hørt om Askeladden båter, Vestlandslefsa eller Solstrand fjordhotell for å nevne noen. Rolls Royce har fabrikk med 180 ansatte i Os som produserer moderne skipsutstyr til offshorefartøyer og plattformer. Her finnes også en god del fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser innen helsesektor og offentlig forvaltning.

Os Brannvesen
Os kommune har kun en brannstasjon som ligger på Osøyro.
Brannvesenets administrasjon utgjør følgende hele stillinger: brannsjef, varabrannsjef, overbrannmester og brannmester.
Feiervesenet har tre hele stillinger: feiermester og to svenner. Det er for tiden tatt inn en lærling gjennom Aetat i fylke.
Forebyggende avdeling utførte brannsyn i 106 § 22 objekt som er nær 100 prosent av pålagt brannsyn. Os brannvesen driver også med kurs/opplæring der det kjøres kurs i varme arbeider og kurs for brannvernledere i privat og kommunal sektor.

Risikoer
Os kommune har et variert risikobilde. Solstrand fjordhotell, kysthospitalet Hagavik, Rolls Royce-fabrikken og en stor helseinstitusjon med 80 klienter utgjør de største risikoene. I tillegg kommer trevarefabrikk og fabrikk som lager påbygg til lastebiler. Som en kystkommune med stor ferjetrafikk, er også den maritime virksomheten vurdert som en større risiko.

Beredskap
Os brannvesen er med i den interkommunale 110-sentral som fysisk er plassert i Bergen.
Os er også tilsluttet den interkommunale oljevernberedskapen. Brannberedskapen består av fire vaktlag a seks mannskaper ansatt på deltid med kontinuerlig ukentlig dreiende vakt. Overordnet vakt er inkludert i denne styrken. Os kommer ikke inn under kravet til kasernert styrke på dagtid fordi tettstedet Os i dag er kun 5500 mennesker.
Os brannvesen hadde i år 2000 109 utrykninger, der 10 var brann i bygning, 14 trafikkulykker 34 unødig alarm samt en del gressbranner og pipebranner etc.
Nevnes må også det gode samarbeidet mellom politi ambulanse og brannvesen. Det arrangeres fellesmøter to ganger i året der tema som angår redningsetatene blir diskutert.

Redningsdykking
Som beskrevet tidligere i «Brannmannen» har Os også redningsdykkere. Det har vært flere drukningsulykker i -farvannene rundt Os de siste årene, der det har vært utført redninger med positivt resultat. Dette med redningsdykking er noe Os brannvesen med rette er ikke så rent lite stolt av. Det står all respekt av at et såpass lite brannvesen har utviklet etter forholdene en god redningsdykkerberedskap. Her på stedet har man sett etter mulighetene og ikke begrensningene. Det blir også presisert at denne tjenesten er noe som skal videreutvikles.

Ønsker mer samarbeid
Brannsjef Helland er tydelig engasjert når det snakkes om muligheter og utfordringer i Os.
Når det gjelder regionalt samarbeid var Os i 1995 med blant 18 Hordalandskommuner som deltok i et forprosjekt i regi av DBE. Prosjektet har for Os vedkommende ikke ført til noe interkommunalt samarbeid, men Helland ser klare muligheter for samarbeid over kommunegrensene ved brannforebyggende arbeid.

Ellers har Os gjensidig samarbeidsavtale med Bergen som sikrer bistand ved større brann og ulykkessituasjoner.
Når det gjelder opplæringssituasjonen ser brannsjefen en stor utfordring å utvikle de ansattes kompetanse i tråd med de krav myndighetene setter. Helland sier de er bra i rute med opplæring av de heltidsansatte, mens den nye grunnutdanningen for deltidspersonellet ventes å starte opp i 2003. Brannsjefen er positiv til at det nå blir en enhetlig utdannelse av brannpersonellet i Norge, men ser også at kostnadene for den enkelte kommune blir store slik det nå blir lagt opp til.
Utfordringene i arene som kommer, vil vaere a fa en ny brannstasjon som er tilpasset de behov brannvesenet vil ha i fremtiden, samt utbygging av øvingsområdet.

Helland presiserer også at det vil være en av hans utfordringer å fullføre organisasjonsplanen i korpset og at mannskapene får opplæring og utvikling i tråd med denne.
Foruten å oppfylle alle krav som forskriftene stiller og brannvesenets egne mål, fremhever brannsjefen ønske om et tettere samarbeid over kommunegrensene ved innkjøp av utstyr og materiell og ved forebyggende brannvern.
Utstyr og materiell er Helland betinget fornøyd. En del utstyr begynner å bli gammelt, så her er det nok behov for et løft i økonomien til en del fornying.

Arne Monsen, varabrannsjef, Os kommune
Leif Linde, «Brannmannen»

Kjøretøyer:
Mercedes 1122 1993 mod. 
Scania 1986 mod. 
Tankbil 9000 liter 
Dodge 1981 mod.
Toyota Hilux 1996 mod. befalsbil 
Toyota Hi ace 1992 mod. mannskap/feierbi)
Ford courier 2001 mod. Tilsynsbil 
Zodiac redningsbat
med 20 hk. Evinrude.

Budsjett:
4,7 millioner kroner som utgjør kr. 340 per innbygger.