President George W. Bush har utnevnt Hansen til øverste sjef for det amerikanske brannvesenet med tittelen Administrator National Fire Service. I sin nye stilling vil Hansen også bli nestkommanderende for det føderale beredskapskontoret.
– At det voldsomme bombeattentatet hendte her i stille Oklahoma City, forteller oss at det kan skje hvor som helst i verden.
Det er den norsk ættede varabrannsjefen i Oklahoma City, Jon Hansen som forteller dette. Han var vel forberedt på at ulykker av ulike typer kunne hende i Oklahoma, men ikke helt en bombeeksplosjon av verste slag. Det hadde hendt i New York og andre steder.
– Når det hendte her hos oss, kan det hende hvor som helst, også i Oslo.
Jon Hansen var stadig å se også i norske media da retningsaksjonen pågikk. I tillegg til lederoppdrag under aksjonen, var han pressetalsmann. Brannstasjonen der han holdt til, ligger bare 3-4 kvartal unna. Brannmennene både hørte og merket ristingen da det smalt 18. april 1995 kl. 09.02.
Trodde det var flystyrt
– Jeg trodde det var et fly som hadde styrtet, sier Jon Hansen. På noen få minutter var brannmannskapene på plass. De første minutter rådde forvirring, skadde på skadde var å se i ruinhaugen. Men ganske snart var redningsarbeidet vel organisert. Alle jobbet hardt og det gikk nesten døgnet rundt. De fikk hjelp av brannmenn fra andre stater. Etter sytten dager hadde de fått alle menneskene ut av bygningen.
Men det var ikke bare den føderale bygningen som ble offer for bomben. Hundre bygninger ble rammet. Ni bygninger måtte rives på grunn av store skader. Opptil ti km fra der bomben ble sprengt, ble vinduer knust. Den som vil skaffe seg grundig informasjon om ulykken, kan nå få det. Jon Hansen har nemlig skrevet bok. «Oklahoma Rescue» heter den.
Mer respekt for livet
Når vi spør ham om ulykken på noen måte har forandret livet hans, sier han at han respekterer livet mer.
-Jeg tror brannmenn, politi, leger osv. har mer respekt for livet enn en «vanlig person i en vanlig jobb.» Livet kan være over når som helst, som da denne bomben gikk av. Kan det skje i Oklahoma, kan det skje hvor som helst og når som helst, sier Hansen, som synes noe av det verste var at bomben var forårsaket av mennesker. Det var ikke en naturkatastrofe.
Jon og faren, Leroy, er vel bevisst sin norske arv. Leroys far var Frithof (Fred) Hansen, født år 1900 på Økern. Han emigrerte i 1917, men døde etter bare 15 år i USA.
Leroy Hansen kan fremdeles snakke litt norsk, mens Jon kan ikke, men han forstår en del. Leroy snakket norsk til han var 7-8 år gammel, fra da av overtok engelsken.
Leroy Hansen er oppvokst i nordstatene, men da han giftet seg med ei jente fra Oklahoma, flyttet de dit. Leroy var i flere år sjef for den offentlige sikkerhetstjenesten i byen. Jon, som var eldst av tre barna, var stadig sammen med brannmenn og politimenn, noe som gjorde at han selv ble brannmann, et yrke han nå har hatt i 25 år. Kona hans jobber som tv reporter, og var med og dekket bombeulykken.
Både Leroy og Jon er stolte av den norske arven. Leroy synes nordmennene har vært svært dyktige på mange områder. Han vil gjerne bringe den norske arven videre, så vel som den kristne arven.
Brannmenn og vikinger
Jon sammenligner brannmennene med vikingene hva mot og styrke angår. Selv har han et bilde av et vikingskip på kontoret. At mange vet at Leroy er norsk, er det ingen tvil om. Når folk møter ham, er det ofte de sier «Uffda». Dette uttrykket er blitt som et kjennemerke for norskamerikanerne, og de har til og med buttons (knapper) med det påskrevet.
Verken Leroy eller Jon har vært i Norge. Men de har rimelig god brevkontakt med slekta på farsiden i Oslo, men har til nå ikke hatt kontakt med slekta i Hallingdal og Valdres.
-Til neste år planlegger kona og jeg å besøke Norge, sier Leroy. Jon har ingen planer om noen tur, men han har hatt besøk av brannmenn fra Oslo brannvesen som kom til Oklahoma for å høre nærmere om bombeulykke og redningsaksjonen. Og informasjonen fikk de av en nordmann, ja, nettopp Jon Hansen.
Publisert: 05-05-2001
COMMENTS