Kopervik kirke er bygget i 1861, satt opp i tømmer og har en grunnflate på 360 m2. Forberedelser til 150 års jubileum neste år var godt i gang. Ingen skulle tro at kirken med direktevarsling til 110-sentralen, lokalisert 50 meter fra kirkevergekontoret og 300 meter fra brannstasjonen kunne brenne ned på dagtid!
Varsling
Kirken har brannvarslingsanlegg med direktevarsling til 110. Det var folk tilstede ved gravene utenfor kirken da alarmen startet på bygget, vedkommende så da opp i ren refleks og så umiddelbart at hele taket på nordsiden var dekket med et teppe av røyk som hun beskrev som ”slik dis som ligger på marken en tidlig morgen”.
Vedkommende ringte straks til 110 og varslet at det røyk fra tak i Kopervik kirke. Vår melding fra 110 var røykutvikling fra tak i Kopervik kirke og at det samtidig var mottatt en direktealarm. Da skjønte vi straks at dette var en reell brann og ikke en teknisk feil som det tidligere har vært på flere av kirkene i kommunen.
Utrykning
Kirken kunne ses fra brannstasjonen, og der kunne man se noe røyk fra kirketaket underveis i utrykningen. Overbefalet (OB) og underbrannmester (UBR) var på stedet allerede to minutter etter at alarmmelding var mottatt. Skjærslokkerenhet var med i førsteutrykningen. Ved ankomst var ansatte i kirken, samt tilfeldig forbispaserende, allerede i gang med å berge verdier. Overbefalet løp inn i kirken, her var det allerede mye røyk og bergingsarbeidet måtte avbrytes. OB fant ingen brann inne i kirkerommet, men mengder med røyk ble presset inn i søre vegg.
Underbrannmesteren startet umiddelbart med skjæreslokkerinnsats i yttervegg mot sør, der brannen var synlig. Det var en loddrett stripe i kledning som delvis var gjennombrent, og røyken så ut til å gå opp i taket. Skjærslokkeren så ut til å ha god virkning, røyken fra veggen ble straks hvit og det så ut som vi hadde fått slått brannen ned.
Det hadde gått fem minutter fra alarmering, og på dette tidspunkt ankom vakthavende brannmester (VBR). De første innsatsstyrker var også ankommet og hadde startet med utlegg,
OB og VBR sprang inn i kirken igjen og konstaterte at det fremdeles ikke var brann i kirkerommet, men det var tett gulbrun røyk.
Innsats
Neste trekk: Klokka 12.19 hadde vi røykdykkere inne på kaldloft for å sjekke. Eneste adkomst til dette er fra tårnet, gjennom en luke på 80 x 80cm i fjerde etasje. Røykdykkerne hadde en sti i 3 plankers bredde, ca en meter over innertak, å krype på. Noen meter inne meldte de om mye røyk, og de måtte gjøre retrett på grunn av stigende varme som de hadde altfor liten slagkraft til å takle. Brannen hadde fått utviklet seg, og tok seg raskt opp inne på det enorme kaldloftet.
Klokka 12.21 hadde vi folk på loftet, og vi så på røyken utenfra at brannen utvikler seg veldig raskt. Befaring på denne og andre lignende kirker i etterkant har vist seg å ha svært trekkfulle loft, etterisolert kun på innertaket og dekket med tjærepapp på hele flaten.
På dette tidspunket hadde vi 11 mann tilgjengelig som håndterte diverse utstyr, som stige for å gå på tak. Samtidig ble flere utlegg etablert og stigebil var i ferd med å komme på plass (det er trang adkomst på en sykkel- og gangsti ved siden av kirken).
Før vi kom oss på taket for å ta hull, utviklet brannen seg som en enorm gassbrenner fra hele taket. Skjærslokker ble brukt fra kurv i stigen, slokkespyd ble etablert i østre vegg og strålerør ble brukt inn luke i tårnet, men med altfor dårlig virkning. Det utviklet seg i dette øyeblikket til en håpløs kamp der flere strålerør var i bruk fra utsiden uten at vi kom til selve brannen.
En enorm røykutvikling, som dro seg nordover langs bakken, gjorde at berørte beboere i nærområdet ble varslet om å lukke dører, vinduer, ventiler og holde seg innendørs og eventuelt evakuere. Denne varslingen ble organisert av ambulansepersonellet på stedet.
Røykdykkere gikk igjen inn for å prøve begrense spredning til tårnet, noe som var vanskelig grunnet den intense brannen og strålevarmen fra kaldloftet og ut i tårnets fjerde etasje.
En sort sopp av brannrøyk kom plutselig ut av hovedinngangen/innsatsvegen og vi valgte å evakuere røykdykkerne så raskt som mulig ned fra fjerde etasje. I ettertid viste det seg at denne røyken mest sannsynlig kom fra antennelse av maling i kirkerommet, og ikke tårnet som først antatt.
Klokka 12.33 hadde vi 13 mann i arbeid og nabostasjonen Åkra var alarmert for å få tilgang på mer mannskap og utstyr. Klokka 12.46 var Åkra på plass med to mannskapsbiler og 11 mann.
Vi kunne ikke ta oss inn hovedinngang, fordi rundt bygget haglet skifer fra taket og vi jobbet nå fra avstand utenfra og fra sakristiet. Det ble tatt et hull med motorsag i tømmervegg, på sørsiden som var nedfallsfritt. Der kunne røykdykkere drive slokkearbeid i kirkerommet samtidig med at røykdykkere hadde tilgang til dør i sakristiet.
Klokka 13.25 hadde vi såpass kontroll på brannen at vi gikk inn i sakristiet og tok kirkesølvet ut av en safe.
Etter at taket var gjennombrent ble det i hovedsak en utvendig slokkeinnsats hvor mannskapene måtte trekke seg noe unna på grunn av rasfare. Fra to steder var det trygt å bevege seg inn til bygningen og fra der ble det fortsatt med innvendig slokking. Slokkingen i kirkeskip og sakristi gikk forholdsvis greit med de store ressursene vi hadde på stedet. Det som voldte oss størst problemer og førte til at innsatsen ble så langvarig var brannen under kobbertaket øverst i tårnet. Det ble sendt opp røykdykkere i et forsøk på å slokke dette, noe som ikke førte frem på grunn av vanskelig adkomst og fare for ras.
Det ble da sammen med politiet bestemt at vi skulle trekke oss tilbake og vente til det brant ut og falt ned. Til slutt ble det bestemt at vi ved hjelp av wire til lynavleder og vinsj skulle dra ned toppen av tårnet for å få fortgang i jobben, noe som gikk greit.
Etterslokking og opprydding pågikk til ca. klokka 21.30.
Spesielle farer
Farer ved denne brannen var store takflater som var tekket med skifer. Disse begynte veldig tidlig i brannforløpet å rase ned på innertak og det hersket tvil om hvor mye innertaket ville tåle av vekten.
Skifer haglet rundt bygget, noe som var til stor faren for våre mannskaper. En av våre mannskaper ble lettere skadet av en skifer i skulderen.
Vi fikk tidlig i innsatsen melding fra kirkevergen om at tårnet, ifølge en kontroll som nylig var utført av fagfolk, var i svært dårlig forfatning. Dette satte klare begrensinger til vårt arbeid i tårnet og arbeidet utenfor, da vi måtte holde god avstand på grunn av sammenrasingsfare. Vi ser i ettertid at disse opplysningene bremset oss i utførelse av innsatsen.
Brannårsak
Politiets etterforsking har avdekket at ugressfjerning med gassbrenner er årsak til brannen.
I dagene før brannen, og på selve branndagen, ble det benyttet gassbrenner til fjerning av ugress rundt kirken, også tett opptil kirkeveggen. Vannstokk på etterisolert vegg i sør har dessverre fått 2-3 cm klaring fra grunnmur med åpning direkte til tjærepapp.
Gassbrenneren ble brukt ved kirken så sent som en times tid før brannen ble oppdaget. Det er mest sannsynlig at det er da uhellet skjedde, men teknikerne kan heller ikke utelukke at det ble forårsaket dagen før.
Brannutvikling
Under og etter brannen har vi spekulert en del på hvordan denne brannen kunne utvikle seg så raskt og med en slik voldsom intensitet. Noen svar har vi fått etter at politiets etterforsking har avdekket antennelsestidspunktet, og vi har sett på hulrom og materialbruk ved etterisolering.
Tiden mellom antennelse og alarmering av brannen viser at brannen har fått utvikle seg over lengre tid i hulrom, (vegger og kaldloft) før den ble detektert av brannalarmanlegget – utløst detektor var på loft. Det er uklart hvorfor brannen ble detektert så sent i brannforløpet.
Veggen mot sør, der brannen startet var som nevnt etterisolert. Her var det brukt isolasjonsmatter som var innsydd i tjærepapp direkte på tømmeret, og over dette var det i tillegg lagt et ekstralag med tjærepapp. Utenpå dette var det lektet mellom stenderne som kledningen var spikret på. Dette medfører at det ble store hulrom og gode trekkforhold mellom kledning og tjærepapp.
Det var også etterisolert på kaldloftet. Her var det lagt isolasjonsmatter på hele innertaket og dette var igjen dekket med tjærepapp for å beskytte mot fuktighet.
Den utvidede bruken av tjærepapp forklarer brannens voldsomme intensitet og kraftige røykutvikling i startfasen.
Branninspektør John O. Gismervik og brannmester Jan Helge Johannessen,
Karmøy brann- og redningsvesen
Ressurser i innsats:
4 befal
32 mannskaper
3 mannskapsbiler
1 stigebil/mannskapsbil
1 tankbil
1 skjærslokkerbil
COMMENTS