Klokka 13.03 fikk Alarmsentral Brann Øst (ABØ) varsel om brann i lastebil nede i bunnen av tunnelen. Meldingen ble ringt inn fra annet kjøretøy. To minutter senere ble Søndre Follo Brannvesen IKS (SFB) utalarmert til hendelsen. Utrykning ble foretatt med mannskapsbil med utrykningsleder og tre røykdykkere og kommandobil med fagleder brann. Noen minutter senere rykket tankbil med to mannskaper ut.

I Søndre Follo brannvesen begynner vi etterhvert å bli vant til å kjøre på hendelser i denne tunnelen, som ofte viser seg kun å være røykutvikling fra bremser eller ødelagt turbo etc. Ved denne hendelsen opplyste ABØ med en gang at det skulle være brann i en polskregistrert semitrailer. Det var ikke observert noen form for farlig gods-merking på lastebilen. Meldingen fra ABØ var ganske klar og både utrykningsleder og fagleder brann skjønte tidlig at dette dreide seg om en ganske stor brann.
Vi ba med en gang om at Hurum brannvesen ble varslet i henhold til innsatsplanen og at de møtte opp på utsiden av tunnelen på Hurumsiden. ABØ starter arbeidet med å innhente informasjon fra VTS med en gang.

På vei til skadestedet ble det opprettet samband via nødnett med de andre nødetatene på Follo redning 1. I tillegg hadde fagleder brann og utrykningsleder samband med ABØ via Østfold Brann 0. Follo Brann 2 ble opprettet som aksjonssamband inne i tunnelen.
Vi ba via Follo redning 1 om at andre nødetater på vei til skadestedet avventet på utsiden av tunnelen til brannvesenet hadde fått oversikt over skadeomfanget inne. Dette er også i henhold til innsatsplan for tunnelen.

Slokking med CAFS
Klokka 13.16 var mannskapsbil fremme på skadestedet. Fagleder brann stoppet ved innkjøringen til tunnelen sammen med politi og helse. På dette tidspunktet var det full fyr i hele vogntoget. Flammene var kraftige og brannutviklingen ble vurdert som intens. Brannventilasjon, som er 50 prosent av maks effekt, var startet av VTS og denne sikret røykfri adgang til skadestedet fra Drøbaksiden. Det ble umiddelbart iverksatt slukking ved bruk av CAFS-slukkeskum. Vann ble etablert etter hvert, da vann er mer effektivt til nedkjøling av varme karosserideler og rammekonstruksjonen. I ettertid er vår konklusjonen at bruk av CAFS effektiviserte slokkingsarbeidet på en utrolig måte.

Brannen ble slått raskt ned og dette hindret etter vår mening store materielle skader på tunnelen.
Ved fremkomst var det usikkerhet rundt hva semitraileren var lastet med, og det ble utført fortløpende risikovurderinger av utrykningsleder om innsatsen burde stanses. Fører av semitrailer møtte brannvesenet, men det oppsto kommunikasjonssvikt da fører kun snakket polsk. Fører av semitrailer hadde tatt med seg transportdokumentene ut av førerhuset og etter noen minutter fikk utrykningsleder klarhet i at lasten besto av ca. 30 tonn papir.

Umiddelbart etter at slukking var iverksatt oppsto en rekke kraftige smell grunnet dekk og luftanker som eksploderer. Disse smellene var unormalt kraftige, og i begynnelsen skapte disse et visst usikkerhetsmoment. På nytt ble mannskapenes sikkerhet vurdert med konklusjon at slokkingsarbeidet fortsatte.
Etter ca 10 -15 minutter hadde røykdykkere slått brannen ned og kontrollert denne. Det ble da umiddelbart bedt om at ventilasjon ble satt opp til maks effekt. Dette for å raskest mulig få ut røyken og gjøre arbeidsforholdene lettere for røykdykkerne som søkte mot Hurum.

Klokka 13.24 ble det rekvirert ytterligere to tankbiler samt en mannskapsbil fra Nesodden brannstasjon. Samtidig ankom tankbil. Vanntilførsel ble besluttet tilført av tankbiler, da det ikke ble prioritert å bruke mannskapsressurser på å etablere slokkevann fra vannposter.

Røykdykkere startet søk
Det er kjent for de fleste at det mest kritiske stedet for bilister å oppholde seg ved brann i en tunnel, er mellom brannen og frem til den utgangen brannventilasjonen blåser. I dette tilfellet besto dette området av ca. 3,5 km med tett brannrøyk. Så fort brannen var kontrollert, frigjorde utrykningsleder to røykdykkere til søk etter eventuelle personer i den røykfylte delen av tunnelen. Røykdykkerne ble utstyrt med varmesøkende kamera og følgemasker, og startet søk etter personer til fots.
Det ble deretter meldt fra VTS at en person, som hadde jobbet i et teknisk rom, var savnet i dette området. I tillegg ble det meldt at det skulle stå to lastebiler i området og det var usikkert om sjåførene av disse hadde kommet seg ut. Etter hvert ble det også sendt inn røykdykkere fra Hurumsiden som startet søk mot brannstedet.

Sektorisering
Skadestedet hadde på dette tidspunktet “satt seg” og skadestedet var organisert i små sektorer. Sektor 1 hadde ansvaret for slukking, sektor 2 søkte i uavklart område mellom brannstedet og Hurumsiden og sektor 3 hadde ansvaret for vanntilførsel. I tillegg hadde Hurum brannvesen etablert seg ved evakueringstunnelen på Hurumsiden og Røyken brannvesen hadde etablert seg ved innkjøringa til tunnelen på Hurumsiden.

Etter hvert forsto man at det ville være vanskelig å slokke lasten, som besto av tettpakkede paller med papir, totalt 30 tonn. Derfor rekvirerte fagleder brann gravemaskin og hjullaster til å bistå med dette arbeidet.
Klokka 14.02 ankom en ny mannskapsbil fra SFB og nye røykdykkere ble satt inn i videre søk i tunnelen mot Hurumsiden. Disse røykdykkerne ble også utstyrt med varmesøkende kamera og følgemaske i tillegg til at de tok med seg ekstra pusteluft.

Etter hvert bekreftet VTS at den savnede personen ikke befant seg i tunnelen.
Røykdykkerne møtte etter hvert røykdykkerne fra Hurum og Røyken brannvesen, og først da ble det oppnådd god nok kommunikasjon mellom de to sidene. Sikten i tunnelen begynte da å bli såpass bra at vi kunne konkludere med at vi hadde kontroll på området mellom brannen og Hurumsiden. Det ble også bekreftet at begge sjåførene av lastebilene var kommet seg ut av usikker side. På dette tidspunktet ble det bedt om at ventilasjonen i tunnelen ble satt i normal drift for å skape et langt mer behagelig arbeidsforhold for videre etterslokk og berging av vraket.

Samband
Nødnett ble benyttet som aksjonssamband under hele hendelsen. Det ble opprettet en talegruppe som arbeidskanal inne i tunnelen, en talegruppe som kommunikasjonsledd mellom ABØ og skadestedet samt en talegruppe til samhandling mellom nødetatene.
Til tross for stort støynivå inne i tunnelen grunnet bruk av brannvifter, er hovedkonklusjonen at talekvaliteten var god. Røykdykkerne oppfattet talekvalitet på hjelmgarnityr som dårlig og ”grøtete” og det må gjøres et stykke arbeid her som sørger for at vi har det beste utstyret på markedet. Antagelig er det garnityret som er årsaken til denne dårlige kvaliteten og ikke selve terminalen.
Samhandling mellom nødetatene ble opprettet i felles redningsgruppe og dette fungerte utmerket.

Det oppfattes som et stort problem når to brannvesen ikke jobber i samme sambandsnett. Søndre Follo Brannvesen jobber i sin helhet på nødnett, mens Hurum og Røyken brannvesener jobber i gammelt analogt samband. Det var store problemer med å oppnå sambandskommunikasjon mellom disse brannvesen og det forsinket effekten på søksarbeidet mellom brannen og Hurumsiden noe. I tillegg skaper dette en del frustrasjon. Vi kunne ikke bekrefte at den røykfylte delen av tunnelen var fullstendig gjennomsøkt før våre egne røykdykkere fysisk hadde søkt igjennom hele lengden mot Hurum. Denne bekreftelsen ville kunne vært gjort på et langt tidligere tidspunkt ved bedre samband mot Hurum og Røyken.

Nok en gang ser vi at radiokommunikasjon er meget viktig for at vi skal kunne utføre en jobb 100 prosent, og igjen ser vi at dette må vi jobbe mer med. Med nødnett ligger teknikken til stede, og da gjenstår det bare å øve og lage planer for hvordan talegrupper kan benyttes på en mest mulig effektiv og oversiktlig måte.
Nødnett legger til rette for felleskommunikasjon mellom nødetatene og dette sikrer arbeidet for mannskapene, samtidig som man raskere oppnår bedre oversikt over ulykkesstedet. Denne delen av nødnettet anser vi som den største suksessfaktoren ved bruk av nødnett ved denne hendelsen.

Godt fornøyde
Etter en intern evaluering, er vi enige om at hendelsen fra brannvesenets side ble håndtert på en bra måte. Vi er spesielt godt fornøyd med hvor raskt vi ved hjelp av CAFS slo ned flammene på det overtente vogntoget.
Eget samband (nødnett) fungerte meget bra, men vi må planlegge for enkelte tilpasninger ved tunnelhendelser i fremtiden. Som beskrevet ovenfor, må det også gjøres et stykke arbeid på sambandssiden når man samarbeider med etater fra andre fylker, politidistrikter, 110-distrikter ol. Vi har å gjøre med totalt seks fagsentraler (operasjonssentraler) ved en hendelse. Fra brann sin side, er det i skrivende stund allerede planlagt møte hvor disse tingene har høy prioritet.

Johan Stokkeland, varabrannsjef/fagleder brann og
brannmester/utrykningsleder Knut Halvorsen
Søndre Follo Brannvesen IKS

Fakta om tunnelen:
Oslofjordtunnelen er en undersjøisk tunnel mellom Drøbak i Akershus fylke og Hurum i Buskerud fylke. Tunnelen er ca. 7,3 km. lang, og største stigning i tunnelen er 7 prosent. Oslofjordtunnelen har ett løp med et kjørefelt i hver retning i bunnen, og et ekstra krabbefelt i stigningene. Fartsgrensen i tunnelen er 80 km/t.
I innsatsplan for tunnelen er det definert at all innsats ved ulykke/brann skal foregå fra Drøbaks siden. Brannventilasjon er således styrt fra Drøbak mot Hurum. Tunnelen har god videodekning.