Etter et lengre maratonløp av en kamp mot byråkratiet, kunne vi i slutten av juli finne frem skrujernet og montere skiltplater med registreringsnummer HZ 28192 på ny brannbil ved Lesjaskog brannstasjon. Sammen med nylig anskaffet redningsbil og tankbil fremstår nå stasjonen med et innhold som er betydelig oppgradert og tilpasset lokale forhold og utfordringer.
I etterkant er det betimelig å reflektere litt rundt problemene som oppsto rundt registreringen og hva som kunne vært gjort annerledes. Etter oppfordring fra Brannmannens redaksjon deler vi kortfattet våre erfaringer med leserne og håper andre kan dra nytte av dette.

Dokumentasjon av chassis
Hovedpersonen i historien er en islandsk demokjørt amerikansk Ford F-450, førstegang registrert i 2007 og importert til Norge i 2008. Første stopp i Norge var Lesja og vi likte godt det som ble demonstrert. Vi var da ute etter en bil under 7500 kg (på grunn av førerkortkrav), firehjulsdrift (på grunn av lokale kjøreforhold), lav pris, høy lastekapasitet i forhold til motorkraft, One-Seven skumslokkesystem (høy slokkekapasitet osv.), m.m.
Teknisk kravspesifikasjon ble utarbeidet og anbud utlyst etter lov om offentlige anskaffelser. Leverandør av demobilen fikk anbudet og bilen ble deretter tilpasset våre behov blant annet med flyttbar vinsj (foran/bak), innebygd strømaggregat, lysmast med Powermoon samt to røykdykkerstoler i tillegg til opplegg for sjåfør. Det er tilstrekkelig skapplass med fiffige løsninger. Deretter ble bilen fremstilt for registrering.
Problemene vedrørende registrering av bilen er knyttet til krav til dokumentasjon av chassis. Bilen ble fremstilt for registrering i august i 2009 ved den lokale vegstasjonen sammen med identisk dokumentasjon brukt da Østre-Toten brannvesen registrerte sin bil for noen år tilbake. Brukt importert bil skal etter kjøretøyforskriften registreres etter de krav som gjaldt på det tidspunktet bilen ble produsert. Etter nesten ett år frem og tilbake, kan en enkelt sagt si at nøkkelen til suksess ligger i et par ord på ett papir og datostempling på et annet.

En umulig oppgave
Likhetserklæring er et dokument der noen går god for at bilen er det den er i forhold til de europeiske krav som var gjeldende da bilen ble produsert. Den originale likhetserklæringen utstedt av Ford Motor Norge (heleid datterselskap av Ford Motor Company USA) stadfester at ”….ovennevnte kjøretøy som produsert av Ford Motor Company hvis testet vil tilfredstille norske krav i henhold til «Kjøretøyforskriften» ….”. Her er ankepunktet ”hvis testet”. Det ble reist tvil om bilen var testet og derfor stilt krav om komplett underlagsdokumentasjon fra Ford i USA – en tilnærmet umulig oppgave å imøtekomme.
Etter klage inn i vegdirektoratet ble det fremlagt ny likhetserklæring med ordlyden ”…. ovennevnte kjøretøy som produsert av Ford Motor Company vil tilfredsstille norske krav i henhold til ”Kjøretøyforskriften”….”. Denne ordlyden ble akseptert.
Her skulle saken vært i orden, men nei. På tampen av prosessen, og som et nytt moment i saken, ble det reist tvil om Ford Motor Norge sin representant sine signaturrettigheter. Fremlagte attest fra 2000 var for gammel og ny attestasjon måtte fremskaffes fra USA. Det interessante med dette momentet er at vedkommende har uttalt seg om amerikanske biler siden 1994 og ved mange anledninger på vegne av vegdirektoratet, uten at det tidligere har vært reist tvil om signaturrettigheter. Heldigvis gikk dette raskt i orden og bilen fikk sine skilter.

Risikobefengt å importere
Er det så mulig å importere amerikanske biler til bruk for brannvesen i Norge? Slik regelverket praktiseres i dag er svaret et særs risikobefengt kanskje og vil uansett fordre en grundig og arbeidskrevende prosess innledningsvis. En må fremlegge og få aksept for all påkrevd dokumentasjon i forkant før en starter prosessen med å importere og bygge om. Denne aksepten er det vegdirektoratet som kan gi og da som unntak fra kjøretøyforskriften. Videre bør en få aksept for å kunne fremstille bilen til visning ved en vegstasjon som har erfaring med amerikanske biler, slik at en slipper diskusjon om tekniske forhold opp mot kjøretøyforskriftens krav.
Amerikanske biler er etter vårt syn et særdeles godt utgangspunkt for brannpåbygg og vi synes vi har fått veldig mye for pengene. Skulle det finnes europeiske chassis med tilsvarende kapasiteter tar vi gjerne imot tilbakemelding om det. Vi involverte oss for mye i registreringsprosessen sett ut fra kontraktens innhold, men mener i etterkant vi fikk uttelling for innsatsen og vi er i dag veldig godt fornøyd.

Tilslutt benytter jeg anledningen til å ønske alle lesere av dette eminente fagblad en riktig god jul.

Åge Tøndevoldshagen, brannsjef
Lesja og Dovre brannvesen