Brann og redningsberedskapen på North Cape Airport

Flyplassen

Flyplassen, som ble anlagt av tyskerne under den 2. verdenskrigen. Kan ta imot alle flytyper og er inndelt i en sivil og en militær del.
Den sivile delen som er representert ved den internasjonale charterflyplassen med det turistvennlige navnet ”North Cape Airport” tar imot turister fra alle verden hjørner. Flyplassen er også viktig for eksport av varer som for eksempel fersk laks.
Beliggenheten i seg selv understreker viktigheten av den militære delen av flyplassen, Banak Flystasjon. Hyppige avganger med for eksempel Orion fly og Sea King helikoptrene til 330 skvadronen har opp gjennom årene blitt en del av hverdagen til kommunens beboere.

Beredskap på anbud

Store militære installasjoner har alltid spilt en viktig rolle for kommunene og man drar nytte av hverandre på ulike måter. Ikke minst har beredskapen ved Banak flystasjon fra begynnelsen av 60 årene sørget for brann og redningsberedskapen i kommunen. Med kasernert mannskap overgikk denne beredskapen alle dimensjoneringsforskrifter for en kommune med 4500 innbyggere.
Det faktum at kommunen med den samme dimensjoneringsforskriften til grunn har valgt å legge tjenesten ut på anbud skaper naturlig nok en del uroligheter men langt ifra noen panikksituasjon blant beredskapens ansatte.

Seksjonssjef Kristoffer Gabrielsen som har en solid og variert yrkesmessig bakgrunn har gode argumenter for at nettopp de skal stå for beredskapen i kommunen og sier; ” Vi har profesjonelle mannskaper som er kasernert store deler av døgnet, mens kommunen i hovedsak satser på deltidmannskaper. Dette betyr en bedre branntjeneste for hele kommunen for en rimelig penge. Samfunnsøkonomisk må det være bedre å ha en felles branntjeneste isteden for å bygge opp tjenestene uavhengig av hverandre i en så liten kommune folketallmessig sett.”
Gabrielsen uttaler at et eventuelt anbudstap når kommunestyret tar saken opp på høstparten neppe får noen konsekvenser for dem. Det kommunale brannvesen blir uansett utfall en fremtidig samarbeidspartner for oss sier Gabrielsen.

Beredskapen

Beredskapen på Banak består i dag av 20 mann på brannvakta, samt to mann på verksted pluss seksjonslederen. I tillegg har seksjonen tre renholdere og tre på vedlikeholdsiden bygg/parkering etc. Vaktordningen består av fire vaktlag a` fem mann med døgntjeneste om vinteren og beredskap utenom lufthavnas åpningstid om sommeren. Beredskapen går innunder ICAO (International Civil Aviation Organization) kategori 6. Dette er strenge bestemmelser som skal ivareta flysikkerheten og som blant annet medfører at det blir innkalt ekstramannskaper dersom beredskapen må utenfor flystasjonens område for å utføre redningsarbeid. Den samme kategorien bestemmer også brannbilenes tømmekapasitet og et minsteantall på 4 kasernerte mannskaper.

Til tross for gode forberedelser og tiltak setter også bestemmelsene grenser for hvor langt fra basen beredskapen kan operere. Kommunen en stor, med mye utmark og derfor rykker de ut til husbrann, ulykker og skog/lyngbranner som ligger nær vei.
En god samarbeidspartner er 330 skvadronen som er stasjonert på Banak. Ved hjelp av denne kan beredskapen hurtig ta seg fram til et skadested med for eksempel frigjøringsverktøy.
Beredskapen utfører ikke brannforebyggende arbeid og har heller ikke beredskap for akutt forurensning. Når det gjelder redningsinnsatser til sjøs så ser de i dag på mulige løsninger. 

Vi stilte seksjonssjefen følgende spørsmål;

Hvordan ser du på den materielle situasjonen i dag? 
Noe av utstyret/bilparken er gammelt og nedslitt. Brannbilene er i forholdsvis god stand.

Hvordan ser du på utdanningssituasjonen for Avinors brannmannskaper? 
Denne er ganske god. Siden man opererer med obligatoriske kurs og oppfrikning, er det pr idag ingen problemer å skaffe økonomiske midler til dette. Kapasiteten på vårt skolesenter er rimelig god.

Kan dere tilby andre tjenester til kommunen bortsett fra det rent beredskapsmessige, som: brannvernopplæring, brannverninformasjon osv? 
Vi ligger i startgropa for å få dette til, bla annet jobber vi med et røykdykkerhus i samarbeid med Porsanger kommune. Vi håper på sikt å bli godkjent av brannskolen som egen øvingsstasjon i denne forbindelse.

Hvordan ser du på at det skal etableres et treningssenter på Tjeldsund? 
Dette vil redusere våre reiseutgifter. I dag må våre mannskaper helt til Gardermoen. Det er vel heller ikke tvil om at et samvirke med brannskolen vil skape et større fagmiljø, noe som kommer oss tilgode.
Hva med intern-kontroll og kvalitetssikring?   
Vi har et oppegående internkontrollsystem. Alle avvik blir meldt inn og tatt action på. Hovedtyngden er lagt på det forebyggende plan.
Hva er deres største utfordring i dag? Kombinasjonen med brøytetjeneste/branntjeneste. Krever god planlegging.

”Brannmannen takker for et hyggelig opphold og for at vi fikk overvære øvelsen som viste beredskapens effektivitet.

Kjøretøyoversikt:

Publisert: 03-07-2003