Selv om diskusjonen rundt brannsikring av asylmottak har vært et ”hett” tema i brannmiljøet i lang tid, skal jeg la det temaet ligge denne gangen. Det er imidlertid et faktum at vi har hatt flere mindre branner i dette mottaket de senere år. Den hittil største inntraff om morgenen 16. august i år.
Like før kl. 08.00 ble jeg på utsiden av stasjonen kontaktet av en polititjenestemann som sa at det antagelig var brann på mottaket. Vi hadde ennå ikke fått noen alarm om dette fra 110-sentralen i Hammerfest. En av mannskapene forsøkte å komme i kontakt med mottaket, de andre begynte å gjøre seg klar til utrykning. Like etterpå får vi alarmen fra 110-sentralen. Alle mannskaper blir bedt om å møte.
Vadsø brannvesen har to mann i kasernert vakt. Siden vi har vaktskifte kl. 08.00, var fire mann raskt klare til innsats.
Kl. 08.03 var jeg framme ved brannstedet. På byggets vestside, ved hovedinngangen, var det en del røyk. Mange av beboerne var samlet i dette området. Det så likevel ut som om mesteparten av røykutviklingen kom fra motsatt side av bygget. Jeg kjørte derfor direkte dit.
Her var det ikke tvil om hvor røyken kom fra! Her sto flammene 1 – 1,5 meter ut av et vindu i 1. etasje. Disse flammene rakk helt opp forbi 2. etasje og inn i takkonstruksjonen via luftespaltene under raftet. Her hadde de fått ”godt tak”. Dette ville bli en utfordring for oss siden vi ikke har noe høydemateriell disponibelt, bortsett fra våre egne stiger.
Denne dagen var det ca. 85 beboere i bygget. Meldingen fra 110-sentralen var at alle var kommet seg ut av bygget. Ved ankomst så vi likevel personer inne i bygget, både i 1. og 2. etasje. Ved tidligere branner har vi opplevd at evakuerte personer kommer inn igjen i bygningen. Det er mulig at det er det som har skjedd denne gangen også.
Vår største og første utfordring lå derfor i å sørge for å få alle ut av bygget. Vi hadde ikke så mange mannskaper tilgjengelig, så nesten alle ble i første omgang øremerket oppgaven med å få bygget tømt for folk.
Vår førsteutrykningsbil, brannbil 02, ble beordret til østsiden av bygget. Her ble det gjort klart til røykdykkerinnsats i 2. etasje samtidig som brannen i initialrommet ble dempet fra utsiden ved hjelp av ”høyttrykksslangen” på 02. Brannbil 05 ble beordret til byggets vestside. Her oppdaget man at det var mulig å gjennomsøke 2. etasje raskere enn fra østsiden. Det ble derfor gjort slik. Her ble 10 – 15 personer, som var opptatt av å sikre personlige eiendeler/dokumenter, beordret ut av bygget. Motvillig lot de seg evakuere. Evakueringen av disse ble gjort ved hjelp av stige fra balkong i 2. etasje. Røykdykkerne på østsiden konsentrerte seg nå om 1. etasje.
Fikk kontroll
Når vi var sikre på at det ikke var flere personer inne i bygningen, kunne vi konsentrere oss om brannspredningen i takkonstruksjonen. Vi hadde allerede bedt om hjelp av det lokale Kraftlagets liftbil, samt en mindre lift, og ved hjelp av disse kunne vi få tilstrekkelig personell og utstyr opp på taket. Røykutviklingen var en periode så stor at vi fryktet at brannen skulle spre seg til andre deler av bygget. Det så med andre ord mørkt ut.
Bruk av flere strålerør rettet mot luftespaltene i raftet hadde dempet brannen en del. Når vi så fikk åpnet taket på strategiske plasser, fikk vi etter hvert kontroll også på denne delen av brannen.
Vi hadde også fått hjelp av Sivilforsvarets FIG-gruppe, som hadde gjort klart et slangeutlegg fra sjøen nedenfor brannstedet. Dette fikk vi ikke bruk for siden vi fikk kontroll på brannen i taket.
Ca. kl. 10.45 kunne vi konstatere at det hele tross alt hadde gått noenlunde bra. Selv om de bygningsmessige skadene var store, var det bare noen mindre personskader; en hadde skadet foten etter å ha hoppet fra 2. etasje, en hadde pustet inn røyk når han prøvde å hjelpe de andre beboerne ut, samt noen andre mindre skader. Det kunne fort ha blitt et mye verre utfall av det hele.
Beboerne ble samlet på byens samfunnshus, hvor det ble gitt orientering om hvordan de skulle forholde seg videre.
Avslutningsvis kan det nevnes at vårt samarbeid med det stedlige politi er meget godt, så også i dette tilfelle. Men på grunn av innskrenkninger innen etaten hender det ofte at vi som brannfolk må gjøre en del av politiets oppgaver. I dette tilfellet gjaldt det å holde beboerne unna brannstedet. På en såpass stor brann som dette trenger vi alle våre mannskaper til egne oppgaver. Når vi må bruke en god del av våre ressurser på dette, hemmer det vår egentlige oppgave.
Vi vil til slutt takke alle som viste velvilje og hjalp til under slokkingen.
COMMENTS