Utover kvelden økte intensiteten på nedbøren, og meldingene om oversvømmelser begynte å strømme på. Ledelsen i Bergen Brannvesen var forutseende og begynte tidlig å innkalle ekstramannskaper for hjelp. Kummer tettet seg, det lekket inn i hus og fundamentene på enkelte bygningen begynte å ”vakle”. Dette begynte å ligne på tilstander som en er vant med skjer i helt andre land enn Norge.
Jordraset
En av Bergens syv brannstasjoner – Fana stasjon, kjørte som alle andre fra det ene oppdraget til neste. Ca. ved kl.02.00-tiden natt til onsdag 14. september stoppet Bil 3 – Fana, på busstoppet og ringte Alarmsentral brann Hordaland for nytt oppdrag. Under samtalen kom meldingen om jordras i Hatlestad Terrasse. Bil 3 med fire mann var ca. 700 meter fra rasstedet. Synet som møtte dem var lite hyggelig. Det var store trær, jord og steinmasser som var kommet ned over veibanen og inn i husrekken i Hatlestad Terrasse fra og med nr. 40 til og med nr. 48. Jordmassene stod inntil to meter oppetter husveggene.
Vakthavende brannmester Carl Robert Tvedt fikk det ekstra vanskelig da han selv hadde bodd i nr. 46 i 12 år, og kjente de fleste av beboerne.
Det ble fort klart at flere personer var levende begravd, og de klarte ikke å komme seg ut av jordmassene ved egen hjelp.
Brannmesterens første disposisjon var å gi ordre om å evakuere beboere til sikkert område, og selv begynte han å løpe gjennom de rasrammede husene på leting etter overlevende. Den første han møtte var en far som fortalte at konen og et barn lå begravd under jordmassene på soverommet. Samtidig ble det fortalt fra nabohuset (det han selv hadde bodd i) at foreldrene der var savnet, og soverommet var fylt med jord.
Brannmesteren anmodet Alarmsentralen om å sende alt tilgjengelig mannskap til ulykkestedet.
Store styrker ble satt inn i redningsarbeidet, deriblant 40 mann fra brannvesenet inkludert nabobrannvesenet i Os kommune, 50 i reserve fra Sivilforsvaret samt en mengde mannskaper fra politi, helse, Forsvaret og frivillige.
Vanskelig redningsarbeid
Redningsmannskaper ble umiddelbart satt i arbeid for å grave etter de savnede. Det var vanskelige forhold og det ble til dels gravd med bare hender. Vann- og jordmassene trykket mot husveggene og der kom stadig småras mot husene. I denne fasen var der fire savnede – to i nr. 44 og 2 i nr. 46. Først ble der funnet en 27 år gammel dame under massene i nr. 44 og der ble startet gjenoppliving, men dessverre så døde hun på sykehuset senere. Etter enda en stund ble datteren, en fire år gammel jente funnet bevisstløs. I skrivende stund er tilstanden hennes fremdeles kritisk.
En mann ble funnet ved bevissthet og gravd frem i nr. 46 og han kunne fortelle at konen hadde lagt i sengen ved siden av ham. Konen ble funnet død senere på morgenen.
Situasjonen ble da vurdert så farlig at mannskapene fikk ordre om å trekke seg ut av området. Deretter ble innsatsen omdirigert slik at kun små grupper på fem mannskaper fikk gå inn i området om gangen. Politiet satte inn lavinehunder i søket.
Godt samarbeid
Brannmester Tvedt fikk et veldigt spesielt oppdrag denne natten, og presiserer det gode samarbeidet mellom alle involverte på ulykkesstedet. Selv trekker han frem risikoen ved arbeidet i et slikt rasområde med tanke på sikkerheten for redningsmannskapene. Veien var tildels stengt i tre uker etter ulykken på grunn av fare for nye ras.
Som han selv sier så kan han ikke fri seg fra tankene på at han og familien har bodd i det verst rammede huset i 12 år.
Geologer foreslår riving av 12 hus i området på grunn av fremtidig rasfare. To personer døde og åtte ble skadet i ulykken.
COMMENTS