Mandheimen, som opprinnelig var et ungkarspensjonat for industriarbeidere ved Norsk Hydro, sto ferdig bygget i 1916. Det 2400 kvadratmeter store murbygget med sine fire etasjer, loft og mansardtak har siden 2015 stått på UNESCOs verdensarvliste som del av verdensarvområdet Rjukan-Notodden industriarv og har i de siste årene fungert som et statlig asylmottak.
Automatisk brannalarm
En automatisk brannalarm fra Mandheimen kommer ikke som en overraskelse, selv om det har blitt lang færre alarmer den senere tid, sier Gjermund Geirsta i Tinn brannvesen som tar imot Brannmannens utsendte. Vi sendte rutinemessig ut fem mann inklusive befalsvakten.
Mannskapene med utrykningsleder Roger Martinsen i spissen kunne ved framkomst raskt konstatere at årsaken til alarmen denne gangen hverken var falsk eller tørrkokt kjele. Martinsen meldte over sambandet at det var røykutvikling fra fjerde etasje og at to av beboerne hadde gjort et slokningsforsøk med pulverapparat.
Brannsjef Ken Drager, som var befalsvakt, hørte dette på vei fram og besluttet øyeblikkelig å slå full alarm få minutter etter at han selv ankom Mandheimen. Dette innebar at alle mannskaper i Tinn brannvesen ble varslet inklusive Tinn Austbygd og Notodden med høydemateriell.
Finner ikke brannen
Frustrasjonen var stor blant mannskapene da de i den første tiden så røyk, men ikke kunne finne ilden. Ved hjelp av IR-kamera kunne de registrere ca. 30 grader på innsiden av nærmeste rom og ca. 250 grader på blikktaket på mansardtaket på utsiden. Det var absolutt ingen røyk på dette tidspunktet inne i bygget og det var tydelig at varmen gjemte seg i store hulrom i konstruksjonen. Det faktum at Tinn brannvesen ikke er utstyrt med lift/stigebil gjorde at de ikke hadde noen mulighet til å iverksette tiltak fra utsiden før de fikk støtte fra Notodden brannvesen. Ved hjelp av vifte ble deler av objektet trykksatt og røykdykkere skar seg inn i konstruksjonen med motorsag fra innsiden av nærmeste rom, men uten å finne varmen.
Fokus på evakuering
Evakueringen av de 46 beboerne på mottaket gikk greit, sier brannsjef Ken Drager. Det virket som at alle skjønte alvoret, men det var et par stykker som nærmest måtte dras ut med makt.
Mandheimen asylmottak er ikke døgnbetjent, men mottaksleder Jorun Kårvand var tidlig på skadestedet og viste seg å bli en viktig ressurs med hensyn til evakueringen og objektet.
– Hun hadde imponerende god kontroll på hvilke av beboerne som overnattet og over de som hadde permisjon. Dette var til uvurderlig hjelp med hensyn til kontrollen over evakueringen, sier Drager.
Ytterligere ressurser
Ken Drager, som var framme på skadestedet etter kort tid, observerte åpen varme fra en ventilasjonsluke i mansardtaket i fjerde etasje. - Det ble tidlig klart for meg at dette kunne utvikle seg til noe stort og ressurskrevende, sier Drager. I samråd med politi og helse, som tidlig var på plass på skadestedet og beredskapsleder Finn-Arild Bystrøm i Tinn kommune, ble Sivilforsvaret og Røde Kors rekvirert samt en lift og RVR-bil fra Kongsberg brann og redning.
Omorganisering
Gjermund Geirsta hadde i utgangspunktet fri, men responderte øyeblikkelig på utvarslingen.
- Jeg lyttet intenst på sambandet på veien fram og forsøkte å danne meg et bilde av situasjonen, sier Geirsta. Ved min framkomst etter ca. 20 minutter tok jeg over rollen som utrykningsleder, men hadde en ekkel følelse av å være på etterskudd.
– Vi visste at hele bygget med unntak av loftet var sprinklet, men det var også tydelig at varmen hovedsakelig gjemte seg i et virvar av hulrom i konstruksjonen. Da varmen sto opp fra to luftetårn. Med loftet og deler av fjerde etasje i full fyr i tillegg til at et voldsomt gnistregn spredte seg over nærliggende trehusbebyggelse, var vi ikke i tvil om at vi måtte omorganisere skadestedet og endre fokus. sier Geirsta.
Skadestedet ble sektorisert etter funksjoner og oppgaver og mannskap og materiell ble beordret flyttet.
Mål med innsats
Til dels kraftige vindkast tok med seg gnister og større brennende nedfall over et stort område med bolighus og vi anså faren for spredning veldig stor, sier Geirsta. Vi besluttet å sette store ressurser inn i arbeidet for å hindre dette og mål med innsats ble at brannen ikke skulle spre seg og utvikle seg til en bybrann.
- Med Lærdalsbrannen friskt i minne anså vi faren for spredning som veldig stor og det ble samtidig rekvirert to gravemaskiner og en hjullaster fra teknisk etat og en lokal entreprenør.
Samtidig med at det ble utplassert to vannkanoner til bruk mot brannen kartla vi det området som vi anså som mest utsatt, sier Geirsta.
Når arkitektene tegnet Rjukan i sin tid var de tydeligvis oppmerksomme på faren for bybrann og tegnet derfor inn definerte branngater i bybildet. Nærmeste slik branngate var Jernbaneveien som ligger ca. 150 meter fra skadestedet.
– Vi kunne se at en jevn strøm av gnister nådde Jernbaneveien og vi satt denne som en begrensningslinje. Samtidig vurderte vi fortløpende om vi skulle ta gravemaskiner i bruk for å lage branngater selv dersom situasjonen skulle komme ut av kontroll, fortsetter Geirsta.
Politiet fikk ansvaret for å evakuere alle beboere i truet område samtidig som man konsentrerte seg om å hindre spredning. Streifvakter fra blant annet Røde Kors fikk oppgaven med å patruljere området utenfor begrensningslinjene for å sikre at ikke flyvende gnister antente brennbart materiale.
- Av og til slo flammene, grunnet vindforholdene, nesten ned til bakken og på et tidspunkt var jeg sikker på at vi ville miste de nærmeste bolighusene, sier Geirsta.
Sikring av verdier
Hovedoppgaven til Sivilforsvaret var å sørge for av høydemateriellet hadde tilstrekkelig slokkevann, sier Geirsta. Det var nå i hovedsak de to liftene fra Notodden og Kongsberg som besørget slokking av selve brannen.
Parallelt med dette iverksatte Kongsberg RVR-tiltak inne i bygget og sørget blant annet for å lede så mye slokkevann som mulig ut av bygget. Det ble også gjort tiltak for å hindre spredning til kontordelen der det i følge mottakslederen var store verdier. Likeledes ble et kommunalt arkiv i kjelleren sikret.
Mandheimen asylmottak er et objekt vi har besøkt ved gjentatte anledninger og av ulike årsaker, sier Ken Drager. En periode hadde vi svært mange automatiske brannalarmer fra stedet stort sett grunnet en generell dårlig forståelse om brannsikkerhet fra beboernes side. Dette har blitt tatt tak i ved blant annet å sørge for at en alarm lyder i bygget når noen åpner lokket til de manuelle melderne. Det er ingen som liker å bli forstyrret av høye lyder og måtte evakuere bygget på grunn av en falsk brannmelding. Dette tror vi også har ført til at den indre justisen blant beboerne sørget for langt færre falske meldinger.
Det er også blitt montert komfyrvakter og bevegelsessensorer på kjøkkenet som registrerer om det er folk tilstede etter at komfyren er påslått.
– Vi har også laget en innsatsplan etter brannskolens modell av objektet. Videre har vi kommer fram til at brannsentralen må låses inn/sperres av slik at ikke beboere finner på å trykke på knappene, noe vi har opplevd ved flere anledninger.
- Sprinkling av alle etasjer bortsett fra loft var i utgangspunktet et kompenserende tiltak for dårlige dører innvendig i objektet. Loftet var tomt, avlåst og ikke i bruk. Mottaket har også hatt et mye større fokus på brannverninformasjon og øvelser i den senere tid, sier Drager.
Hva gikk bra og hva kunne vært gjort annerledes?
Først og fremst er jeg svært fornøyd med at ingen ble skadet eller omkom og at vi nådde målsetningen med å hindre spredning og en potensiell bybrann, sier brannsjef Ken Drager. Jeg er imponert og veldig fornøyd med innsatsen til alle mannskaper og ikke minst støtten jeg fikk i ILKO.
I den forbindelse trekker Drager spesielt fram innsatsleder i politiet Bjørn Olav Eilifstjønn, som var en enorm ressurs og lederstøtte gjennom hele hendelsen.
At Lærdalsbrannen har skjedd har gjort at vi i denne hendelsen var proaktive med varsling av ressurser noe vi også er fornøyd med. Det er også all mulig grunn til å være fornøyd med innsatsen kommunen og privatpersoner gjorde med hensyn til å ivareta velferden til de evakuerte, sier Drager.
Forbedringspunkter
– Med hensyn til forbedringspunkter så har jeg fått tilbakemelding fra politiet at de savnet oss i BAPS den første tiden og Røde Kors savnet bedre informasjon ved deres framkomst som, hva er status, hva har skjedd, tiltak etc.
– Jeg har også i etterkant innsett at jeg kunne hatt bedre struktur på faste møtetider med lederne for våre samarbeidspartnere.
– Med hensyn til utholdenhet så ser jeg også forbedringspunkter. Jeg burde ha innkalt flere mannskaper fra andre brannvesen slik at mannskapene kunne blitt byttet ut tidligere. Selv om ingen klaget er det ingen tvil om at syv til åtte timer på et skadested midt på vinteren er for lenge. Brannmannskapene var i innsats i 12 timer, avslutter Drager.
Utrykningsleder Gjermund Geirsta mener at det ble alt for mye snakk på røykdykkersambandet og at dette er et område de må vurdere nye rutiner på.
Publisert: 20-02-2017
COMMENTS