Bombegruppen

HomeCBRNE

Bombegruppen

Topp motivasjon og et allsidig erfaringsgrunnlag fra ulike politiavdelinger er et godt utgangspunkt for en stillingssøknad til Politiets Bombegruppe, men bare som en begynnelse. Tjenesten krever så mye mer enn dette.

Etter ulike navnendringer og organiseringsformer så Oslo Politidistrikts Bombegruppe slik vi kjenner den i dag, dagens lys i 1997. Siden beredskapstroppen i 1978 etablerte en sprengningsgruppe under navnet ”Eksplosiv Søk og Ryddegruppe” har tjenesten utviklet seg til en spesialenhet med en organisasjonsmodell som har vakt oppsikt i utlandet.

Organisering
Bombegruppen som har et landsdekkende bistandsansvar innen sitt fagområde og har en 24-timers beredskap er administrativt underlagt Hundetjenesten og holder til i egnede lokaler sentralt i Oslo. Gruppen består i dag av en politioverbetjent, en politiførstebetjent samt ni bombe/sprengstoffekvipasjer.
En av årsakene til at utenlandske politikollegaer ikke bare er interessert i den Norske organisasjonsmodellen, men faktisk adopterer den er at Bombegruppen har slått to i utgangspunktet ulike tjenester sammen til en. Tradisjonelt så søker en hundeekvipasje seg fram til sprengstoffet før en bombeteknikker kan slippe til for å gjøre jobben sin. At en tjenestemann/kvinne kan utføre begge disse oppgavene har ikke bare effektivisert tjenesten, men også gjort at kravene til de utførende er betraktelig hevet. Gruppen har en enestående avtale med SAS som gjør at de ved utrykning rundt om i landet nærmest kan kjøre rett om bord i flyet med et utstyret de trenger. Ved utrykning i Oslo Politidistrikt skal de senest være på skadestedet to timer etter at signalet er gått, men faktum er at de hittil ikke har brukt over en time.  

Høye krav
Søkere til Bombegruppen som i utgangspunktet må kunne vise til tilfredsstillende resultat fra relevante fag på Politihøgskolen må være psykisk skikket, ha vist lojalitet og samarbeidsevne og være kjent med hva tjenesten innebærer av risiko. De må fortrinnsvis ha erfaring fra både operativ ordens- og etterforskningstjeneste og minimum tre til fem års tjeneste fra politihundarbeid. I og med at gruppen ved anmodning bistår alle landets Politidistrikt er det også viktig at det kan utvises stor grad av selvstendighet under tjenestereiser.
Bombehundene blir kvalitetssikret fire ganger i året og som teknikere blir mannskapene kvalitetssikret to ganger i året. I tillegg er hundeekvipasjen inne til en regodkjenning på Politihøgskolen hvert andre år.

Utdannelse/trening
Mannskapene, som i har i utgangspunktet har felles utdannelse både på den tekniske og hundefaglige siden må gjennomføre og bestå den teoretiske delen av det militære sprengningssertifikatet før de kan starte på en treukers intern grunnutdannelse. Foruten bestått eksamen for grunnkurset og det militære sprengningssertifikatet må elevene også ha bestått prøven for Sivilt Sprengningssertifikat og Røntgeneksamen. Et en ukers CBRN-kurs (Chemical, Biological, Radiological, and Nuclear) inngår også i kurset.
Tjenesten setter også store krav til kontinuerlige øvelser og oppdateringer. Å trene en bombehund er tidkrevende i seg selv og i tillegg må mannskapene holde seg faglig oppdatert.

Samarbeid over landegrensene
Gruppen samarbeider med flere internasjonale organisasjoner over hele verden gjennom medlemskap i IABTI (International Association of Bomb Technicans and Investigators) og World EOD Foundation. 
Samarbeidet er spesielt godt og nært mellom de Nordiske landene og foruten å delta på hverandres kurs, øvelser og seminarer bistår bombegruppene hverandre under reelle oppdrag. Mange av oppgavene som Bombegruppen utfører er meget tidkrevende og krever ofte store ressurser som for eksempel adgangskontroller og klareringssøk før statsbesøk, større idrettsarrangement eller tilsvarende hendelser.

Populær tjeneste
Til tross for at mannskapene i Bombegruppen utfører en tjeneste som må sies å innebære en viss risiko og til tross for store krav til øvelser, oppdateringer og stadige regodkjenninger er tjenesten meget populær. ”Brannmannen” fikk være tilstede under en øvelse på et av Politiets øvelsesområder der Geir og makkeren Jan Erik som begge har bakgrunn fra beredskapstroppen trente med både hunder og avansert teknisk utstyr. ”Jeg føler at jeg fikk Jackpott når jeg fikk denne stillingen” sier Geir, og Jan Erik nikker enig. ”Tjenesten spenner over et stort felt og er krevende, men det er kanskje derfor vi trives så godt” avslutter Geir før han slipper bombehunden Oscar for søk.


IldsjelenFå har betydd så mye for den fremgangen Bombegruppen har hatt både faglig og utstyrsmessig som Politioverbetjent og fagspesialist Odd Tore Mattson. Mattson startet sin Politikarriere på Vika politistasjon i februar 1972 der han ble fra til 1976 bare avbrutt av et opphold på Politiskolen. Mattson ble tatt opp i beredskapstroppen i 76 og gjennomførte to år etter sitt første sprengstoffkurs. 
Det var med stor interesse for dette fagfeltet Mattson var med på å etablere ”Eksplosiv Søk og Ryddegruppe” som skulle bli forløpet til dagens Bombegruppe. Karrieren i beredskapstroppen, der Mattson hadde sprengstoff som spesialfelt varte fram til 1990 da han fikk stillingen som operativ uteleder. I 1997 begynte Mattson i hundetjenesten.

Fagmann på fulltid
Tjenesten har betydd enormt mye for Mattson og det er ikke tvil om at han har gitt mye tilbake. ”Dette har vært faget mitt på fulltid i alle disse årene og fremdeles har jeg ti fingre” ler Mattson.

Vi er det vi bør være
”Det har vist seg å være nyttig å ha gode bekjentskaper i fagmiljøet i USA for jeg har vært så heldig at jeg har kunne samarbeide med de beste innen alle deler av faget, blant annet en forsker fra laboratoriet i San Diego” sier Mattson. ”Det er mye takket være innspill fra disse spesialistene at vi er der vi er i dag med hensyn til både kompetanse og utstyr”. Vi fikk også et løft under OL i 94 men det var først etter 1997 at vi fikk anskaffet det meste av det tekniske utstyret. Jeg må vel kunne si at vi i dag er der vi bør være” sier Mattson.

Samarbeid med brannvesenet
Mattson setter stor pris på det samarbeidet gruppen har med brannvesenet og han ønsker å styrke dette ytterligere. ”Ved for eksempel en terroraksjon som innebefatter Kjemikalier så er det naturlig at vi jobber tett sammen i og med at det bare er oss som har verneutstyr for denne type oppgaver og da er det også naturlig at vi øver sammen” avslutter Mattson. 
 

COMMENTS