Den dramatiske brannen startet antakelig i kjelleren i ett av drivhusene og spredde seg raskt til to nærliggende drivhus. Totalt var det 3.200 kvm grunnflate, i tillegg var det underetasje.
Melding om brann kom via 110-sentralen i Hordaland. Den var tydelig og inneholdt opplysninger som er viktige for å ta noen strategiske avgjørelser på vei frem.
Undertegnede hadde overbefalsvakt og fikk bekreftet at politi og ambulanse var varslet. Ved røykdykking og andre risikofyllte operasjoner har Os brannvesen rutine med å ha ambulanse i beredskap.
Da jeg ankom skadestedet ble jeg møtt av politi som gav en rask briefing om opplysninger de hadde innhentet, samtidig ble vi enig om at politiets innsatsleder og faglederne etablerte seg ca 200 meter fra skadestedet. Undertegnede kjørte nærmere for å innhente nødvendig informasjon om objektet, spredningsfare, andre risikoforhold etc.

Gassflasker og oljetanker
Brann i gartneri gav meg ingen umiddelbare refleksjoner om utfordringene vi stod ovenfor. Jeg vurderte dette som en ordinær brann der jobben var gjort på noen timer. Ved fremmarsj oppsummerte jeg antall brannmannskaper som rykket ut. Denne gang kunne 13 av mine mannskaper møte. Dette varierer fra 5 til 24 mann.
Jeg fikk ganske raskt kontakt med personell som jobbet på gartneriet. De opplyste at det befant seg acetylen og oksygen midt inne i brannsonen. Videre var det to store tanker med fyringsolje i friluft ca 5 meter fra veggen der flammene slo ut. Det skulle også være propan i bygget.

Ut fra disse opplysninger, samt en rekognosering rundt bygningene som var i brann, fattet jeg de strategiske beslutningene om defensiv innsats (ingen røykdykking med inntrenging i objektet), sikre oljetankene og hindre ytterligere spredning av brannen. Dette var rammene utrykningsleder fikk i starten. Han organiserte innsatsen på en ryddig måte med fordeling av oppgaver, finne slukkevann, prioritere innsatsen, dele skadestedet inn i flere sektorer samt prøve å lokalisere gassflaskene og iverksette kjøling av disse.
På et slikt skadested, der det er avstander mellom de forskjellige enhetene, var det viktig for meg å ha den overordnede ledelse inne på selve skadeområdet samtidig som jeg hadde tett kontakt med innsatsleder fra politiet der jeg oppdaterte han om situasjonen med jevne mellomrom.

På dette skadestedet var det brannvesenet som hadde fagkompetansen og som informerte politiet om sikkerhetssoner, områder som måtte evakueres osv. De utførte og organiserte varsling, evakuering og registrering. Politiet tok seg også av logistikk som transport og henting av mat/ drikke til innsatsmannskapene.
I oppstartsfasen av innsatsen anmodet jeg om bistand fra Bergen brannvesen der bestillingen var konkret; en enhet med røykdykkere og en tankbil. Det ble umiddelbart sendt fem mann fra Fana brannstasjon. Tankbilen kjørte i skytteltrafikk med vann til brannstedet, og resten av mannskapene gjorde en meget god jobb med å lokalisere gassflaskene slik at kjølingen kunne begynne.
Varabrannsjef Nesdal i Bergen brannvesen kom også til brannstedet. Han er en kapasitet på farlig gods og kjemikalievern og har erfaring fra gassbransjen. Det var viktig for meg å gjøre en rask rolleavklaring mellom oss der han fikk status som rådgiver for fagleder brann. Vi hadde et glimrende samarbeid på skadestedet der hans kunnskaper ble brukt, men ansvaret og myndighet ble ivaretatt av brannsjefen i Os kommune.

Voldsom røykutvikling
På dette gartneriet var store mengder emballasje og pakkeutstyr lagret. Dette kom i tilegg til at en del av veggene og tak var en form for akrylplast (gartneriplater) som førte til en voldsom røykutvikling. Samme type røykgasser som vi ser ved olje-/dekkbranner. Vi skaffet oss en oversikt over hva gartneriet hadde lagret av gjødsel, klorholdige rengjøringsmidler og andre farlige stoffer. På et tidspunkt ble røykgassene gulbrune, noe som tydet på nitrøse gassblandinger i røyken. På dette tidspunkt begynte det å bli mer trekk i vinden noe som førte branngassene mot et boligfelt i nærheten, politiet fikk dermed nye varslingsoppgaver.

Etasjeskillet mellom underetasjen og hovedplan besto av spennbetongelementer. Etter ca to timers brann hørte vi noen kraftige smell og deler av gulvet raste en etasje ned. Dette sier noe om brannbelastningen i underetasjen der startbrannrommet var, men også om arbeidsgivers ansvar for hvor egne mannskaper befinner seg.
Brannen var slukket etter ca seks timer. Røyk og damp avtok etter hvert slik at sikten til acetylenflasken var brukbar, og vi foretok da en vurdering om det var mulig å skyte flasken. Hordaland politidistrikt bisto med skarpskytter, men de hadde ikke skriftlige prosedyrer på den type oppdrag. Sporlysammunisjon var heller ikke å oppdrive. Men flasken ble omsider perforert med tre velplasserte skudd etter et ”lynkurs” i skyting av gassflasker der mannskap fra brannvesenet var instruktør.
Etter ni timers arbeid på skadestedet kunne evakuerte beboere flytte tilbake til sine hjem. Brannvesenet hadde slangeutlegg og vakt på stedet til neste morgen for å sikre skadestedet.

Erfaringsoverføring
Brannspredning i gartneriet skjedde meget raskt via vertikal gardin/ tildekking av planter produsert av brennbart materiale.
Det er lurt å sjekke ut med lokalt politi om det finnes planverk for skyting av gassflasker.
Ha en leder inne i selve skadeområdet som har oversikt over den totale risikosituasjon.
Kunne det innføres formalisert samarbeid på ledernivå ved spesielle og komplekse innsatser?
Burde brannvesenet ha ført tilsyn (enkeltvedtak) med garteri?