Bygningskollapsen i Ålesund. Et uvirkelig scenario!

Øyvind Seth var brannmester på brannstasjonen i Ålesund denne natten til onsdag 27. mars. Brannsjef Geir Thorsen var overbefal og lå hjemme og sov.
Kl. 03.36 ble Seth vekket av 110-sentralen som er i samme bygg. De hadde overhørt på politiets samband at et hus hadde rast sammen. Seth ba straks 110-sentralen om å slå alarm. Mannskapsbil og lift med i alt fem mann fra stasjonen i Ålesund samt mannskapsbil fra stasjonen i Spjelkavik ble sendt. 
– Jeg visste at Fjelltunveien 31 var en boligblokk på seks etasjer så jeg håpet at dette måtte dreie seg om en mindre bygningssvikt eller noe lignende, sier Seth.

Brannsjef Geir Thorsen tenkte det samme da han ble vekket. 
– Da meldingen gikk ut ble det sagt; ”mulig sammenrast blokk”. Det hørtes helt absurd ut, sier Thorsen.
Han kjente adressen godt og visste hvordan mannskapsbilen ville kjøre dit. Han valgte derfor en annen rute slik at han kom fra motsatt side og fikk godt overblikk over stedet.
Fremme på skadestedet så Seth et uvirkelig syn.
– Jeg så at blokka hadde klappa sammen, men jeg forsto ikke hvorfor med en gang. Først tenkte jeg på en bygningsmessig svakhet for jeg så at det ikke hadde vært noen eksplosjon. Jeg la ikke da merke til at blokka hadde flytta seg syv meter frem, helt ut på fortauet, sier Seth.

På skadestedet var det en merkelig ro, ingen skrek selv om det sto mennesker på verandaene i flere etasjer. Gata var dekket av glass og det lå en støvsky over området.
– Med en gang jeg kom ut av brannbilen, merket jeg brannlukt og lukten av propan. Vi snakket med folk på verandaene og hørte rop om hjelp fra leilighet i tredje etasje som nå lå nede på bakkeplan. Jeg gikk inn og kikka, men jeg var usikker på stabiliteten til bygget og sa at vi skulle hjelpe damen der ut etter at vi hadde tatt ned personene på verandaene. Dermed kjøpte jeg meg litt tid, også til å vurdere risikoen.
Mannskaper tok nå ned folk fra verandaene med skyvestiger. Alt var fortsatt rolig.
Inne i leiligheten til damen hadde dekket falt ned slik at det var 1,5 meter ytterst ved verandaen og en knapp meter der hun lå 6-7 meter inne. Hun satt ikke fastklemt, men det lå møbler og en stor koffert foran henne som måtte fjernes. To mann sleit i noen minutter før de fikk henne ut.

Komplekst skadebilde
Etter hvert hadde oppmøtemannskaper kommet til og bisto. Nå gjensto det å få ned personer fra verandaene i femte og sjette etasje, men Fjelltunvegen er bratt og det hadde kommet 20 cm snø og det var hardt og glatt på bakken. Man var fortsatt usikker på stabiliteten, men det ble besluttet å reise den store liften for å ta ned personene for deretter å fjerne liften.
– Vårt fokus var i første omgang selvfølgelig redning. Dette måtte likevel veies opp mot gassfaren og usikkerheten om stabiliteten til bygget. I samråd med politiets innsatsleder ble det tidlig besluttet å evakuere de nærmeste blokkene og bolighusene. Samtidig tenkte jeg at dette blir en langvarig jobb, her må vi tenke på hvilke ressurser som kan være nyttige. Derfor rekvirerte jeg tidlig både en mindre lift, en stor beltegående gravemaskin, en mobilkran og en buss til å frakte vekk de evakuerte Gravemaskinen og mobilkrana fikk vi aldri bruk slik som situasjonen utviklet seg, men tanken var at dette kunne vi få bruk for til redning av personer inne i blokka, sier brannsjef Thorsen..

Gassmålinger ble startet tidlig og ble utført kontinuerlig. Det høyeste utslaget man fikk var 5 prosent av LEL (nedre eksplosjonsområde). Etter hvert fikk brannvesenet greie på hvor propantanken lå. Samtidig hadde brannen tatt seg opp i motsatt ende av bygget (vestdelen). Bygningskollapsen hadde medført at gassrør til leilighetene hadde blitt revet av. Om brannårsaken ligger her er uklart. Det kan ha vært mange tennkilder i forbindelse med at blokka flyttet seg. 
Tidlig på morgenen ble FIG-gruppa alarmert, NORSAR-gruppa forhåndsvarslet og det ble bedt om bistand fra Sula brannvesen til å dekke opp beredskap i Ålesund. 
– Jeg ønsket også å få på plass bygningsingeniør og geolog for å vurdere stabiliteten på bygget og faren for nye ras. Faren med et så komplekst skadebilde er at det er lett å få ”tunnelsyn” og henge seg opp i et moment. I dag er jeg glad for at vi tenkte stort tidlig. Vi brukte ikke alle ressursene vi ba om, men det var en lettelse å vite at de var tilgjengelige hvis det ble behov, sier Geir Thorsen.

Etter at alle personene i Fjelltunvegen 31 var evakuert, måtte man evakuere alle fra naboblokka. Forskyvningen av Fjelltunvegen 31 hadde ført til at inngangen til nummer 29 var stengt og ingen kom ut denne veien. Til dette arbeidet ble det rekvirert en kurvlift fra Tafjord Kraft. Brannvesenets mannskaper og ambulansepersonell bisto med evakueringen. Buss sto klar til å frakte de evakuerte rett til hotellet.
– Det var også viktig å få bekreftet at det ikke var strøm i det sammenraste bygget på grunn av gassfaren. Hadde vi ikke fått bekreftet det, måtte vi ha besluttet å koble ut strømmen i et helt område. Det ville vi unngå for det var – 8 grader og dette kombinert med en langvarig evakuering ville gi mange følgeskader i form av fryste vannrør m.m.

Fem personer savnet
Snart fikk brannvesenet vite fra politiet at seks personer var savnet. Dette ble raskt nedjustert til fem personer som var bosatt i første og andre etasje. 
– Naboer og pårørende visste hvor i bygget de savnede oppholdt seg, men spørsmålet var om det var forsvarlig å søke i bygget. Bygningsingeniør Tryggstad hadde kommet til stedet og sammen med brannsjefen vurderte de stabiliteten. De mente det var trygt å søke rett inn i 2. etasje, mot et rom hvor en person var savnet. Vi begynte å jobbe oss innover, for det var helt fullt av innbo ytterst mot verandaen hvor vi tok oss inn. Men etter å ha ryddet vekk dette, møtte vi dekket fra tredje etasje og kom ikke videre, sier brannmester Seth.
– Dilemmaet var selvfølgelig muligheten for å redde liv kontra egensikkerheten. Vi satt fokus på høy sikkerhet og ga mulighet for å ta seg kun litt inn i leiligheten. Etter dette var det ikke lov for mannskaper verken å ta seg inn i bygget for å slokke eller prøve å redde, sier Thorsen.
Imens hadde brannen utviklet seg og nærmet seg gasstanken i østre del av bygget. Brannvesenet hadde lagt ut normalutlegg og prøvde å slokke bygningsbrannen uten hell. Det brant mellom sammenraste dekker noe som gjorde det umulig å komme til med slokkemidler. 
– Etter at vi fikk avklart at folk var ute eller at leilighetene var utilgjengelige, så gikk vi over i en annen fase. Likevel lyttet vi hele tiden etter lyder fra de sammenraste leilighetene og vi ropte inn for å høre om vi fikk svar. En politihund ble også sendt inn i andre etasje hvor en kvinne var savnet, men den gjorde ingen markering, sier brannmester Seth.

Ulykken inneholdt alt!
Seth kan ikke få fullrost sine mannskaper nok. De gjorde en kjempejobb.
– Jeg tror ikke at vi tenkte så mye umiddelbart etter ankomst til skadestedet – det meste gikk på instinkt. Alle jobbet iherdig. Det var mange oppgaver som skulle løses. Utfordringen var å holde igjen mannskaper som ønsket å gå inn i bygget. 
Øyvind Seth driver mye med kurs og øvelser, og er vant til å tenke ulike scenarioer. 

– Når vi lager øvelser tenker vi jo på mulige scenarioer, men hadde noen lagd en øvelse med alle momentene som denne ulykken inneholdt, så hadde jeg protestert og sagt at det var helt urealistisk. Det hele var som å stige inn i et vanvittig filmscenario, sier Seth.
Brannsjefen sammen med faglederne etablerte KO i garasje opp i bakken fra nr. 31. Det ga god oversikt over skadestedet.
Etter hvert begynte man å se blå flammer rundt propantanken. Da var fokuset på redning over og de nærmeste naboer var evakuert. Den neste utfordringen ble brannen i gasstanken og fortsatt usikkerheten rundt stabiliteten til bygget. 
To minutter før klokka åtte kom ett nytt ras og blokka sank enda litt mer sammen.

Gassbrann og storstilt evakuering

Etter at den seks etasjer høye blokka like før klokka åtte om morgenen hadde satt seg, , ble gassbrannen tydelig. Da ble hovedfokuset å sikre at gassen brant ut samtidig som stabiliteten til bygget fortsatt måtte vurderes. En storstilt evakuering var nødvendig.

– Faren for nye ras lå hele tiden i bevisstheten, men vi måtte også få en avklaring på om det var sikkerhetsventil på propantanken. Derfor startet vi med å kjøle tanken for å unngå en BLEVE. Da vi senere fikk visshet om at det var sikkerhetsventil på tanken, lot vi gassen brenne, sier brannsjef Thorsen.
Brannvesenet fant tidlig ut at propantanken var på 6,4 m³ og at den nylig var fylt. Det betydde at gassen kunne brenne i mange dager. Det var også fare for at gass kunne lekke ut fra andre lekkasjepunkter. 
Lokal redningssentral (LRS) ble satt ca. klokka ni om morgenen. Geir Thorsen tok sin plass der etter å ha overlatt faglederrollen til kollega. Der besluttet man å evakuere et større område med i alt 470 personer.

LRS holdt sin første pressekonferanse rundt klokka 12. Senere på dagen ble det første av mange møter med de evakuerte avholdt. 
– Vi var redd for at propantanken kunne lekke gass flere steder og at det kunne ligge gasslommer i bygget. Vi definerte nå et avgrenset område, en farlig sone, hvor ingen skulle befinne seg. Alle mannskaper var kjent med hvordan de skulle forflytte seg i området for å ikke gå inn i farlig sone. 
To vannkanoner ble etablert i front, en fra nedsiden og en bakfra. FIG-gruppa gjorde en stor jobb med å etablere slokkevann fra vann i bakkant, i tillegg servet de med lys og varme i flere dager.  
På dagen onsdag ble det tatt kontakt med gassekspert Kjell Hartvigsen i Statoil. Han fungerte som en veileder over telefon før han kom til Ålesund dagen etter. 
– Det var selvfølgelig viktig at gassen fikk brenne, men vi måtte også prøve å begrense brannen i bygget uten å slokke gassbrannen. Nå måtte vi kontinuerlig tenke plan A og plan B. Hva gjør vi hvis gassflammen slokner, hva hvis gass i gasslommer antenner og så videre? Det kunne også ligge gass i kummer hvor vi ikke fikk målt, sier brannsjef Geir Thorsen.
Det ble forsøkt med termofotografering av tanken for å se væskenivået, men på grunn av betongvegg foran ga ikke dette resultater.

Fremskynde avbrenning
For brannsjefen gikk dagene med til å veksle mellom LRS og orientere sin egen stab om beslutningene som ble gjort i LRS. Jevnlig foregikk møter med evakuerte og pårørende til de som fortsatt var definert som savnede.
Brannmannskapene i Ålesund stilte helhjertet opp på alle måter alle dagene brannen fortsatte. 
Etter to dager ble det satt ned en ekspertgruppe med bygningsteknisk og geologisk ekspertise som skulle vurdere byggets stabilitet. De fastslo at stabiliteten var god, men at det ville ta kanskje fire måneder før man hadde klart å rive bygget og få ut levningene av de fem som nå var definert som omkomne.

Etter hvert ble gassbrannen mindre intens. For å fremskynde avbrenning av gassen ble det forsøkt med fylling av vann i grunnen. 
– Vi hadde vært i kontakt med leverandøren av gassanlegget slik at vi visste hvordan anlegget var bygd opp. Nå etablerte vi pilotflamme for å antenne gassen hvis den slokket og vi begynte planleggingen i forhold til å komme til lekkasjepunktet. Så begynte vi å fylle vann i grunnen. Litt senere kom vi på å bruke saneringshengeren fra sykehuset fordi den kunne produsere varmt vann som ville øke avgassingen enda mer. Rundt i området var det satt opp vannvegger og gassmålere, sier leder av beredskap, Børre Kenneth Thorsen.
Det ble sett på hvilke mulige lekkasjepunkter som kunne være på tanken, men etter å ha eliminert kontinuerlig satt man igjen med domen. 
Da gassbrannen sloknet på søndagen gikk man over i en mindre risikofylt fase. Gassekspert Kjell Hartvigsen anslo at restinnholdet i tanken kunne være 13 – 15 kg.
– Vi kunne avslått å gjøre noe med dette ut ifra at det ikke skulle innebære noen risiko, men vi valgte å gjøre tiltak for å eliminere risikoen helt. Problemet vårt var at vi ikke kom til ventilen på tanken. Store betongelementer lå oppå tanken. Dermed bestemte vi oss, i samråd med gassekspertise, å skyte hull i tanken, sier brannsjefen.

Utarbeidet prosedyremanual
Brannvesenet besluttet å lage en prosedyremanual for operasjonen. Intensjonen med dette var å stadfeste ansvarsforhold mellom de involverte partene, organisering av innsatsen, arbeidsprosedyrer, angrepspunkter og ikke minst helse, miljø og sikkerhet.
Før beskytning av tanken ble foretatt, så lagde kreative brannmannskap en dummy av propantanken med samme type stål. Målet med dette var å teste ut ammunisjon og for å kontrollere at kula ikke gikk gjennom begge tankveggene. Så måtte det kjernebores i muren foran tanken slik at man traff tanken langt nede.
Da tanken ble beskutt av politimann, ble resultatet som forventet. Det kom bare et lite puff fra tanken. 
– Rundt i området hadde vi utplassert 50 fakler for å brenne av restgass. Etter punkteringen av tanken ble tanken fylt med nitrogen før det ble lagd hull i toppen av tanken med skjærslokker og den ble fylt opp med vann. Det var også her kontinuerlige målinger på gass. Tanken var nå å betrakte som skrapjern, men den største trusselen for mannskapene var fremdeles propanen vi hadde i hulrom inne i kjellerdelen av bygget.

I forkant av denne operasjonen hadde det blitt bestilt en trailer med nitrogen fra YARA på Rjukan. 
– For å være sikre på at vi fikk fjernet all propan og blandet ut propanen slik at den ble mindre brennbar, fylte vi nitrogen i alle hulrom i kjelleren. Fordi propan er tyngre enn luft, så legger den seg nede. Vi fikk derfor kjørt inn nitrogen i kjeller og i sprekker i muren. I tillegg gravde vi av kloakknettet i vegen og fikk deretter kjørt inn nitrogen der for å sikre oss mot gass i ledningsnettet. Det bidro også godt til å spre nitrogenet rundt. Så ble de resterende hele vinduene knust for å sikre god ventilasjon i bygget, sier brannsjef Thorsen. 
Bruk av vifter og det å trekke ut gassen ble også vurdert, men ble senere forkastet da det var problemer med å få komme til inne i bygget.
Etter at gassen var eliminert som en risiko og bygget var vurdert som stabilt, var det nå tid for å vurdere neste fase, å hente ut de omkomne. 
Bygningseksperter anslo at det ville ta kanskje fire måneder å hente ut de omkomne. Det betydde at hele bygget måtte rives før man kom til levningene av de omkomne i bunn av bygget. 

– Under aksjonen med tanken og gassproblematikken kom det tidlig en forespørsel fra politimesteren om brannvesenet kunne utføre jobben med å søke etter de savnede. Til dette arbeidet hadde vi helt sikkert fått egne mannskaper til å stilt opp, men jeg visste at Oslo brann- og redningsetat (OBRE) hadde mannskaper med riktig kompetanse til arbeidet og det mente jeg var ytterst viktig i en slik vanskelig operasjon. Så ble dette avklart med politimesteren som formelt sendte en forespørsel til OBRE. Men før vi gikk løs på jobben, ønsket jeg en avklaring av kommandolinjene. Hvis OBRE sine mannskaper skulle fungere under Ålesund brannvesens ledelse, ville vi lage en prosedyremanual for denne operasjonen også. Det gjorde vi så, sier Thorsen.
Leder av beredskap, Jon Ødegaard og brigadesjef Ståle Lindhardt fra OBRE var nå på plass og man begynte sammen med leder beredskap i Ålesund, Børre Kenneth Thorsen å lage prosedyremanual med aksjonsplan allerede mens nitrogenfylling av bygget foregikk. 
Etter at gassfaren var eliminert, kunne de fleste av de evakuerte komme hjem.

Utrolig stå på-vilje
– Mannskap og befal i Ålesund brannvesen har hatt en vanvittig stå på-vilje under hele aksjonen. Her har alle dratt lasset. Det er ganske utrolig at ett middels stort brannvesen som Ålesund har greid å ha opptil ti mann daglig på skadestedet samtidig som vi har dekt opp egen beredskap og hatt mye kursvirksomhet. I tillegg har ledelsen hatt funksjoner i stab og gjennomført en rekke møter. Vi vil også takke for alle støtteerklæringer og tilbud om assistanse fra andre brannvesen. Det føltes godt å vite at vi lett kunne få hjelp om nødvendig, sier brannsjefen.
Fra raset skjedde ca. kl. 03.30 onsdag 26.mars gikk det i ett i tre uker på skadestedet i Ålesund, helt til den siste omkomne var hentet ut. Det betydde stort trykk og mange hensyn å ta underveis.

– Informasjon er veldig viktig og vi har prøvd å informere mannskapene kontinuerlig om status og videre fremdrift. Allerede lørdag 29. mars gjennomførte vi allmannamøte hvor de fleste ansatte var tilstede. Samtidig skulle vi håndtere pressen og de evakuerte. Her la vi tidlig en strategi om å gi dem kontinuerlig oppdatering av våre vurderinger. Dette fungerte bra. Trykket fra de evakuerte og pårørende til de savnede var ikke belastende. Daglig ble de evakuerte orientert om situasjonen og to ganger fikk vi stående applaus. De forsto risikoen og de pårørende har uttrykt stor forståelse for våre muligheter til å redde liv og senere å hente ut de omkomne.  
Brannsjef Geir Thorsen ble ansatt som brannsjef i Ålesund i fjor sommer. I fjor høst ble det også ansatt ny varabrannsjef og ny leder av beredskap i brannvesenet. 
– Alle vi tre er ganske ferske i stillingene. Vi har hatt en bratt læringskurve under innsatsen og vi sitter i dag igjen med utrolig mye erfaringer og ny kunnskap. Men jeg visste at Ålesund brannvesen har masse flinke fagfolk og vi har alle kommet nærmere hverandre i løpet av disse hektiske ukene. Og vi har fått veldig gode relasjoner til de andre nødetatene. Sist men ikke minst har vi hatt et meget godt samarbeid med Oslo brann- og redningsetat, sier brannsjefen.

Enhver innsats har forbedringsmuligheter og brannsjef Geir Thorsen er klar på hva han tenker etter denne innsatsen.
– Det er en utfordring å lede innsatser som går over dager og uker. Hos oss hadde vi ikke noen fast stab i starten, men det bør man ha. Det gjør det enklere at alle er kjent med sine funksjoner i forkant. Tenkningen om enhetlig innsatssystem har vært brukt underveis samtidig som vi har måttet improvisere. Det har vært en fordel at alle i overordnet vakt i Ålesund også har en lang operativ bakgrunn – det forenkler samarbeid og tenkning underveis. 
– Rent praktisk bør vi nå lage en oversikt over alle nedgravde propantanker i kommunen. Her er det også viktig at DSB, etter at de har godkjent propantanker, sender ut oppdaterte tegninger til brannvesenet. På det organisatoriske planet er det sikkert flere ting vi vil ta med i en evaluering, blant annet bør vi se på rollefordelingen mellom fagleder og brigadeleder ute på skadestedet. 

Thorsen er meget godt fornøyd med sikkerhetsarbeidet underveis.
– Vi har klart å ivareta sikkerheten uten å stoppe arbeidet som til dels har vært meget vanskelig. Mye av årsaken til dette er at vi hele tiden har greid å være i forkant med planer. Da har vi også kunnet forberede innsatsene på alle plan. Det var i så måte viktig å ta seg tid til å lage prosedyremanualene fordi de har klargjort ansvarsforhold og sikkerheten. 
Hva er så viktig å tenke på som leder ved en slik type innsats?
– Godt lederskap begynner ikke ute på skadestedet – det begynner med ROS-analyser, planverk og forberedelser. Men da en ulykke av et slikt omfang skjer, er det viktig å være ydmyk og tenke stort tidlig. Be tidlig om de ressursene du tror kan være nyttige, så er det bedre å dimittere det du ikke trenger senere. Gjør deg gjerne noen tanker om ulike scenarier, og vurder hvilke ressurser du selv har tilgjengelig og hvilke ressurser som kan være nyttige til den innsatsen. Ta kontakt med den ekspertisen som finnes for å få råd. Da har du et godt utgangspunkt når det uventede skjer, avslutter Thorsen.
   
Lars Brenden,
”Brannmannen”

– Komplisert operasjon

– Risikoen var ikke så stor som ved Lillestrømsulykken, men operasjonen med gasstanken i Ålesund var mer komplisert fordi det ikke var mulig å få oversikt over gasstank og fordelingssystem som følge av den sammenraste bygningsmassen.
Dette sier sjefingeniør i gassteknikk i Statoil, Kjell Hartvigsen til ”Brannmannen”. Hartvigsen deltok som rådgiver rundt problematikken med gasstanken.

– Så lenge det ikke var mulig å komme til tanken, ble vurderingene mer eller mindre kvalifisert gjetning. Først da vi fikk kjerneboret i muren foran tanken, fikk vi utført temperaturmålinger over tankens høydeprofil og på denne bakgrunn kunne si mer om restvolum i tanken etc. Etter disse målingene, var jeg da ganske sikker på at tanken var tom, men jeg kunne ikke være 100 prosent sikker. Derfor ble det lagd to scenarioer. Det ene gikk på at tanken var tom, mens det andre gikk på at det fremdeles var et væskenivå i tanken. Omgivelsestemperatur samt overflatetemperaturmåling på tanken rundt tanken indikerte at man da ville ha et overtrykk på ca 6 bar i tanken, sier Hartvigsen.

Da det viste seg at det ikke var mulig å komme til tanken armatur, ble det besluttet å skyte hull i propantanken. Dette er ikke noen ukjent metode, men er mest brukt på acetylenflasker. Resultatet viste at tanken var tom.
– Jeg var redd for at det kunne være innelukkede gasslommer i underetasjen, som kunne ha eksplosjonsfarlig blanding. I et gitt tilfelle kunne dette medført eksplosjon med utkast av betong. Det var derfor viktig å eliminere gassfaren og det ble gjort ved bruk av nitrogen. Da fikk vi spedd ut eventuell propangass og fortrengt restene. 
Spørsmålet Hartvigsen stiller seg i ettertid er om evakueringen kunne vært redusert tidligere. 
– Jeg har diskutert problematikken med andre gasseksperter og vi er enige om at eventuelle gasslommer kanskje ikke ville innebære den grad av risiko som jeg antok der og da.

Flammefronthastigheten på propan er relativt lav og av den årsak er sprengkraften mindre enn for eksempel TNT. Disse forholdene vil bli diskutert i nær fremtid med eksperter på sprengning. Det vil bli en lærdom som vil være nyttig ved senere hendelser. En gruppe av fagpersoner vil ta kontakt med brannsjefen i Ålesund og foreslå at man setter seg sammen for å gå gjennom deler av hendelsesforløpet og da med spesielt fokus på propanen og dens innvirkning på hendelsesforløpet den første uken og se om de er mulig å komme frem til noen forslag til retningslinjer som brannvesenet kan bruke ved lignende type hendelser, sier Hartvigsen.

Fakta:

Boligblokka, som var i seks etasjer pluss underetasje, hadde 10 leiligheter. Totalt 19 personer var bosatt i blokka. 14 ble reddet ut av brannvesenet. 5 personer var igjen i de to nederste etasjene som var sammenrast. 
Boligblokka var bygd i 2003 og var plasstøpt. Det gjorde at ikke hele bygningen raste sammen da fjellet bak løsnet. Konstruksjonen besto av plasstøpte 220 mm dekker og 200 mm bakvegg, gavler og kjernevegger med et indre bæresystem med en kombinasjon av betongsøyler, stålsøyler og mindre betongskiver. Dekkene var spennarmert med u-injiserte kabler og har i tillegg vanlig armering.
Blokka flyttet seg 6 meter i østre del og 4 meter i vestre del. 

Utdrag av brannvesenets logg:
Kl. 03.38  Første melding: Sammenrast bygning Fjelltunvegen 31
Kl. 03.46 Første brannbil fremme
Kl. 04.27 Tatt ut dame fra 2. etasje
Kl. 04.43 Tatt ned to personer med lift
Kl. 04.46 Tatt ned to personer fra veranda
Kl. 04.54 Røykutvikling og småbranner
Kl. 05.06 FIG-gruppa rekvirert
Kl. 06.38 Brannen øker
Kl. 07.00 NORSAR-gruppa forhåndsvarslet
Kl. 07.34 Sterk brann
Kl. 07.58 Nytt ras som flytter blokka en meter frem
Kl. 08.21 Brannen ute av kontroll. Brann horisontalt og opp i 3. etasje
Kl. 09.00 LRS etablert
Kl. 09.43 Tydelig gassflamme

45 mannskaper fra Ålesund brannvesen var involvert i innsatsen onsdag 26. mars. Under gassbrannen var bemanning på skadestedet varierende ut i fra risikoen. 
Under innsatsen med å hente ut de omkomne, hadde Ålesund brannvesen en fast timannsgruppe ledet av Bjørn Bjerknes. Oslo brann- og redningsetat hadde to tremanns søkelag ledet av brigadesjef Ståle Lindhardt mens leder av beredskap, Jon Ødegaard deltok i stab.