BFO har så langt ikke fått frem informasjon som kan dokumentere at kravene i Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven er fulgt når det gjelder brannsikkerhet.
BFO synes saken avdekker og dokumenterer en uheldig praksis både innen saksbehandlingen og i byggeprosessen som gir begrunnet mistanke om at noe er svært galt innen brannsektoren og måten lovreformen har virket siden 1997. De avdekkede forhold kommer ikke overraskende på sentrale personer i organisasjonen.
BFO har siden foreningen ble etablert i 2003 fått en rekke indikasjoner og henvendelser om feil i byggeprosessen fra sine medlemmer. Foreningen har gått ut til medlemmene og anmodet om å få tilbakemeldinger på saker bransjens aktører mener er kritikkverdige eller skadelige for rammebetingelsene bransjen lever under. En av disse tilbakemeldingene var så alvorlig at BFO har satt i gang ytterligere undersøkelser, for å se om det var ett enkeltstående tilfelle eller en uheldig praksis som kan vise seg å være en fryktet byggeskandale.
Saken
Saken er at en av medlemsbedriftene i BFO får henvendelse og samtidig oppdrag om å undersøke rømningsforholdene i en nylig anskaffet ny leilighet i et slikt borettslag.
Boligene er bygget i blokker. Disse er utstyrt med et trapperom Tr 1. En slik løsning er valgt for blokkene opptil 8 etasjer. Ved nærmere vurdering av objektet fant firmaet som fikk henvendelsen, flere forhold å stille spørsmål ved. Brannvesenets innsatsforhold, kjølesonene i fasadene, balkongutstikk med mer var forhold som kan nevnes i denne sammenheng. For BFO er dette ikke en sak som handler om den valgte løsningen er korrekt, selv om man på flere områder åpenbart ikke er i samsvar med en del krav som stilles. Det som utpeker seg er hvordan prosjekterende og utførende foretak har foretatt sin prosjektering og utførelse. Ved henvendelse til objektseier har disse ikke kunnet legge frem en dokumentasjon på om de valgte løsninger tilfredsstiller TEK. Når det gjelder trappromsløsningene viser dokumentasjon at både utbygger og myndigheter har bygget trapperommene etter prinsippet man bruker ved oppgradering i gamle bygårder samt en veileder som Oslo kommune har gitt ut, som heter ”Veileder for tiltakshaver/søker innredning av leiligheter på loft og kjeller i murbygning”.
Saksbehandling
En annen side er hvordan myndighetene har forholdt seg i disse sakene. Det fremgår av sakseksempelet at Oslo brann- og redningsetat (OBRE) har anbefalt løsningen med kommentarer til brannprosjekterende på en slik måte at prosjekterende hevder at siden OBRE har anbefalt løsningen, så har de oppfattet dette som en verifikasjon av prosjektet. BFO har vanskelig for å se at denne oppfatningen er gal og stiller store spørsmålstegn ved og er meget kritisk til at OBRE er aktør i byggesaken med den hensikt å vurdere de tekniske løsningene. Det er meget trist å få bekreftet at myndighetenes forståelse av sine roller ikke er bedre hele fem år etter at PBL97 ble innført. Det ser ut til at det ikke bare er aktørene, men faktisk også myndighetenes forståelse av egen rolle, som er en vesentlig årsak til at bygg ikke får den bedrede kvalitet myndighetene har hatt som mål.
Konkurransevridende virksomhet
Forholdet avsetter også et bestemt inntrykk av at det foregår et ”underjordisk spill” mellom myndigheter og enkelte aktører som er med på å skape en konkurransevridning. Dette fører til at de foretak som utøver den praksis som vist i eksempelet, slipper med viktige og arbeidskrevende operasjoner. Resultatet er at de kan operere med en langt lavere pris i markedet, enn de foretak som gjør jobben slik forskriftene krever!
Konsekvenser for boligmarkedet
BFO har gjort studier av de fleste boligprosjekter i Oslo som er under utførelse. Dette gir oss grunn til å frykte at de fleste utbyggere har samme prosjekteringsform og løsningsvalg. Fra utbygger og prosjekterende er det også bekreftet at dette har vært en vanlig praksis. Dette fører til at nyere oppførte bygg kan få krav om sikringstiltak fra myndighetene. Det kan være snakk om betydelige investeringer noe som går utover beboerne som allerede har finansiert sine boliger og kanskje må til med tilleggsinvesteringer eller høyere månedsleie for sine boliger. Dette kan få store konsekvenser.
BFO følger saken
Vi vil følge saken og har allerede foretatt grep som vi håper vil sette fokus på saken og skape tiltak for å bedre forholdene. BFO har henvendt seg til Statens Bygningstekniske Etat og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har mottatt saken med stor forundring. Etaten har lovet å iverksette prosesser for å se nærmere på forholdet. Vi har store forventninger til at BE kan iverksette tiltak for å bedre forholdene i bransjen og er møtt med positivitet og vilje. Vi er glad for at myndighetene tar bransjens problemer på alvor og håper at bransjen også bifaller BFO sitt arbeid med å henvende seg til oss. Skal vi lykkes i arbeidet med å få sikrere bygg, må vi tørre å ta denne type debatt.
Avdelingssjef Nils Kristiansen i Oslo brann- og redningsetat ønsker i neste utgave av ”Brannmannen” å svare på dette innlegget.
Publisert: 03-12-2004
COMMENTS