Og for brannmannsyrket med de risikoer det innebærer, er dette en nødvendig og riktig utvikling.
I de siste årene har temaet hatt et stort fokus på flere måter og vi har fått avklaringer som har gjort spørsmålene færre. Ikke minst bidro professor Henning Jakhellns utredning om Brannmannskapers innsatsplikt og plikten til å ivareta egen sikkerhet til å dra opp noen grenser.
Brann- og redningstjenestene i Oslo og Bergen har også gjort en stor jobb ved å utvikle moderne nettbaserte løsninger for å gjøre dokumentasjonen og HMS-arbeidet mer helhetlig og oversiktlig.
Saken fra Moss hvor Mosseregionens interkommunale brannvesen ble ilagt en bot på kr. 15.000 for utilstrekkelige rutiner etter en mindre arbeidsulykke, er imidlertid med på å reise problemsstillingen om hvor langt man må strekke seg for å lage rutiner for alle de mulige arbeidsoperasjoner som brann- og redningstjenesten kan bli involvert i.
Representanter fra Arbeidstilsynet og DSB gir langt på vei svar på dette her i bladet, men verken de eller andre kan forståelig nok si klart hvor langt den enkelte brann- og redningstjeneste må strekke seg for å lage rutiner.
Med bakgrunn i at mange brann- og redningstjenester for tiden arbeider med risikoanalyser og oppdatering av rutiner og dokumentasjon, vil svarene være mange og varierte.
Vi håper imidlertid at fokuset på rutiner ikke vil føre med seg at vi mister noe av det som har vært styrken til brann- og redningstjenesten, nemlig improvisasjonsevnen når man har stått ovenfor det uventede og vanskelige. Det må ikke bli slik at vi ”ikke ser skogen for bare trær”. Forhåpentlig vil vi også i fremtiden klare å mestre kompliserte og uvante situasjoner uten at det foreligger en rutine for det. Gjør vi ikke det, så har vi mistet mye på veien.
Publisert: 03-09-2004
COMMENTS