Tankbilvelt ved Arendal

HomeCBRNE

Tankbilvelt ved Arendal

Ulykker ved transport av farlig gods, med fare for brann og eksplosjon eller miljøskade, er relativt sjeldne. Derfor har brannvesenet liten eller ingen erfaring å bygge sin innsats på når ulykken plutselig er der. Det er desto viktigere at man i "fredstid" utarbeider planverk og fastsetter rutiner, og ikke minst skaffer seg kunnskaper på området.

Arendal brannvesen (ABV), som dekker kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland (ca. 50.000 innbyggere), er vertsbrannvesen for regional akuttforurensningsberedskap.
i forbindelse med utarbeidelse av beredskapsplan i 1996 ble det foretatt registrering av faste farlig-godstransporter.

Det er i alt ca. 40 km El8 og ca. 70 km jernbane gjennom ABVs område. På bakgrunn av registreringene, og trafikkbelastningen generelt på E18, må man være forberedt på at en slik ulykke kan skje når søm helst.
Og 7. mai i år var den plutselig der, ved Jorstadvatnet omtrent på kommunegrensen mellom Arendal og Tvedestrand. Meldingen gikk ut på kollisjon med personskade og tankbilvelt. Første melding kom fra sjåføren på tankbilen, på mobiltelefon til AMK som varslet ABVs alarmsentral i henhold til standard rutine.
ABV rykket ut fra hovedstasjonen med førstebil, redningsbil, bil med kjemikalieverntilhenger, samt vakthavende sjef. Avstanden til skadestedet er ca. I 5 km.

Ved ankomsten var situasjonen akutt. Et vogntog med tanker hadde kollidert med en møtende personbil i en kurve. Etter kollisjonen hadde vogntoget slengt inn mot bergveggen på sida av veien, hvor tankene på tilhengeren hadde blitt knust. De øvrige tankene var deformerte og også lekk. Vogntoget hadde til slutt kantret på veien. Sjåføren var ikke fysisk skadet.
Personbilen, som i kollisjonsøyeblikket hadde blitt kastet i bergveggen, deretter tvers over veien og 60-70 meter ut på et jorde, var totalskadet. Sjåføren var livstruende skadet, og han døde senere av skadene.
Ved brannvesenets ankomst var det alt ankommet tilstrekkelig med ambulansepersonell og utstyr. Politiet ankom skadestedet samtidig med brannvesenet.

Brannvesenet kunne prioritere sin innsats mot stoffene som var lekket ut fra tankene. Både fareskilt på vogntoget og transportdokumentene var entydige. Tankene inneholdt to forskjellige kjemikalier av kategori 80 – henholdsvis 11.000 liter jernkloridoppløsning og ca 8.000 liter aluminiumkloridoppløsning. Begge er fellingsmiddel som brukes i vannrenseanlegg. Dette var således en helt ordinær kjemikalietransport.

Lekkasje til drikkevannskilde

Kjemikaliene hadde lekket ut i terrenget hvor et åpent dike førte til Jorstadvatnet, som er drikkevannskilde for 10-1 5 oppsittere. Det hadde også lekket ut en del diesel fra vogntogets drivstofftank.

Tankene på tilhengeren var det ikke noe å gjøre med, men de øvrige ble forsøkt tettet. Dette var særdeles komplisert på grunn av deformasjoner ved festebåndene. Diket ble demmet opp, og derfra ble blanding av kjemikalier og vann pumpet over i selvreisende plastkar. Det ble oppsamlet ca. 6000 liter slik blanding. For å samle opp dieselolje ble det lagt en absorberende lense i vannet utenfor.

Videre ble det rekvirert 800 kg kalkmel, søm ble spredd ut langs diket og på veibanen, for å nøytralisere de sure kjemikaliene. Spesialtankbil tilkalt fra Kristiansand, tok hånd om den oppsamlede blandingen og pumpet over resten av tankinnholdet fra havaristen.
To bilbergingsfirmaer samarbeidet med brannvesenet om oppryddingsjobben. Vogntoget måtte splittes med skjærebrenner. Etter grundig spyling kunne så enhetene flyttes. Kalkens reaksjon med kjemikaliene førte til at det ble dannet et belegg på veibanen, som ikke lot seg spyle vekk. Det ble derfor rekvirert feiebil, og etter finspyling kunne E18 endelig åpnes for trafikk igjen – etter omdirigering i tre timer. Når det gjelder miljøskaden, ble det fokusert mest på aluminium. Det forsvant ut i terrenget og Jorstadvatnet, anslagsvis 1000 liter aluminiumskloridoppløsning, tilsvarende ca. 70 kg ren aluminium. Mesteparten av jernklorid- oppløsninga forsvant ut.

Kommunehelsetjenesten og næringsmiddeltilsynet gikk ut med henstilling om å ikke ta drikkevann fra Jorstadvatnet. Men forsuringen ble ikke ansett for å være større enn at vannet ble «friskmeldt» dagen etter. Siden disse kjemikaliene brukes i vannrenseanlegg til å skille ut humus, var altså en så liten konsentrasjon ufarlig. Den synlige forurensning i terrenget og i vannkanten, et brungult jernklorid- belegg, var ikke omfattende. likevel var det ikke på noe tidspunkt dissens om hvorvidt forurensnings skulle fjernes, eller hvem som hadde ansvaret for å gjøre det. Fylkesmannens miljøvernav- deling satte standardkravene. På bakgrunn av disse, engasjerte transportfirmaet sakkyndig konsulent til å utarbeide en problembeskrivelse, før det engasjerte et spesialfirma til å foreta opprensking.

En lærerik hendelse

Beredskapsplanen mot akutt forurensning ble iverksatt så langt det syntes hensiktsmessig i forhold til den aktuelle situasjon. Dette fungerte bra, med unntak av varsling av oppsitterne langs Jorstadvatnet, som burde ha vært grundigere alt i første fase. Det har også blitt hevdet fra kommunehelsetjenesten og næringsmiddeltilsynet at disse burde ha vært varslet tidligere, slik at de kunne ha gitt mer entydige signaler med hensyn til helsefare. Miljøvernmyndighetene og SFT ble varslet umiddelbart.
Dagen etter hendelsen ble det avholdt evalueringsmøte på brannstasjonen. Foruten aksjonsinstansene, var både transportfirmaet og produsenten av kjemikaliene representert.
Det ble fra første stund uttrykt stor positivitet med hensyn til såvel taklingen av selve hendelsen som den videre oppfølging. Denne gangen var det forholdsvis «snille» kjemikalier ABV fikk å hanskes med. Dramatikken ble raskt avklart, og etterfølgende medieomtale var balansert. Men det var likevel mye å lære av hendelsen.

 

Publisert: 08-09-1998

COMMENTS