Før jeg går inn på momenter som skal beskrive, forklare, begrunne osv. vil jeg oppfordre leseren til å ha følgende tanke med underveis: Beredskapsutdanning trinn 3 (BER-3) representerer det øverste nivået av formell ”brannmannsutdanning” i Norge.

Formelle rammer
Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen utdyper hvilke funksjoner i det enkelte brannvesen det er nødvendig å skolere med BER-3, for å tilfredsstille forskriftskravet om kompetanse. I tillegg skisseres det i veiledningen til forskriften ett utdanningsløp basert på brannfaglig bakgrunn, og ett utdanningsløp basert på en bakgrunn fra akademisk miljø. I tillegg til forskrift m/veiledning er det kursets kursplan (læreplan) som er retningsgivende med tanke på inntakskrav, og kursets innhold og prioriteringer spesielt.
Norges brannskole (NBSK) har innenfor rammene av kurset, ref; forskrift og kursplan, forsøkt å nå alle som defineres som kursets målgruppe. Imidlertid er kursets hovedutfordring nettopp å nå ”alle”. Rent pedagogisk vet vi at for store sprik blant elevers bakgrunn, blant annet gir konkrete utfordringer i klasserommet. Eksempelvis hvilket nivå av innholdet som skal formidles i undervisningen. Når både bakgrunn og elevenes motiv for deltakelse er svært forskjellige, sier det seg nesten selv: Det er komplisert å treffe blink når utgangspunktet er som det er. Ovennevnte er enkelt å dokumentere gjennom mange evalueringer siden oppstarten med gjeldende kursplan.

Utfordringer i kursplanen
Ambisjonsnivået for kurset som helhet, og for de enkeltstående emnene, må kunne hevdes å være meget høyt. Spennvidden på det faglige innholdet i kurset er stor. Det aksepteres store forskjeller i elevenes faglige bakgrunn som inntakskrav, og det er flere posisjoner som kurset kvalifiserer til i etterkant. Det siste betyr at begrunnelsen og motivet for å gjennomføre kurset, er svært sprikende fra elev til elev.
Ambisjonsnivået kan forklares som høyt, fordi tidsrammen til rådighet sammenlignet med målsettinger, etter NBSK sin mening, ikke samsvarer. Det betyr ikke at de faglige ambisjonene ikke kan være som de er, men målsettingene må være oppnåelige i den rammen de blir gitt. Dette bekreftes også gjennom en del av tilbakemeldingene fra våre elever. .

Emnemessig avstand signaliserer en ambisjon om å ivareta en bred målgruppe. Resultatet er imidlertid at ingen blant deltakerne fullt ut får dekket sitt faglige behov. For eksempel elever som skal kvalifisere seg til overordnet vakt. Behovet i utdanningen for denne grupperingen er i grovt av ren praktisk og operativ karakter, men eleven må like fullt gjennom mange emner fjernt fra den virkeligheten.
Inntakskravet sidestiller alle til opptak til hoveddelen av kurset, (etter gjennomført forkurs for de som må gjennomføre den delen). Gjennom en slik aksept, er det faktiske resultatet at flere med bakgrunn fra et ikke-brannfaglig miljø, potensielt dagen etter kursslutt kan bekle en rolle som innsatsleder/fagleder brann uten å ha vært i nærheten av et fysisk brann-/skadested. Og heller ikke har særlig trening i utøvelsen av rollen. Dette aksepteres gjennom rammevilkårene i dag!

Begrunnelsen og motivet for den enkelte som deltar på BER-3, kan variere fra elev til elev. Ofte er det konkrete behov som skal dekkes når arbeidsgiver sender personell på kurs, og behovet har stor betydning for den enkelte elevs tilnærming til- og motivasjon for perioden kurset varer. Når behovet ikke fullt ut tilfredsstilles, gir det seg uttrykk i frustrerte elever. Elever som ikke føler de blir tatt på alvor. Det må vi ta på alvor og gjøre noe med!
Kursplanen (læreplanen), som tolkes forskjellig, er et produkt av et samarbeid mellom fagmiljøet og myndighetene. Herunder også NBSK. Men kursplanen er ikke et produkt fra Norges brannskole alene. Inntrykket er at ikke alle er kjent med fagmiljøets påvirkning i kursutviklingen. Men åpenbart; skal behovene omkring i landets brannvesen ha samsvar med kompetansebyggingen, er det umulig å gi et kurstilbud uten bred faglig forankring. Dere er kunder, vi er leverandør! Kunden har alltid rett! NBSK har imidlertid et mandat som tilsier at enkeltstående justeringer i kursplanen kan foretas uten at en formell kursplangruppe nedsettes. Derimot, når det er snakk om større endringer som gjør noe med helheten for kurset, er vi forpliktet til å inkludere aktørene som er fastsatt i en slik prosess.

Utvikling inn i fremtiden
Det kan diskuteres om det er hensiktsmessig å knytte kvalifisering til flere posisjoner i etterkant av kurset, til ett og samme kurs. Hvis det er en aksept for at kurs for fremtidige brannsjefer, stedfortredere, overordnet vakt og leder beredskap kan kvalifisere seg til ulike roller gjennom samme kurs, er det ikke nødvendig med en endring i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Er man derimot enig i at rollene kurset kvalifiserer til, gir uhensiktsmessige rammer til kurset, taler det for en annen prioritering i forskriften.

Norges brannskoles utgangspunkt er at vi i første omgang skal ta tak i det vi kan gjøre noe med på kort sikt; kursplanen. Kan det i utarbeidelsesfasen av kursplanen gjøres andre tolkninger av de føringer forskriften gir? Kan metodikken endres? Kan faglige prioriteringer forandres? Slike grunnleggende spørsmål vil bli viet mye oppmerksomhet fra NBSK sin side i prosessen videre. Likevel, selv om mange aspekter kan vurderes gjennom en endring av kursplanen, er samtidig NBSK sin oppfatning at: Hvis det tydelig viser seg at forskriften er til hinder for å kunne utvikle kurs optimalt, kan man ikke unnlate å gjøre endringer, selv om en forskriftsendring er en omfattende prosess.

Annen påvirkning i fremtiden
Vi vet at det foregår et arbeid der nevnte forskrift er i en revideringsprosess og vil foreligge i ny form om en stund. Kanskje er timingen perfekt for å påpeke utfordringene forskriften gir for BER-3, og muligens få med en endring i kompetansebeskrivelsen? I tillegg vil utdanningsordningen innenfor brannfaget igjen komme på den politiske horisonten. Faglig utvikling som blant annet Enhetlig innsatsledelsessystem (som etter felles utarbeidelse mellom flere aktører kanskje blir kalt Enhetlig ledelsessystem), vil potensielt påvirke innholdet. Ikke bare BER-3, men sannsynligvis også andre kurs. Totalt betyr det at usikkerhet preger den langsiktige planleggingen, og beslutninger i relativt nær fremtid kan komme til å få stor betydning. Likevel kan vi ikke unnlate å ta utgangspunkt i eksisterende posisjon. Nbsk, og jeg tør påstå med stor grad av sikkerhet, også fagmiljøet i de prosesser de deltar i, arbeider for å gi optimalt utbytte for den enkelte elev. Når behovet for endring er der, må prosessen gjennomføres. Det er jeg sikker på de fleste er enig i!
Hvilket bringer meg tilbake til starten av artikkelen og tanken i bakhodet. Hva skal det øverste formelle kompetansehevende nivået i dagens system gi av kompetanse? Signalene på dette mener NBSK i første rekke skal komme fra brannvesenene og fagmiljøet. I signalene oppfordres det til å være tydelig på hva prioriteringene for de ulike rollene BER-3 inkluderer bør være. Prioriteringen for kurset i dag kan beskrives som en utvidet tolkning av Ole Brumm: Ja, takk, alt for alle!

Oppfordrer til synspunkter
Har du en mening om saken oppfordres du til å benytte en kanal og komme med innspill. Bruk Brannmannen, NBLF eller andre kanaler. Send gjerne en mail til Norges brannskole direkte hvis du ønsker det. Men; vær fokusert! Vi vet at internatene 1 og 2 er rivningsklare, det tilhører en annen debatt.

Norges brannskoles analyse av BER-3 kan leses i sin helhet på www.nbsk.no

Runar Olsen, rådgiver
Norges Brannskole