Det svarer styreleder i Brannfaglig Organisasjon, Dag Skansen på vårt spørsmål om hvorfor brannskadene i Norge fortsatt er høye på tross av et regelverk som er strengere enn i andre land.
Skansen utdyper videre:
– Dette er selvfølgelig et sammensatt problem, men jeg mener at mye av kjernen i problemet er at vi har mistet den overordnede helhetstenkningen. Med vi mener jeg alle aktørene i bransjen, både brannvesen, overordnede myndigheter og vi som representerer privat tjenesteyting.
Skansen er spesielt opptatt av objekteiers ansvar og særlig dokumentasjonskrav, som han mener er meget viktig.

– Branndokumentasjonen skulle foruten å vise at eier hadde et ryddig forhold til brannsikkerheten og danne en felles arena for samspillet mellom eier og offentlig tilsyn, også ha verdi ved en reell brann ved at beredskapsstyrken blant annet kunne bruke informasjonen der til å gjøre taktiske vurderinger i forbindelse med innsats. Nå ser vi at det er lite fokus på dokumentasjonen. Enkelte brannvesen lager seg egne føringer og DSB følger i liten grad opp den strategien som ble fastsatt. Resultatet er at det ikke får noen konsekvenser hvis dokumentasjonen ikke er på plass, eller bygget ikke er i samsvar med tillatelser etter plan- og bygningslov eller kravene i brannloven. Dermed har vi mistet noe av det viktigste verktøyet i brannvernarbeidet, nemlig eiers ansvar for å dokumentere en tilfredsstillende brannsikkerhet.

Felles utdanningsstige
BFO har i flere brev til myndighetene påpekt det de mener er en mangel på samspill mellom aktørene og de er oppgitt over å ikke kunne bli tatt med i sentrale utvalg.
– Vi har fått lov å komme med innspill til utvalgene, men vi mener at som sentral aktør må vi være med i utvalgene. Ta for eksempel utdanningsutvalget. Både brannvesen og vi rekrutterer personell fra de samme skolene, Høgskolen Stord/Haugesund og Norges brannskole, NTNU mv. Vi mener at utdanningen bør har en felles utdanningsstige. Det bør ligge en grunnmal som gir kompetanse uansett hvilken retning innen faget man velger senere i utdanningen eller karrieren for øvrig. Da får man også bedre forståelse for hverandres fagfelt når man møtes i faglige diskusjoner senere. Dette er praktisert i oljesektoren hvor man ut fra felles grunnutdanning kan utdanne seg videre innen en rekke fagfelt. Skansen mener det er behov for endringer i dagens ordninger og stiller store spørsmål med for eksempel at forebyggende personell i brannvesenet skal utdannes ved Brannskolen og ikke gå en felles utdanningsstige med ingeniørutdanningen ved HSH.
BFO er opptatt av at en fremtidig utdanning for brannpersonell også er innrettet mot andre beslektede fagområder.

– Å lage en utdanning bare mot brannvesen er for snevert. Grunnutdanningen bør være bredere med muligheter for spesialisering senere innen de ulike retninger i brannfaget. Utdanningen bør også knyttes opp mot etablerte læremiljøer rundt om i landet. Ingeniørutdanningen bør være spredt på de store byene hvor det er muligheter for å utvikle fagmiljøer innen brann. Her er tilgang på høy kompetanse innen sektoren best og det vil også danne grunnlaget for å utdanne på høyere nivåer enn ingeniør ved flere steder. Norges brannskole bør være en skole for operativt personell som en særegen utdanning etter grunnutdanningen. Operativt personell bør ha større muligheter for en karrierestige utover å være redningspersonell. Slik kan innovasjonen innen denne sektoren bli langt bedre enn den er i dag, mener Skansen.

Brannmannen stilte BFO noen spørsmål:
– Er forskriftsverket det godt nok?
– Jeg er redd for at når fokuset er å forenkle regelverket, som foreslått i nye forskrifter, kan vi miste strategien. Men forskriftsverket i dag er godt nok og brannvesenet har nok virkemidler for å gjøre en god jobb. Det kan bli selvsagt bli bedre, men det er andre områder som trenger større oppmerksomhet.

Brannvesenets tilsyn måles i kvantitet – bør det være åpning for mer lokal vurdering?
– Kvalitet er utvilsomt best. Prinsippene om risiko- og sårbarhetsanalyser er utvilsomt der det må fokuseres på i fremtiden. Brannsjefen må ha en risikoanalyse som viser hvor risikoen er størst og bruke ressursene deretter. Noe annet er feil ressursbruk. DSB sine tilsyn må derefter også være basert på kjente revisjonsprinsipper som følger samme tråd – ROS-analysen og tiltakene rettet mot denne. Kanskje fokuset på tilsynene vil bli endret når Fylkesmannen tar over tilsynene av brannvesen? De er nærmere problemstillingene, og det kan gi et mer helhetlig syn på risikoene i regionen. Men det er viktig at Fylkesmannen blir skodd med noe annet en kun jurister.

Brannsjefen går for langt
Brannsjefen i Oslo uttaler at han vil sprinkle Oslo. I forhold til debatten om rolleforståelse, mener du at dette er å gå for langt?
– Brannsjefen i Oslo må gjerne mene dette, men det han anbefaler er et spesifikt tiltak og det er over streken i forhold til lovverket og brannsjefens rolle slik vi ser det. Jeg forstår at det er fristende å bruke budskapet, fordi det er lett forståelig, men det er altså slik at eier selv skal kunne velge de tekniske tiltak. Kravene til byggverk er stort sett forankret i funksjon i og ytelser, ikke detaljer. Brannsjefen undergraver dette dersom han er fornøyd bare alt blir sprinklet, noe det ofte høres ut som og til dels også praktiseres.

Sprinkler et rett tiltak i noen type bygninger, men dette er helt avhengig av bruken, innholdet i bygget og bygget i seg selv. Dessuten undergraver man utviklingen av ny teknologi om man inntar slike holdninger på et overordnet nivå som jo brannsjefen representerer. Det er kravene i Teknisk Forskrift som er kravet til nybygg og tiltak i eksisterende byggverk. Dersom man følger dette og kravene i Brannloven med Forebyggende forskriften og sørger for at alle bygg er i tråd med disse, har man store reduksjoner i brannskader i fremtiden. Dette bør man samles om i alle sektorer av bransjen, herunder forsikringsselskapene.

Men skal ikke brannsjefen som fagperson kunne ha en mening?
– Poenget er at ethvert bygg skal tilfredsstille lovpålagt sikkerhetsnivå. Da blir det for enkelt å fremheve sprinkling som det beste uansett. Er for eksempel bygningsmessige tiltak som gir samme sikkerhetsnivå generelt et dårligere tiltak enn sprinkling? Jeg har opplevd at eiere slipper andre krav hvis de sprinkler og da virker budskapet mot sin hensikt. Andre tiltak kan være like så riktige krav som sprinkling, og i tillegg er det uansett hvordan bygget blir fulgt opp etter ferdigstillelse som er avgjørende for om tiltak fungerer den dagen det er behov for det. Organisering og dokumentasjon og oppfølging slik at bygget opprettholder sin tiltenkte og pålagte sikkerhet er uansett det viktigste, og dette bør brannsjefer ta mer alvorlig. Vi kan aldri bytte det ut mot et eller flere ulike tekniske tiltak. Det var jo dette som var en del av strategien fra 1990.

Debatten om rolleforståelse og brannvesenets manglende sanksjonsmuligheter har pågått i mange år. Evner vi å komme noe videre eller er partene for fastlåste?
– Jeg mener at skyttergravskrigen til stor del er over. Vi skal for egen del og som bransje ta selvkritikk for de feil som vi har gjort, men nå må vi videre. Andre får feie for sin dør. Et godt skritt på veien er den prosessveilederen som BFO i dialog med brannvesen og byggesaksmyndigheter er i ferd med å lage. Veilederen skal gi eier av et bygg og alle andre aktører forståelsen av hvordan en byggeprosess bør fungere. Fokuset på veilederen vil være tiltak i eksisterende byggverk. Hva settes i gang ved et tilsyn, hvordan skal de ulike partene opptre og hva bør skje underveis i prosessen? Hvem er aktørene og hvordan er deres rolle i prosessene skal forklares i veilederen slik at alle lettere skal forholde seg til de riktige parter. Da kan vi unngå endel konflikter, og spesielt eiere vil være godt opplyst om hva som er konsensus for tiltak i eksiterende byggverk.
– BFO ønsker en god dialog og vi inviterer til seminarer. Vi tror at gode samtaler og møter er viktige for at vi sammen skal finne de gode løsningene. Vi mener vi har innledet til dette, avslutter Skansen.