Ålesund brannvesen KF (ÅBV) har siden 1. desember i 2011 driftet tjenesten og ønsker nå å videreføre både kunnskap og erfaringer gjennom å arrangere tung redningskurs i samarbeid med Heavy Rescue Sweden.
Det er en hyggelig og engasjert gjeng som møter meg i klasserommet på hovedbrannstasjonen, åtte mannskaper ifra ÅBV har blitt plukket ut til kurset. Fire «superbrukere» og fire utrykningsledere ifra Spjelkavik brannstasjon er de første som gjennomgår den videregående opplæringen. Av andre deltagere var også Terje Olsen ifra Norsk Luftambulanse tilstede, samt en bereist og erfaren brannmann ifra Sverige, Jimmy Säfström, som også var foreleser under kurset. Ansvarlig for det hele er brannkonstabel Geir Egil Haug, som er koordinator for tjenesten «Tung redning» i ÅBV.

Geir Egil har bakgrunn ifra Forsvaret og har de siste årene jobbet både i brannvesenet på Ringerike og de to siste årene i Ålesund. I den siste tiden har han vært primus motor for tung redning og arrangerte i fjor et innføringskurs for alle ansatte for å gi dem en «smakebit» på hvilke oppgaver tjenesten innbar. Haug har vært på kurs hos Jimmy Säfström flere ganger og fått seg en god støttespiller igjennom han og «Heavy Rescue» kursene som arrangeres der.
– Etter noen dager med ulike øvelser på treningsfeltet i Gangstøvika, ga det mersmak blant mannskapene. Det er veldig givende å se at gutta blir engasjert og er positive til denne tjenesten. Vi er et lite brannvesen og er avhengige av å få med alle «ledd» i organisasjonen for at det skal lykkes, noe vi har fått til svært bra. Her er alle mann ifra konstabel, underbrannmestere, brigadeledere og helt opp til brannsjef vært med ifra dag en og hatt en positiv holdning og kommet med god innspill og forslag på løsninger, sier Haug.

Selve tjenesten er blitt lagt til Spjelkavik brannstasjon og den er organisert med en kompetanseperson på hvert vaktlag. De fire kompetansepersonene har en samlet bakgrunn i lett- og tungbil, berging, kraning/transport, skadeoppretting, lang tjeneste i beredskapsarbeid, samt ulike kurs innen «Heavy Rescue» nasjonalt og internasjonalt.
Geir Egil er også klar på at dersom man skal ha en slik beredskap og være klar til enhver tid er det viktig at alt utstyret står klart.
– Vi var heldige og fikk bygget opp den gamle RVR-bilen vår og benytter den nå som Tung redningsbil. Enheten er oppsatt på en 1990-modell Mercedes Benz 711 med bakløfter og har plass til tre mannskaper. Ny bil til tjenesten kommer på plass i 2014 og det ser vi frem til.

Ressurs ved mange type ulykker
Materiell er valgt med bakgrunn fra andres og egne erfaringer fra større hendelser, nye metoder, brukervennlighet og andre målekriterier. Vi nevner:
Kileputer (lavtrykk), løfteputer (høytrykk), støtter, skolinger/underlag, utvidet hydraulisk redningsverktøysats, rescue-sag, motorsag, vinkelslipere, bajonettsag, muttertrekker, propan- og dieselvarmere, lysprisme og diverse andre lys, inntreningsverktøy-sats, stige, arbeidsplattform, bårer og bårepakke, spader/spett/slegge/krafse og HMS-utstyr. Utstyret er bærbart for å kunne håndtere ulykker i vanskelig tilgjengelig terreng. Enheten er også en ressurs ved arbeidsulykker (klemskadeulykker), sammenrasninger av bygningskonstruksjoner og behov for lys og varme på skadested. Under brannen på «MS Nordlys» ble utstyr ifra tung redningsenheten brukt for alt den var verdt under hele innsatsen. Det jobbes nå med å lage prosedyrer for helikopterløft og Haug legger ikke skjul på at Ålesund brannvesen stiller seg positive til å støtte andre brannvesen i tungrednings-ulykker.

Tilbake i klasserommet briefer han og Jimmy elevene med en av gårsdagens caser. Jimmy dokumenteter alt han gjør på video og evaluerer alle øvelser sammen med klassen i ettertid. Det dukker opp enkelte problemstillinger og rom for diskusjoner som igjen lager bra engasjement rundt oppgaven med å løse situasjonen på sikreste og beste måte for både innsatspersonell og pasienten. Det tar ikke lang tid før artikkelforfatteren ser at det ikke er uerfarne elever i klassen. Mange gode argumenter og løsninger kommer opp under gjennomgangen av videoene.
– Selve kurset er lagt opp med at vi starter dagene med litt teori, før vi beveger oss ut og trener praksis ute. Vi har drevet med frigjøring fra lastebil med kjettingtrekk/hydraulisk redningsverktøy og vi har jobbet med buss på siden og på tak. Det gjør meg stolt å se at elevene selv blir engasjerte og blir mer og mer løsningsorienterte. Stor progresjon og arbeidskapasitet her i Ålesund, sier en engasjert Jimmy Säfström.

Realistisk øvelse
Det er siste dag av kurset og artikkelforfatteren skal overvære den avsluttende øvelsen for kurset. Elevene vet ikke hva som møter dem, ei heller at Haug har lagt opp til en større og realistisk samøvelse med både politi, helse og 110-sentralen i Møre og Romsdal. Ved første øyekast ser jeg allerede at det ikke står på materiell og utstyr til øving. Flere busser, lastebiler og personbiler ligger klare til dyst på øvelsesfeltet.
– Man må jo bruke de lokale kreftene og kjennskapene vi har her, sier Haug og setter seg inn i en semitrailer han har hentet hos Enger Transport Ålesund og kjører bortover øvelsesplassen.
Litt over klokka 13 mottar 110-sentralen den første meldingen. «Buss mot bil, flere personer sitter fast. Mulig det også er en lastebil involvert.»
Mannskaper i fra ÅBV rykker ut og møter synet av en buss som har frontet med en personbil som har to fastklemte. Bussjåføren virker uskadet, men er i sjokk. Lastebilen ifra Enger Transport med 40 fots container lastet med farlig gods hindrer tilgang til skadestedet. Utrykningslederen konstaterer at den ikke er involvert og får ryddet den vekk slik at de får best mulig plass på skadestedet. Brannvesenet disponerer under øvelsen en mannskapsbil og tungredningsbilen, totalt syv mann.

Fordi mannskapene ifra ÅBV er først på stedet er førsteprioritet pasientbehandling. Som brannmann i en storby føler artikkelforfatteren at han er noe bortskjemt med at ambulansen gjerne er fremme før oss, og jeg lar meg fascinere av hvordan mannskapene ifra Spjelkavik tar seg inn i bilen, setter på nakkekrager, sikrer og stabiliserer pasientene i bilen. I tillegg er leder for tung redning rolig, men klar når han gir ordre på skadestedet, noe som gir det hele «det lille ekstra». Proft!
Etter en OBBO oppdages det også en sykkel med en person under bussen og det blir gjort klart for heving av buss med puter. Skolinger og luftslanger kommer ut av redningsbilen og er på plass i en fart, samtidig som helsepersonell har ankommet og tar seg av de skadde i personbilen. ÅBV kan da sette inn ytterligere to mann inn i arbeidet med løftet.
Spillmessig blir det gjort en kontra, «fagleder helse» ber om at det haster for den ene personen i personbilen. Etter en kort brief mellom «Leder tung redning» og utrykningsleder utfører mannskapene en meget raskt, effektiv og løsningsrettet frigjøring. Begge B-stolpene ble fjernet, setet lagt ned og vips, pasienten er ute. Fokuset er da tilbake på å få løftet bussen. Fokuset på egensikkerheten er høyt og når bussen er løftet gir utrykningsleder klar beskjed om at ingen går under før de har skolet opp under. Veldig bra! Skolingene er på plass etter noen sekunder og behandlingen av pasienten kan begynne.

Godt fornøyd
Mannskapene samarbeidet godt med ambulansepersonellet og sett fra utsiden kan det nesten virke reelt det som skjer på skadestedet. Øvelsesansvarlig Haug velger å avslutte øvelsen når den siste pasienten er i ambulansen og er godt fornøyd med resultatet og gjennomføringen.

– Dette har vært veldig bra, og det at vi kunne få med oss både politiet og ambulansetjenesten er ekstra kjekt. Det er viktig å spille på de ressursene vi jobber med til daglig. Ambulansetjenesten stilte med fem mannskaper og to ambulanser, de også satte også pris på samøvelse med politiet og oss. Når jeg ser på den praktiske gjennomføringen av øvelsen, er jeg veldig fornøyd med mannskapene. Vi ser at de er trygge på både utstyret, rollene og ikke minst hverandre, så dette kunne ikke blitt bedre. Vi har også bestemt oss for å kjøre to kurs i grunnkurs i tung redning i 2013. Ålesund Brannvesen KF vil etterhvert komme med utlysing, men jeg kan i all fall si at det blir ett kurs på våren og et tilsvarende på høsten, avslutter en fornøyd Geir Egil Haug.
Artikkelforfatteren ønsker å takke brigade C og D ved hovedbrannstasjonen for gjestfriheten som ble vist under besøket, samt en stor takk til Ålesund brannvesen KF for invitasjonen og alle de nye erfaringene og bekjentskapene oppholdet ga meg. Og for dere som trudde at sunnmøringer var gjerrige, vel der tar dere feil. Ålesund brannvesen KF tør å satse og bruker penger der det trengs! Lykke til videre med Tung Redning.