Bygningstyper som hører til denne kategorien er sykehus, diskotek/nattklubber, sykehjem, hotell, forsamlingslokaler, teater/kino mm. Det er flere faktorer som gjør at livredning får en sentral rolle ved branner i denne type bygninger. Det mest kritiske er oftest det høye antallet personer, at det finnes personer som trenger hjelp, at personer ikke har lokalkjennskap og at det kan finnes sovende personer. I alt gjør det at livredningsmomentet kan bli veldig komplisert og ressurskrevende.

Fordi en rømningskritisk virksomhet kan finnes i en mengde ulike typer av bygninger, så kommer vi i denne delen til å fokusere på livredningsinnsatsen – taktikk, forslag til tiltak mm. Med hensyn til selve slokkeinnsatsen viser vi til øvrige artikler, alt etter hvilken type bygning som brenner.

Bygningene kan altså variere mye i utforming, alt fra vanlige omsorgsbolig på et plan til meget kompliserte lokaler som butikkomplekser, nattklubber mm. Ser vi på majoriteten av bygningene kan vi dele de opp i to hovedkategorier der geometrien og oppbygningen samt funksjonen for personene er like:
A. Bygninger som inneholder pleiehjem, sykehus, hotell mm.
B. Bygninger som inneholder nattklubber, kjøpesenter, teater og andre forsamlingslokaler.
Innsatsen innenfor kategoriene vil være relativt like, men innsatsen vil avhenge mye av tidspunkt på døgnet. På dagtid er mye personale til stede på et sykehus, og kan bidra til rask slokking og evakuering. På nattestid kan en brann få utvikle seg og det kan bli kritisk i et lokale med mange mennesker, som i en nattklubb. Automatiske brannalarmanlegg, sprinkler og tilgjengelig personale er forutsetninger som vi må kunne håndtere og utnytte ved en innsats.

Kategori A: Pleiehjem, hotell mm.
Lokaler for denne type virksomhet har ofte en ganske enkel geometrisk oppbygning. Bygningene kan være i flere plan med trappehus i hver ende. Uansett hvor mange etasjer bygningen har, kan man forvente relativt likt antall rom i hver korridor. Det finnes også som regel et større rom knyttet til korridoren.
–    Branntekniske skiller: For denne bygningstypen er det vanlig at alle rommene er utført som egne brannceller. Trappehus eller annen rømningsvei, skal være egen brannseksjon. Husk at det ikke er uvanlig at dører er satt opp med kiler eller at brannbelastningen i rømningsveier øker på grunn av korridorpasienter.
–    Rømningsveier: Pleiehjem og hoteller mm skal alltid ha to uavhengige rømningsveier. Likevel bør man huske på at avdelinger for mentalt syke, demente mm kan være låst. Her er det avgjørende å opprette kontakt raskt med personale for å få kunnskap om denne avdelingen.
–    Aktive systemer: På hotell, pleiehjem mm er det krav til brannalarmanlegg. Det er ikke noen selvfølge at det er knyttet til en 110-sentral. Mange nyere bygninger som sykehus, pleiehjem mm er sprinklet.
–    Personell: I de fleste av disse virksomhetene er det personale døgnet rundt, men antallet kan være kraftig redusert på nattestid. Å raskt oppnå kontakt med personale er meget viktig for innsatsen. De skal kunne bidra med nøkler, kunne opplyse om antall pasienter, overnattende, hvilke som krever rask hjelp mm.

Kategori B: Nattklubber, kjøpesentre, forsamlingslokaler mm
Hvis omsorgsboliger og hotell ofte preges av ganske enkel geometrisk oppbygning, så er denne kategorien av rømningskritiske bygninger den rake motsetningen. Kategorien inneholder alt fra enkle lokaler på et plan med utgang direkte ut i det fri, til lokaler i kjellere og/eller i høyeste etasje med halvetasjer o.l. Det kan handle om meget store volum, lokaler som er vanskelig å få oversikt over og meget store menneskemengder. Virksomhetene kan være både i gamle og nye bygg. Nattklubber o.l. er helst i byens sentrale deler og da gjerne i eldre bygninger. Fellestrekkene er et inngangsparti med resepsjon, garderobe mm. Innenfor her finnes hovedlokalet. Bak dette ligger gjerne lager, kjøkken, tekniske rom, baktrapp mm.
–    Branntekniske skiller: Som utgangspunkt skal hovedlokalet være en selvstendig branncelle. Andre lokaler skal være brannteknisk adskilt fra hovedlokale.
–    Rømningsveier: Alltid minst to uavhengige rømningsveier som skal lede direkte ut i det fri. Dette er et viktig aspekt og bør medføre at det finnes relativt oversiktlige og direkte angrepsveier. Men belastningen på rømningsveiene kan være ujevn i en evakueringssituasjon, avhengig av hvor menneskene oppholder seg og hvor brannen røyken er.
–    Evakuering: Det skal finnes et brannalarmanlegg i større forsamlingslokaler. Erfaringen med brannalarmanlegg er at mange ignorerer det. Beslutter man evakuering av bygningen må man vurdere hvordan man skal ta ut folk og styrer dette.
–    Personale: Ved denne type virksomhet skal det alltid finnes personale tilstede når det er aktivitet i lokalene. De skal være kjente i lokalene og det er ytterst viktig å raskt innlede kontakt med dem. Personalet kan bistå med evakuering, nøkler, opplysninger om antall personer, lokalets oppbygning mm.

Ledelse
Denne type innsats stiller veldig store krav til ledelsen, fordi innsatsene både vekker følelser samtidig som de inneholder stor dynamikk. Det er helt avgjørende å gjøre riktige prioriteringer fra starten.

Taktikk
Innsatser i rømningskritiske bygg skal være offensive til man kan konstatere at alle personer er i sikkerhet. Livredning vil overskygge alle andre oppgaver i startfasen, men på tross av dette er det viktig å holde fokus på risikovurderingen. Det er aldri akseptabelt å ofre ett liv for å forsøke å redde ett annet. Det vanskeligste du som leder kan havne i er en situasjon hvor du må prioritere livredning mellom ulike mennesker fordi du ikke har nok ressurser. I slike situasjoner bør du alltid prioritere å redde de som det er best mulighet til å redde. Noe annet vil være etisk vanskelig å forsvare.
Her kan det også finnes situasjoner hvor man må kunne se alternative løsninger. Kan man eliminere faren raskt ved å slokke brannen og ventilere kan det være riktig tiltak framfor å redde personer ut av bygningen. Å ventilere, overtrykksette rømningsveier og på denne måten gi flere mulighet til å rømme sikkert, kan redde flere enn å sende inn et røykdykkerlag. Generelt kan man si at jo tidligere innsatsen er og jo flere som er truet, desto viktigere er det å tenke på å håndtere trusselen. Det er en vanskelig beslutning for en leder, men er ressursene begrensede kan det være avgjørende for hele innsatsen.

Beslutningsmodellen i praksis

Trinn 1: Les ulykken og gjør risikovurdering
Brannen: Lokaliser brannen. Hvor brenner det? Hvordan kommer jeg til brannen? Sperrer branngasser noen rømningsveier? Hvor raskt sprer brannen seg? Er det nær overtenning?
Truede personer: Hvem og hvor mange personer er utsatt? Her kan man dele opp personene i tre kategorier: Prio 1 er personer som er direkte utsatt for brannen og som ikke selv kan komme seg i sikkerhet. Prio 2 er personer som kan bli utsatt for brannen hvis den sprer seg. Prio 3 er personer som ikke er og ikke kommer til å bli utsatt for brannen.

Bygningen: Hvordan er geometrien? Hvor mange etasjer? Hvor er brannskillene? Ventilasjonsmuligheter? Er det orienteringsplaner tilgjengelige? Er det alternative angrepsveier?
Personale/samvirke: Hva kan personale bidra med? Kan politiet assistere med evakuering?
Tilkomst: Hvordan ser området ut? Kommer vi til med høydemateriell rundt hele bygningen? Hvor kan vi etablere brytpunkt og plassere depot?
Risikovurdering: Det er vanskelig å generalisere eventuelle risikofaktorer ved denne type branner, fordi de kan forekomme i veldig ulike typer av bygninger. En sak som man imidlertid bør tenke på er at ved livredning kan mannskapene ta litt flere risikoer enn til vanlig. Derfor er det viktig for ledelsen å tydelig definere hva som er aktuelt.

Trinn 2: Identifisere mulige tiltak

Umiddelbare tiltak
–    Direkte slokking. Kan du stoppe hendelsesutviklingen direkte ved å slokke eller begrense brannen? Den beste måten å redde personer er å raskt slokke brannen.
–    Start evakueringen. Gjennom å være «vegviser» kan man starte evakuering og styre menneskemengden dit man ønsker.
–    Sett den primære rømningsveien under overtrykk (hvis det ikke brenner i den).
–    Skap kontakt og informer om situasjonen. Ved å få lys på plassen kan man skape mer ro. Slå av blålys og sirener. De øker stresset og uroen blant de berørte.
–    Skap rømningsmuligheter og redd personer fra de laveste etasjene med skyvestiger, hoppeputer eller annet.
–    Steng dører og andre åpninger mot brannrommet.

Forberedende tiltak
Det er viktig i disse type bygninger at du som leder både kan håndtere umiddelbare tiltak samtidig som du setter i gang med forberedende tiltak. Du må gå ut fra at det blir en stor og langvarig innsats.
Forberedende ordre: Det tar tid å skaffe seg oversikt over en større brann i en rømningskritisk bygning. I en livredningsfase har man ikke denne muligheten, men da er det viktig å fordele oppgaver som likevel må gjøres. Det kan handle om å iverksette evakuering, noen skal ta runden rundt bygget mens andre legge utlegg og sikre føding.
Be om forsterkning: Hva kommer du til å behøve om en halv time eller en time? Be raskt om ressurser til brytpunkt. De gir deg handlingsalternativ hvis du raskt skulle trenge avløsning eller forsterkning. Livreddende oppgaver, som røykdykking med omfattende søk er fysisk meget krevende og krever mye ressurser.
Bestem ledelsesplass: En innsats i en rømningskritisk bygning vil i en tidlig fase kreve direkte styring fra ledelsen med hensyn til prioriteringer og taktikk. Ledelsesplass bør derfor være nærmere brannstedet så du har oversikt og har korte kommunikasjonslinjer.

Trinn 2 Tilfelle A

Brann på pasientrom, hotellrom e.l.
En brann i denne type bygning har likheter med en leilighetsbrann på den måten at mens det er kritisk for innsatsen ved en leilighetsbrann å ta kontroll over trappehuset så er det kritisk å ta kontroll over korridoren på et hotell eller sykehjem. De alvorligste brannene oppstår der brann og røyk sprer seg fra brannrommet og ut i korridoren.
1.    Sett trappehus og rømningsveier/korridorer under overtrykk med en gang. Innledningsvis kan det handle om å ventilere ut røyk som allerede er der, men senere handler det om å holde dette fri for røyk gjennom å forhindre spredning dit.
2.    Innvendig røykdykkerinnsats til brannrommet. Røykdykkerinnsats med mål å gjøre livreddende innsats og slokke. Tenk på at røykdykkerne ikke bør bære personer helt ut i det fri, men bare til sikker plass hvor annet personell kan ta over. Det sparer mye krefter og røykdykkerne kan brukes lenger.
3.    Kontroller korridoren/rømningsveien og andre rom. Røykdykkerinnsats med mål å ta kontroll over korridoren og sikre at andre personer blir på sine rom eller evakueres til sikkert miljø. Det er viktig å søke alle rom, men det kan være veldig ressurskrevende. Tenk på utholdenheten og bruk hjelpemiddel som IR-kamera.
4.    Avsluttende søk. Alle rom må kontrolleres minst to ganger. Siste søk bør gjøres når lokalene er ventilert så forutsetningene er best mulig. Benytt et strukturert system for å ha kontroll på hva som er søkt.

Trinn 3: Tilfelle A

Mål med innsatsen (hva?): Livredning gjennom å skape røykfritt miljø i rømningsveier/korridorer/trappehus og søke samt slokke brannen i rommet.
Taktisk plan (hvordan?): Innledningsvis gjennom å overtrykkssette rømningsveier og korridorer. Deretter gjennom å starte offensiv innvendig slokkeinnsats og søk med røykdykkere. Avslutningsvis gjennom å ta kontroll over korridoren og søke alle rom i etasjen.

Sikkerhet: Røykdykking ifølge standardrutiner. Ingen sikkerhetsrestriksjoner i denne fasen av innsatsen.

Trinn 2: Tilfelle B

Brann i forsamlingslokale
Dette scenarioet kan inneholde mange ulike varianter, avhengig av type virksomhet, tidspunkt, type av lokale mm. Vi tar likevel utgangspunkt i ett av de verste scenarioene; nattklubb med mange personer, vanskelige lokaler med store åpne flater, halvetasjer mm. En gjennomgående faktor er at scenarioet stiller meget store krav til å lese bygningen og hendelsen riktig og samtidig ha evnen til å tenke analytisk utfra den informasjon du har tilgjengelig. Følgende metodevalg kan vurderes:
1.    Start evakuering av lokalene og sikre den primære rømningsveien. Den primære rømningsveier er en nøkkelfaktor ved innsatsen. Den delen av lokalet skal alltid settes under overtrykk. I mange tilfeller er evakuering igangsatt før vår ankomst og da er det viktig å forsterke og avhjelpe denne. Vær klar på hvor folk skal begi seg og angi gjerne et bestemt lokale eller sted hvor de skal søke til, det gir trygghet.
2.    Innvendig røykdykkerinnsats med mål å lokalisere og slokke brannen. Røykdykkerinnsats via trappehus/rømningsvei med mål å gjennomføre livredning og slokke. Redde gjennom å slokke brannen! Tenk på å benytte den sekundære rømningsveien som angrepsvei hvis den primære er overfylt av personer på vei ut.
3.    Søk og livredning i forsamlingslokaler. Alle rom skal kontrolleres minst to ganger. Det andre søket bør gjennomføres når lokalene er ventilert. Benytt et strukturert system for å ha kontroll på hvilke rom som er søkt.

Trinn 3 Tilfelle B

Mål med innsatsen (hva?): Livredning ved at røykspredning til inngangspartiet (entre/resepsjon) forhindres samtidig som lokalene evakueres. Brannen skal lokaliseres og slokkes så fort som mulig.
Taktisk plan (hvordan?): Innledningsvis gjennom å overtrykkssette inngangspartiet. Avhjelp evakuering. Deretter gjennom å starte offensiv innvendig slokkeinnsats og søk med hjelp av røykdykking fra baksiden. Avslutningsvis ved å gjennomsøke alle rom med røykdykkere.

Sett organisasjonen
I startfasen vil det bare handle om oppgaveledelse der de ulike enheter/stasjoner får sine oppgaver/ansvarsområder. Parallelt med dette må man ta utgangspunkt i at en omfattende organisering er nødvendig når flere enheter ankommer. Fordi mye av innsatsen kan dreie seg om å sikre at alle personer er ute, kan en geografisk sektorinndeling være å foretrekke. Det som er spesielt med branner i rømningskritiske lokaler er at krisehåndteringen kan være meget omfattende. Det bør derfor utpekes befal som er ansvarlig for å avlaste fagleder brann med koordinering av støttefunksjoner mm.

Kommuniser og samvirk
Ved branner i slike bygninger er det viktig tidlig å erkjenne at dette blir lange innsatser og mediatrykket kan bli veldig stort. En alvorlig brann i et forsamlingslokale med flere omkomne/skadede er ikke bare en nasjonal nyhet, men også en internasjonal nyhet. Knytt raskt til deg personer som kan avhjelpe med informasjonsbehovet både på brannstedet og mot media.
Ofte benyttes en geografisk sektorinndeling med fysiske barrierer mellom sektorene. En god struktur på kommunikasjonen er nødvendig, bruk derfor de muligheter som nødnettet gir. Vurder også å samle alle ledere med jevne mellomrom for å sikre at dere har et felles situasjonsbilde.

Skap utholdenhet
Omfattende livreddende innsatser som inkluderer røykdykking er meget fysisk tunge og ressurskrevende. Du må derfor sikre at sektorene har god forsyning av nytt personell og utstyr så du kan nå målet med innsatsen. Her i ligger luft, drikke, mat, reservemateriell mm. Å utpeke en egen ansvarlig for dette vil være en forutsetning for en god innsats.
Tenk ulike scenarioer: Det oppstår panikk i en etasje over brannen hvor menneskene rent brannteknisk ikke er truet, men det oppleves som en kritisk situasjon. Hvilke tiltak gjør du? Forbered eventuelt med høydemateriell eller forebygg hendelsen gjennom å informere.
Worst case-scenario: I en slik bygning kan det handle om mange omkomne eller skadede. En slik hendelse vil få store og langvarige konsekvenser på flere områder. Mediatrykket blir stort og du selv som leder blir en av de sterkest berørte. Et støtteapparat må derfor etableres raskt.

Følg opp
Still deg spørsmålene: Er målet og taktikken fortsatt riktig? Er det fortsatt liv å redde? Har sektorene nok og riktige ressurser? Har du ressurser tilgjengelig som kan benyttes for å avhjelpe eller forsterke sektorer? Er det riktig nivå på sikkerheten? I en slik dynamisk hendelse er det for at man avviker fra standardrutiner? Hvordan skaper vi riktig sikkerhetsnivå i forhold til oppgaven? Er hjelpebehovet møtt?
Ut fra svarene må du korrigere innsatsen gjennom å avbryte den, påbegynne eller fortsette, eventuelt med justeringer.

Redigert og oversatt av Lars Brenden.
Utdraget er hentet fra boka Taktikk ved brannslokking, utgitt av Magnus Mattson og Linus Eriksson.