Misnøye med dårlige anlegg

Brannalarmanlegget er et viktig hjelpemiddel for å kunne handle raskt når det har oppstått en brann. Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) har på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland og landbruksorganisasjoner i Rogaland gjennomført en undersøkelse om brannvarslingsanlegg i fylket. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er misnøye med brannvarslingsanleggene rundt på gårdene i landets fremste landbruksfylke, Rogaland. Misnøye og frustrasjon er først og fremst knyttet til mange feilmeldinger og falske alarmer. Dette skaper igjen stor frustrasjon blant mange av brukerne. Noen sier rett ut at de blir immune mot alarmer, og noen skrur rett og slett anlegget av. Undersøkelsen har følgende sentrale funn:
 

• Bare 36,5 % av respondentene svarte at de er fornøyde med sitt brannvarslingsanlegg. Over en tredjedel, 33,4 %, seier seg direkte misfornøyde og 26,7 % er delvis fornøyde.
• Hovedårsakene til misnøyen er feilmeldinger og falske alarmer.
• De som fikk installert anlegg midt på 2000-tallet er minst fornøyde.
• De som har anleggene til Elotec og Icas er minst fornøyde.
• De dårligst likte anleggene sliter mer med feilmeldinger og falske alarmer.
• Hvem som har prosjektert og installert anleggene har betydning for hvor godt anlegget fungerer.
• Det er anbefalinger fra forsikringsselskapet som er mest avgjørende for gårdbrukerens valg av anlegg.
   

Fakta:
Driftsbygninger med fjørfe var de første som ble pålagt brannvarslingsanlegg på starten av 2000-tallet. Senere har de andre produksjonene fulgt etter. I dag er det krav om egne (FG‐godkjente) brannvarslingsanlegg for besetninger med mer enn: 30 storfe, 200 fjørfe, 10 hester og 30 småfe. I følge plan‐ og bygningsloven skal det være brannalarmanlegg i alle nye driftsbygninger med husdyrrom. Andre bygninger skal ha brannalarmanlegg dersom det vurderes at brannfaren er stor.
 

Feil bilde av situasjonen

Gjensidige Forsikring har gjennom årene stått for gunstige finansieringsordninger til landbruket ved montering av brannalarmanlegg. Hva mener de bør gjøres med situasjonen?
Fagdirektør Odd Rød svarer:

–    Undersøkelsen gir et feil bilde av situasjonen. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 1500 bønder i Rogaland og ca 600 svarte på undersøkelsen. Av disse var det 200 bønder som er misfornøyde med brannalarmanlegget. Dette er ikke representativt for landet hvor det er nærmere 30.000 anlegg i landbruket i dag. Vi vet også at mange av feilene i Rogaland ligger hos lokale installatører. Jeg har nå tatt initiativ til et møte med bønder, alarmleverandører og installatører i Rogaland for å finne løsninger. De anleggene som leveres av både Elotec og andre oppfyller de europeiske normene som er satt og de er gode, men som med alt annet må dette vedlikeholdes.

På tross av stadig flere alarmanlegg så brenner det stadig mye i landbruket. Redder alarmanlegg mindre enn forventet?

–    Dekningen av alarmanlegg er i dag veldig god og disse er med på å redde mange dyr og verdier for titalls millioner kroner hvert år, men alarmanlegg alene redder ikke gårdene. Hvis bonden ikke er tilstede vil alarmen ha liten virkning. Dessuten ser vi at handlingsmønsteret til bøndene ikke alltid er det beste for å begrense og redde dyr og verdier. Når bonden oppdager en brann vil han i mange tilfeller starte med å få ut husdyr, noe som er en naturlig reaksjon, men samtidig øker brannen raskt og resultatet blir mange ganger at hele bygningen brenner ned med de fleste av dyrene. Men vi kan slå fast at alarmanlegg er det beste brannbegrensende tiltak i landbruket og uten disse hadde tallene blitt langt høyere, sier Rød.