Etter 22. juli 2011 har fokuset vært sterkt på beredskap. Mye av diskusjonen dreier seg om spesialressurser som politihelikopter mens det er lite fokus på den hverdagsberedskapen som den kommunale brann- og redningstjenesten står for. Vet stortingspolitikere hva brann- og redningstjenesten står for og de utfordringer man står overfor?
– Kunnskapen er nok varierende, men i justiskomiteen mener jeg at vi har gode kunnskaper om beredskaps-Norge generelt. At det er lite fokus på brann- og redningstjenesten har nok blant annet sin årsak i den høye tilliten som dere har hos befolkningen. Fokuset på politiet har igjen sin bakgrunn i 22. juli-rapporten med den til dels sterke kritikken som fremkom der. Samtidig har Brannstudien fått mye oppmerksomhet. Den må ses i sammenheng med politianalysen som jeg håper legges frem av regjeringen til høsten og at vi dermed kan få en rask avklaring også av Brannstudien.
Brannstudien foreslår tre modeller for fremtidig organisering med en anbefaling om brann- og redningstjenester organisert etter fylkesgrensene. Hva er din mening om dette?
– Fra Arbeiderpartiet sin side har vi ikke tatt stilling og vi vil gå inn åpent i diskusjonen, men det er fire faktorer vi vektlegger i denne saken. Det er nummer 1: Opprettholdelse av en lokal tilstedeværelse med forankring lokalt politisk og med involvering i de kommunale prosessene. Her må det være en riktig balanse som sikrer at politikerne lokalt får den informasjonen de trenger om risikobildet og behovet for forebygging, og at brann- og redningstjenesten deltar der hvor beredskapsspørsmål tas opp. Nummer 2 er å styrke fagmiljøene. Det handler om å heve kompetansen med hensyn til nytt risikobilde, men også om bedre systematikk rundt erfaringslæring. Faktor nummer 3 handler om å være bedre rustet til å håndtere store hendelser. Dette går også på ledelse og samvirke. Nummer 4 er bedre samhandling og trening mellom aktørene i beredskapen. Her må det være på plass godt planverk, men like viktig er at man møtes i hverdagen og blir kjent med hverandre. Jeg har nylig vært på besøk på den nye stasjonen på Gran på Hadeland hvor politi, brann- og redningstjenesten og ambulansen er samlet og erfaringene derfra viser hvor viktig kjennskap til hverandre og samtrening er.
Sitat: – bedre samhandling og trening mellom nødetatene –
Klare retningslinjer
Brann- og redningstjenesten er tilstede i alle kommuner og med sitt krav til innsatstid er de som regel først framme på et skadested. Det betyr at de må gjøre visse politioppgaver i påvente av politiet og i nødstilfeller som ved drapene på Valdresekspressen må de gå inn i livstruende situasjoner. Nå foreligger et forslag til instruks som sier at brann- og helsepersonell må forvente å gjøre politioppgaver. Er dette en riktig vei å gå eller bare en måte å veie opp for manglende politidekning?
– I en rettsstat er det bare politiet som har adgang til å bruke makt og oppgaver som innebærer det skal absolutt ikke brann- og helsepersonell måtte gjøre. Samtidig vet vi at realiteten er at brann- og redningstjenesten ofte er først på stedet. Da er det viktig med riktig opplæring og klare retningslinjer, slik at ikke hver enkelt ansatt er overlatt til egen magefølelse når kriser skal håndteres. Dette handler mye om bevissthet og om trening.
Sitat: – ikke overlatt til egen magefølelse når kriser skal håndteres
Det har tidligere blitt foreslått ett felles nødnummer 112 og felles nødsentraler. Nå ønsker man heller å forbedre dagens system for man ser problemer med felles nødnummer og nødsentraler. Hva er ditt synspunkt på dette?
– Vi i Arbeiderpartiet har vært åpne for felles nødnummer og felles nødsentraler. Vi vet imidlertid at enkelte har sett på det som problematisk, og har derfor ønsket pilotprosjektet i Drammen for å finne ut hvordan dette kan slå ut i praksis. Ved en studiereise til Finland tok vi opp spørsmålet og fikk et veldig klart svar om at de i alle fall ikke opplevde problemer med en slik organisering.
Faglig vurdering av lokalisering
Det er foreslått en ny grunn – og lederutdanning for brannpersonell og DSB har anbefalt en lokalisering til Trondheim hvor det kan knyttes opp mot forskningsmiljøet ved SINTEF. Dette er en sak som står på vent. Kan vi forvente en rask avklaring?
– Jeg er kjent med problemstillingen men det foreligger ingen beslutning ennå i saken. Saken er på regjeringens bord, ikke Stortingets nå. Det som jeg kan si er at Arbeiderpartiets anbefaling vil baseres på en faglig vurdering slik at sterke kompetansemiljøer kan sikres.
Det settes årlig av kun små midler til forskning i den skarpe enden til brann- og redning. Det er et paradoks når brannskadene er så store at det ikke forskes på utstyr/metoder som kan være mer effektive. Hva kan gjøres for å få mer forskningsmidler?
– Det er satt av midler til forskning til beredskap generelt, og vi ser behovet for mer midler også til brann- og redningsmiljøet. Men det er viktig å påpeke at nødetatene også må bruke forskningen. For eksempel har jeg utfordret politiet på at de har en svak kultur for å bruke FOU. Brann- og redningsmiljøet må også ta til seg den forskningen som gjøres.
Norge har over 5700 fredede bygninger og 180 trehusmiljøer. Det settes kun av små midler til brannsikring av disse. Kan man forvente mer midler til brannsikring av kulturarven?
– Dette er midler som kanaliseres fra Miljøverndepartementet gjennom Riksantikvaren. Det er dermed ikke noe vår komite behandler, men vi tar opplysningen med oss.
Åpne for forbedringer
Tajik er opptatt av erfaringsbasert læring og mener man må lære av de store hendelsene.
– To dager etter brannene i Lærdal fastslo statsminister Erna Solberg at ressursene fant hverandre og hun roset alle for jobben de gjorde. Nå ser man at dette bildet ikke stemte, blant annet tok det tid å rekvirere enkelte ressurser, og ledelseslinjene på tvers av etatene var til tider uklare. Statsministeren mente sikkert å gi alle en anerkjennelse etter den intense brannen, og det er viktig. Men problemet er at man låser prosessene ved å gå ut så tidlig og konkludere. Skal man lære av hendelsene må man være åpne for å se forbedringspunkter. Bedre samtrening er en av faktorene som er viktige for et mer effektiv slokke- og redningsarbeid, avslutter Hadia Tajik.
Hadia Tajik vil holde foredrag 18. september om Brann- og redningstjenestens rolle i den fremtidige beredskapen ved Brannmannen fagseminar Brann & Redning 2014.
COMMENTS