Gir dagens opplæring riktig kompetanse og er opplæringen god nok ?
Først vil jeg beskrive hva kompetanse er og hva jeg legger i kompetansebegrepet. Kompetanse kommer fra det latinske ordet ”competer” og dette betyr å ha kraft til eller å være i stand til. Hvis man ser i leksikon vil man se at kompetanse har noe med skikkethet og dyktighet å gjøre.
Hvordan kan man så tilegne seg kompetanse? Kompetanse kan skaffes på ulike måter, men enkelt kan man si at dette er noe man tilegner seg og ofte kommer som et resultat av enten; en eller annen yrkeserfaring ( erfaring er kunnskap om fortiden) eller som et resultat av det som kalles formalkompetanse, det vil si kompetanse tilegnet gjennom skolegang.
Det jeg videre i innlegget velger å legge i kompetansebegrepet er tre ting: kunnskap, ferdigheter og evner. Den kompetansen jeg primært vil belyse er den opplæringa som i dag gis til brannpersonell.
I forhold til ”competer – det å ha kraft til, eller være i stand til” vil jeg også belyse den hverdagen som jeg tror de aller fleste brannvesen nå opplever. Hvordan er egentlig status og hvilke forventninger står vi ovenfor ?
Er dagens opplæring tilpasset fremtiden?
Mange sliter med en svært dårlig kommuneøkonomi. Det er begrensede ressurser mange steder, kampen om ressursene er knallhard og deltidskommunene sliter med rekruttering. Vi har fått skjerpede myndighetskrav som gjør at vi må utvide redningsbegrepet og det stilles strengere krav til dokumentasjon av HMS og rutiner og strengere krav til opplæring (deltidsreformen, kompetansebevis for utrykningskjøring etc.). I tillegg stiller brukerne høyere krav til kvalitet og tilgjengelighet og det er større krav til informasjon og til stadige omstillinger. Resultatene av disse kravene har også for brannvesenene ført til at svært mange har gått gjennom store og omfattende omstillingsprosesser. Målene og virkemidlene som settes inn i disse prosessene vil nok variere noe fra kommune til kommune, men jeg tror at de fleste nå opplever krav om høyere kvalitet, en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom omstilling, krav om økt samarbeid og krav om en bedre samordning.
Omstilling og fornying er nok kommet for å bli, og jeg tror at de som stritter mot og ikke viser omstillingsevner fort, blir de som vil forsvinne og bli taperne.
I forhold til spørsmålet om dagens utdanning gir riktig kompetanse, mener jeg at et sentralt spørsmål som bør stilles er om dagens opplæring egentlig er godt nok tilpasset;
– den jobben som skal gjøres ute
– rekrutteringsproblemer
– dårlig kommuneøkonomi
– kundenes økte forventninger
– samfunnets krav til tilgjengelighet
– et utvidet redningsbegrep
Noen vil nok umiddelbart si ja, mens andre nok vil si nei. De som sier ja vil nok hevde at vi i dag har en opplæring som holder en meget høy kvalitet og de vil hevde at så lenge brannskolen leverer kompetansegivende kurs i henhold til kravene i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, så oppfylles disse kravene.
Men er det disse kravene vi trenger i fremtiden eller bør vi nå begynne å tenke nytt ?
For å stimulere til en videre debatt i ”Brannmannen” henger jeg på noen spørsmål til i samme slengen:
- Er læringsmiljøet på brannskolen og på de forskjellige kursene godt nok tilrettelagt for å øke nettopp kunnskapene, ferdighetene og evnene ?
- Er grunn- og lederopplæringen god nok og tydelig nok ?
- Bidrar dagens opplæringsmodell til videreutvikling av brann- og redningstjenesten ?
- Bør det stilles strengere krav til brannskolen og til elevene ?
- Er kvalitetssikringen og evalueringen av dagens opplæring god nok ? Hvem skal kvalitetssikre hvem ?
- Er eksamensordninger/sensorordninger gode nok ?
- Er dagens konkreter og læremidler i undervisningen gode nok ?
- Brukes og innlemmes ny teknologi godt nok i utdanningen ?
- Trekkes det nok veksler mellom forskning og opplæringen ?
- Nye læreplaner gir lengre kurs. Bør man nå vurdere å legge inn mer nettbaserte selvstudier for å få ned kurslengdene og kostnadene for kommunene? Et eksempel kan være ett 6 ukers kurs hvor 3 ukers utføres som selvstudie på internett hjemme med prøve, før 3 uker på kurs på brannskolen.
- Bør en tenke mer i moduler i fremtidig opplæring?
Spørsmålene som kan stilles er mange og jeg tror at tiden nå er moden til å få til en skikkelig debatt rundt dette med opplæring. Kanskje man i mye større grad enn tidligere må se på hva våre beslektede fag- og utdanningsinstitusjoner gjør og høste erfaringer derfra. Diskusjon bør også etter mitt syn gå på dette med hvordan vi i fremtiden skal rekruttere våre brannmenn og hvilken kompetanse disse bør ha .
Ny modell i Sverige
I Sverige har man nå forlatt den tradisjonelle linjen med å ansette personale med en yrkesfaglig bakgrunn for i neste omgang å lære dem opp mens de er i jobb. Den nye modellen er en fagskolemodell hvor fremtidige brannpersonell gjennomfører en to års utdanning på egen bekostning. Utdanningen er så bred innen sikkerhet at man har flere jobbmuligheter enn bare brannmann. I Sverige har det vært noe motstand mot denne nye modellen og det som har vært trekt frem som mest negativt er at man i fremtiden muligens vil måtte rekruttere mer blant ”teoretikere”. I følge det svenske Redningsverket er nettopp hovedmålsettingen med den nye opplæringen at man i fremtiden trenger brannpersonell med mer teoretiske kunnskaper enn tidligere. Har vi også dette behovet, eller kan vi få det ?
Skal vi i fremtiden fortsette med å ansette – for så å utdanne, eller skal vi endre til utdanning -så ansettelse ? Bør vi få et åpent studium som andre har ? Kanskje bør man nå ta opp igjen diskusjonen om fagskoleutdanning og tvinge partene i arbeidslivet til å diskutere dette på nytt.
Andre nødetater
Hvis man ser på hvordan opplæringen organiseres her hjemme hos våre beslektede nødetater, så har politiet valgt en utdanningsmodell som har man forankret i høyskolenivået med en 3-årig politiutdanning, mens ambulansefaget ligger delvis i det videregående skoleverk og delvis på høgskolenivå. Ambulansefaget har valgt å ha grunnutdanningen sin gjennom det videregående skolesystemet med tre skoler på landsbasis som har ambulansefaget (VK 1), deretter to års læretid, før en avsluttende fagprøve som gir fagbrev. Ambulansefaget har valgt å organisere videreutdanning og lederutdanningen sin som et 2-årig modulbasert deltidsstudie ved en høyskole (kan tas etter fire års erfaring). Kan ambulansefaget sin modell være noe å vurdere med tanke på fremtidig utdanningen av brannpersonell?
Tenke nytt
Innen annen opplæring i Norge har det som kjent vært store reformer. Dette gjelder både i det videregående utdanningssystemet, i fagopplæringen, gjennom reform – 94, og på universiteter og høyskoler. Disse reformene har satt fokus på eleven i sentrum med mindre klasseromsundervisning og mer prosjektstyrt opplæring. Lærer som begrep er borte og nå skal han/hun fungere mer som en veileder der eleven selv skal ledes til å ta mer ansvar for sin egen læring. Brannopplæringen har valgt å beholde sin etatsopplæring med en forbedring (?) av kursmodulene, men det er fortsatt svært mye klasseromsundervisning. Denne utdanningen har tradisjonelt vært lite tilgjengelig for andre grupper enn kommunalt ansatte, med enkelte unntak. Samfunnet har nå generelt fått strengere krav til sikkerhet og forebyggende tiltak og dette gjør at det er blitt en økende etterspørsel etter slik utdanning ute i samfunnet. Kanskje vi av den grunn også bør vurdere dagens opplæringsmodell og tenke nytt.
Bør vi i Norge, som i Sverige og andre land, ha egne grupper som drar ut i verden når det har skjedd større ulykker/katastrofer for å høste erfaringer som kan komme opplæringen til gode ?
Det at vi nå er blitt samlet i et nytt departement med blant annet flere skoler, tror jeg vil gi en bedre opplæring både på kort og lengre sikt. Dette gir også nye muligheter til å tenke nytt rundt opplæring. Flere skoler skjerper konkurransen og dette tror jeg kan være med på å heve kompetansen og gi synergier inne brannopplæringen.
Kanskje bør man nå også diskutere muligheten for felles skoler for ambulanse- og brannfaget der man har felles grunnutdanning for deretter å få en spesialisering enten innen brann- eller ambulansefaget ?
Mitt innlegg er først og fremst tenkt for å skape en debatt og som ”synser” har jeg kun kastet opp noen baller i luften til ettertanke og forhåpentligvis diskusjon. Temaet opplæring er en utrolig viktig del av brann- og redningstjenesten og et tema som jeg mener vi bør diskutere nøye i tiden fremover. Jeg tror at vi nå er kommet til et slags veiskille der vi må stoppe opp og diskutere gjennom hvor veien skal gå videre.
COMMENTS