Den første utredningen om felles nødnett for utrykningstetatene startet i 1995 med representanter fra Justisdepartementet, Statens Helsetilsyn og daværende DBE. To år senere ble saken tatt opp av regjeringen Jagland og i 1998 startet det som da ble kalt TETRA-prosjektet i regi av Justisdepartementet.
Tor Helge Lyngstøl som har vært prosjektleder gjennom hele prosessen, har hatt noen tunge dager underveis i prosjektet, men idag er det en lettet mann ”Brannmannen” møter.
– Prosjektet har vært en kjempestor utfordring med en mengde mennesker involvert og det er derfor stor tilfredsstillelse i å få dette gjennombruddet. Saken har tatt sin tid blant annet fordi en bevilgning i denne størrelsesorden ikke kommer over natta. Utrykningsetatene har gjort et godt stykke arbeid ved å sette fokus på nødnett og ved å samle underskrifter for dette, men politikerne har naturlig nok avveid bevilgningen i forhold til alt annet som står på den politiske dagsorden. Men det har også vært bra at saken har tatt sin tid fordi teknologien stadig har utviklet seg samtidig som vi har kunnet dra nytte av erfaringer fra andre land som har bygd ut nødnett, sier Lyngstøl.
Norge er et av de siste land i Europa som nå gjør vedtak om utbygging av digitalt nødnett. Sverige har igangsatt anskaffelsesprosess og valgt leverandør, mens Finland har bygd ut et landsdekkende nødnett. Nettet brukes daglig av 50.000 mennesker med 22.000 håndholdte og bilmonterte radioer. I Danmark har man så langt bare bygd et begrenset nett rundt Københavnsområdet.
Men selv om broderfolket har vært tidligere ute med vedtaket, mener Lyngstøl at Norge har fått et vedtak som på flere punkter er bedre.
– Vi har fått aksept for at infrastrukturen, basestasjonene, fagsentralene og håndapparater samt bilmonterte radioer skal inngå i de 3,6 milliarder kroner som Staten dekker. I Sverige derimot har Staten bevilget 2,3 milliarder svenske kroner og det inngår ikke midler til fagsentraler og håndapparater samt bilmonterte radioer. I tillegg må de svenske kommuner være med på å dekke investeringskostnadene knyttet til infrastrukturen. Vi har i tillegg fått aksept for at Staten dekker driftsutgifter i overgangsfasen. Alt dette er det ingen andre land som har fått med, uttaler Lyngstøl.
– En annen ting som er verdt å nevne er at vi har vært veldig tydelige i å vektlegge likeverdighet i prosessen mellom nødetatene. I andre land har politiet gjerne vært den førende part i arbeidet.
I disse dager legger nødnettprosjektet siste hånd på verket før den internasjonale anbudskonkurransen starter. Nødnettet er Norges største enkeltstående IKT-investering noensinne og det setter meget høye krav til tilbyderne. Det første som vil skje er en runde med prekvalifisering for å skille ut de som faktisk kan tilby teknologien på et landsdekkende plan og som har nok kapital i ryggen til å kunne gjennomføre det omfattende arbeidet. Selve konkurransegrunnlaget bli lagt ut tidlig i vår og tilbudsfristen vil bli til sommeren. Målsetningen er at kontraktsinngåelse skjer i løpet av 2005 og at arbeidet kan starte opp så tidlig som mulig i 2006.
Utbygging
Utbyggingen av nettet er delt opp i følgende trinn (geografisk inndelt i politidistrikter):
Trinn 1: Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Østfold med ferdigstillelse 2006/2007.
Evaluering av prosjektet i 2007.
Trinn 2: Hedmark, Gudbrandsdal, Vest-Oppland i 2008
Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder i 2008
Rogaland, Haugaland og Sunnhordaland, Hordaland, Sogn og Fjordane i 2008/2009
Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag i 2009
Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark i 2009.
Underveis i prosessen har enkelte aktører ment at man fortsatt kan benytte dagens analoge
radiosystemer i noen år til eller gå for en utvikling av mobiltelefonnettet til bruk for utrykningsetatene. Men dette blir kontant avvist fra nødnettsprosjektet.
– Datatilsynets pålegg om kryptering av politisambandet ville alene ha betydd en kostnad på 500 millioner kroner på det gamle anlegget og antageligvis ville det vært praktisk umulig å gjennomføre for alle tre etater. Dessuten var ikke spørsmålet om, men når digital kommunikasjonsteknologi uansett ville kommet. Det analoge radiosystemet har ikke på langt nær de muligheter som ligger i fremtidens digitale teknikk og det ville vært ressurssløsing å bruke penger på oppdatering av et gammelt system.
– Jeg vil også påpeke at dette handler mye om sikkerhet både for befolkningen og brukerne. Terrorberedskap er høyt prioritert og et skrekkeksempel på hvor galt ting kan gå ved et terrorangrep, er World Trade Center- anslaget i 2001 hvor politi ikke fikk kontakt med brannfolk som var på vei opp i tårnene, sier Lyngstøl.
Når det gjelder bruk av mobilnettene for utrykningsetatene, så er heller ikke dette holdbart av flere årsaker: Tilstrekkelig gruppekommunikasjon og sambandslederfunksjon finnes ikke, og direkte kommunikasjon mellom radioer uavhengig av faste sendere, er ikke mulig. I tillegg gjør lange oppkoblingstider gjør systemene lite egnet. Men kanskje viktigst er at ved større ulykker blir mobilnettet fort overbelastet og nødetatene har ikke prioritet fremfor andre. Dessuten kan ikke mobilsystemet fungere lokalt ved feil på linjer eller sentraler.
Egenskaper ved nødnettet
Sammenlignet med dagens situasjon vil det planlagte nødnettet ha disse egenskapene:
- Hver etat får sitt eget nett innenfor nødnettet som de kan bruke til etatsspesifikke behov.
- Det kan opprettes samtalegrupper på tvers av etatsinndeling og geografiske grenser.
- Styrket radiodekning, spesielt i byer, tettsteder og langs veier.
- Talesambandet vil være avlyttingssikkert.
- Sambandet vil ha god talekvalitet, også i områder med mye bakgrunnsstøy.
- Radioapparatene brukes til gruppesamtaler, en-til-en samtaler og til dataoverføring.
- Overgang fra enveis personsøker til toveis radio i brannvesenet gir rask oversikt over tilgjengelige deltidsbrannfolk.
- Apparatene vil ha alarmknapp som bryter gjennom all annen trafikk. Dette vil øke personsikkerheten noe som særlig er viktig i politiet.
- Systemet kan overføre data som tekstmeldinger, bilder, kartutsnitt, EKG og oppslag i databaser.
- Kapasiteten vil være langt bedre enn i dagens samband og andre brukergrupper med sikkerhets- og beredskapsfunksjoner kan derfor inkluderes.
- Nettets konstruksjon vil gi et høyere sikkerhetsnivå og direkte kontakt mellom radioer kan opprettholdes selv om nettet skulle ”falle ut” i et område.
Radiodekning
Nødnettet er planlagt med en høy dekningsgrad på landbasis i forhold til dagens radiosamband:
– Kraftig forbedret innendørsdekning i de 19 største byene, i alle tettsteder og innefor en radius av 5 km rundt brannstasjoner. Dette tilsvarer 77 % av befolkningen. Radiodekningen i Oslo styrkes spesielt på grunn av mye tung bygningsmasse.
– Dekning bedres for håndholdte radioer utendørs i de samme områder og langs alle riks- og fylkesveiene, langs 90 % av kommunale og private veier, samt 80 % av landets areal generelt (tilsvarer 100 % av befolkningen).
– Dekning for bilmonterte radioer utendørs i alle områder som nevnt over, samt 90 % av landets areal generelt.
Totalt sett er det i dag 25.000 brukere i de tre nødetatene. Det skal kjøpes inn flere radioer enn antall brukere fordi mange benytter både håndholdt radio, radioer montert i biler, båter og helikoptere samt radioer til spesialbruk. Dette innbefatter brannvesenets radioer som skal brukes til røykdykkersamband.
– Det finnes idag flere spesialradioer innenfor TETRA og TETRAPOL-standardene som oppfyller kravene til røykdykkersamband. På apparatsiden er det en spennende utvikling med et stort utvalg hvor det blant annet finnes Ex-godkjente radioer. Teknologien er der og her må brannmiljøet selv gjøre en jobb ved å sette krav til hva de ønsker av spesialutstyr, sier prosjektlederen.
Driftsutgifter
Mulighetene for innplasseringen i og bruk av eksisterende infrastruktur vil ha stor betydning for nødnettets kostnader både til drift og utbygging. Innplassering vil også ha stor betydning for en rask og effektiv utbygging av nettet. Nytt teknisk utstyr skal monteres i ca. 2.000 eksisterende telerom, antennemaster og i alle tunneler som har en form for radiodekning i dag, ca. 150 stk.
På landsbasis har nødetatenes årlige utgifter til samband økt fra 175 millioner kroner i 2000/2001 og til ca. 260 millioner kroner i 2004. Tallene inkluderer fornyelse av utstyr, drift av sambandsutstyret og ikke minst økte utgifter til bruk av mobiltelefon. Kommunene dekker idag brannvesenets sin andel av disse utgiftene.
– Ut fra våre undersøkelser så vil de samlede årlige driftsutgifter ligge på samme nivå som dagens samlede utgifter til samband i nødetatene. I dette ligger utgifter til linjeleie, basestasjoner, løpende reinvesteringer og vedlikehold. Men de tre nødetatenes andel av dette beløpet kan bli lavere fordi myndighetene forutsetter flere brukere enn nødetatene. I første omgang vil andre beredskapsbrukere som Forsvaret, Sivilforsvaret, tollvesen, redningsorganisasjoner, oljevern og E-forsyning få tilbud om å knytte seg til nødnettet. Dernest vil man vurdere å inkludere andre brukere med ansvar for samfunnsviktige tjenester, sier Lyngstøl.
Teknologi
I oppstarten av prosjektet med digitalt nødnett, het prosjektet TETRA-prosjektet. Dette ble forandret til Nødnettprosjektet fordi man ønsket å være teknologinøytrale. Nødnettprosjektet har kontakt med leverandører av mange forskjellige tekniske løsninger, men samtidig er det et faktum atbare TETRA- og TETRAPOL-standardene hittil har vært benyttet til nødnett i Europa. Det er bare disse to standardene som så langt er akseptert som teknologi for nødetatene innenfor medlemslandene i Schengensamarbeidet. Flest land har valgt TETRA-standarden som leveres av Nokia, Motorola, OTE S.P.A., Siemens og Frequentis. TETRAPOL leveres av produsenten EADS Telecom og landsdekkende nett er installert i Frankrike, Sveits, Spania og Tsjekkia. I tillegg til disse to finnes også CDMA som er en mobilteknologi med høy hastighet på dataoverføring. Mens leverandørene sier at TETRA snart vil få en datahastighet på 100 – 150 kbit/s. så kan CDMA under visse forhold kunne tilby hastigheter helt opptil 2 Mbit/s.
Bør være fornøyd med vedtaket
Gjennom pilotprosjektet i Trondheimsområdet fra 2000 til 2003 fikk man mange verdifulle erfaringer som vil bli brukt i det kommende arbeidet. Men mye spenning vil likevel knytte seg til evalueringen etter utbygging av trinn 1 i Østlandsområdet.
– Vi har hele tiden jobbet under en forutsetning om at hvis beslutningen kommer så skal vi være klare. Nå er vedtaket der og vi har omstilt oss fra hvis og jobber nå på spreng for å starte første trinn av prosessen. Jeg skal ikke påstå at vi har lagd den beste utredningen, men vi har gjort et omfattende arbeid og derfor bør vi ikke få de store overraskelsene. Likevel er det selvfølgelig spennende å se hvordan ting blir i praksis.
– Noen av brukerne har nok underveis i prosessen følt at vi i prosjektet har ”løpt fra dem”. Men dette har nok bare vært en konsekvens av at noen har vært nødt til å kjøre løpet. Nå håper jeg likevel at alle støtter opp når vi går over i fasen hvor ting skal realiseres. Vi lager nå rammeverket for et fremtidig nødnett, og vi er avhengig av at brukerne ser mulighetene og bidrar i prosessen. Blant annet ligger det en stor jobb lokalt i opplæring i utstyret og definering av bruksområder m.m.
– Idag bør vi se fremover og være godt fornøyde med vedtaket. Det vil alltid være ønsker om mer, men jeg tror at vi var ved en smertegrense for å få gjennom vedtaket. Et sted måtte vi uansett sette en grense og vi har nå fått et vedtak som omfatter mer enn hva de fleste andre land fått til, avslutter Tor Helge Lyngstøl.
Lars Brenden,
”Brannmannen”
Fakta
Landsdekkende utbygging av digitalt nødnett fra 2006 – 2009 med oppstart i Østlandsområdet.
Statens bevilgning på 3,6 milliarder kroner skal dekke infrastruktur, basestasjoner, utstyr til fagsentraler og håndholdte radioer samt bilmonterte radioer.
Kommunene skal selv dekke vedlikeholdsutgifter til nødnettet.
COMMENTS