Videre har byen en sterkt trafikkert internasjonal havn med mange cruiseskipsanløp på sommerstid. Topografien på Vestlandet medfører et særpreget veinett med mange og lange tunneler med tett trafikk. Hele døgnet transporteres store mengder farlig gods av ulike slag på disse veiene. Her er jernbane og en stor godsterminal. Bergen og omegn har også en tung og risikofylt industri, som blant annet Statoil Mongstad i nord, Statoil Kollsnes og Stureterminalen i vest.
Sammen med Helse Bergen driver Bergen Brannvesen også ambulansetjenesten i byen.
Med krav til dokumentasjon av intern opplæring og øvelser er det nok av utfordringer for oss alle.
Da Norges brannskole i 2004 startet opp med det nye og omfattende grunnkurset, ble Bergen Brannvesen tildelt det første regionale kurset som et pilotprosjekt sammen med skolen i Tjeldsund. Vi var spente, men takket være et nært og godt samarbeid med kurssekretæren og kursledelsen på skolen, ble timeplanen satt.
Grunnkursets faglige innhold må sies å være godt tilpasset brannvesenets oppgaver. Det er ganske ressurskrevende og kostbart å drive med mange instruktører og gode øvingsfasiliteter med moderne øvingsmateriell.
Alle involverte parter; elever, instruktører, beredskapsstyrken og kursledere var topp motiverte for å gjennomføre et nytt og spennende kurs. Det gode eksamensresultatet og kursevalueringen understreket dette.
Nye teknologier og opplæringsmetoder skal taes i bruk i Bergen Brannvesen:
I forbindelse med gjennomføringen av den omfattende internopplæringen og grunnkurset til skolen, fant vi med fordel ut å ta i bruk nye it- teknologier og moderne opplæringsmetoder. Systemet i opplæringsprogrammet til ENOVATE AS: ”ADAPT-IT Blueprint” som er et ferdighetsbasert system, var det ideelle for oss.
Oppbyggingen av dette programmet er forholdsvis enkelt og lett forståelig. Dette kan nettbaseres og med fordel deles og tilpasses andre skolesentre og brannvesen. Fordelene blir da at alle elever og mannskaper kan få ens opplæring, og instruktørene kan med noen tastetrykk på datamaskinen hente ut disposisjoner og evalueringsskjema til de forskjellige øvelsene i opplæringen.
Riktig kompetanse?
Varabrannsjef Geir Thorsen i Molde brannvesen stimulerte til debatt i sitt tidligere innlegg i ”Brannmannen” om dagens og fremtidens utdanning. Han belyser mye aktuelt.
Jeg vil spesielt trekke frem tre av hans spørsmål:
- Bidrar dagens opplæringsmodell til videreutvikling av brann- og redningstjenesten?
- Bør en tenke mer i moduler i fremtidig opplæring?
- Er kvalitetssikringen og evalueringen av dagens opplæring god nok? Hvem skal kvalitetssikre hvem?Aller først vil jeg gi utrykk for at Norges brannskole burde være ydmyk med å lytte og ta signaler fra brannmiljøets misnøye med dagens utdanningssystem.
Dette gjelder både kapasitet og kvalitet. Tross alt er det brann- og redningsetatene som er brukere av skolen og som må kvalitetsikre opplæringen. Det faglige innholdet i den nye grunnopplæringen for brannkonstabel er god, og kan med fordel moduliseres innenfor det nevnte ferdighetsbaserte opplæringsprogrammet. Med dette kunne noe av opplæringen vært tilrettelagt for fjernundervisning.
Flere av de samme brukerne er også kursarrangører for skolen som skal levere fagopplæringen av høy kvalitet til fremtidens brann- og redningspersonell. Dyktige og motiverte instruktører har krav på å få tildelt oppdatert læremateriell og gode nok økonomiske rammer til gjennomføringen. Dette må myndighetene i aller høyeste grad ta hensyn til og tilrettelegge for.
Til Arnstein Pedersen i DSB sitt svar i forrige nummer av ”Brannmannen”, er det å si at samtlige brannvesen er prisgitt kommuneøkonomien og ikke minst direktoratets og skolens policy og de tildelte økonomiske rammer. Det skorter i hvert fall ikke på samarbeidsvilje fra miljøet sin side, heller tvert i mot. Når flere av de største korpsene i landet setter søkelyset på kommunikasjon og brukerinvolvering med skolen er det noe galt når Pedersen støtter seg til uttalelser fra Norges Brannskole om at denne er god. Vi prøver å vise et engasjement med å sette søkelyset på kapasitet og utdanningen generelt, ikke på hvem som er best eller minst egnet. Pedersen kan ikke ha lest de forskjellige innleggene når han påstår dette. I hvert fall må det være i alles interesse å få fremtidens utdanning så god som mulig og så optimal tilpasset de tjenestene som brann og redningspersonell skal levere.
Et forslag til ny utdanningsmodell
(sikkerhetsteknikkere og brann- redningspersonell )
Et 3 årig studium i samfunnssikkerhetsteknikk (bachelor-utdanning.)
Samfunnet er i stadig forandring, og forandringene skaper stadig nye utfordringer både innen teknikk og innen menneskelig atferd. Når menneskene forandrer atferd og ny teknologi blir tatt i bruk, blir nye ulykker og trusler resultatet om ikke sikkerhetsplanleggingen innen forebygging, varsling og beredskap blir fulgt opp på et bredt plan. Norge ligger fortsatt på topp innen antall branner i Europa, men vi ser en utvikling der vi går over fra færre branner til terror og andre større ulykker. Menneskets atferd og nye vaner med ny teknologi vil også i fremtiden gi oss utfordringer. Mennesket er det som utgjør den største risikoen i dag som i morgen. Et studium som ser helheten vil være et sterkt kort i morgendagens arbeid innen sikkerhet.
Et studium ved høyskolen i Bergen vil kunne utdanne elever til å arbeide i et bredt spekter innen sikkerhet. Sikkerhetsarbeid med basis i menneskets atferd, til den pedagogiske påvirkningen, til varslingsmetoder, teknikk, til lovverk og regelverk. Dette vil kvalifisere studentene til å arbeide innen hele feltet; ”sikkerhet.” Fra planlegging, til teknikk og tekniske installasjoner, til beredskap og beredskapsledelse.
Studentene vil være kvalifisert til arbeid innen privat virksomhet, innen oljevirksomhet på land og sjø, industri, rederier, opplæringssentre, konsulentfirmaer, konsern og innenfor sikkerhetstjeneste. Innen offentlig sektor vil studentene være aktuelle innen beredskapsvirksomheter, brannvesen, tekniske etater og helseforetak. Studiet vil være et tverrfaglig studium som settes sammen av moduler og som vil inneholde emner fra samfunnsviteren, brannmannen, ingeniøren og helsearbeideren.
Faget vil være både teoretisk og praktisk. Elevene vil ha de samme basiskunnskapene som ved ingeniørstudiene, til det praktiske innen brann og redningsfaget, og på samme nivå som den svenske utdanningsmodellen; 2-årig utbildning skydd mot olyckor. Studiet vil kunne tilfredsstille DSB`s krav til yrkesbrannkorps. Studiet vil inneholde ingeniørfag. Dette vil være et bredt spekter innen bygg, industri, maritime konstruksjoner, kjemi, miljø, HMS, kvalitetssikring, el og it, sikkerhet, restverdiredning til samferdsel. Både pedagogikk, helse, psykologi, og juss vil være en del av faget.
Et studium vil være forankret etter modul systemet.
Krav til studentinntak:
Studentene må før inntak til studiet fremskaffe de nødvendige attester og bestå sine tester (som på politihøyskolen).
Utdanningsmodellen:
Grunnutdanningen for ”sikkerhetsteknikker”/brannkonstabel” er på fire semester eller to fulle skoleår. I tillegg kommer ni ukers praksis etter første skoleår i sommermånedene på en arbeidsplass/brannvesen, hvor studentene skal skrive sin aktivitetsdagbok som prosjektoppgave. De to første semestrene er basis-/linjefag på høy-/fagskolenivå med sikkerhetsrelatert innhold. De to neste semestrene er linjebasert etter hva studentene ønsker å utdanne seg til innenfor sikkerhetsarbeid i samfunnet.
Vi tar her for oss brannkonstabelutdanningen:
Basis er læreplanen for Norges brannskoles systematiske grunnutdanning for brann- og redningspersonell inklusiv grunnkurset med varierte intensive brann og redningsrelaterte praktiske øvelser.
Avlegge kompetansebeviset for utrykningskjøring, kode 160 i førerkortet for lett og tung biltonnasje.
Valgfrie alternativ i tillegg til brann- og redningsfagene, vil kunne være; utdanning som alarmsentraloperatør, redningsdykker eller rescue first responder (avansert førstehjelper).
Etter bestått eksamen gir utdanningen så langt x- antall studiepoeng.
De siste to påbygningssemestrene (3. skoleår) er et studium i samfunnsikkerhetsteknikk inklusiv skadestedsledelse og generell ledelse.
Ved bestått eksamen er man høyskoleutdannet sikkerhetsteknikker eller brann/redningsbefal etter bachelorforskriften (bachelorgraden oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emne, emnegrupper eller studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang).
Utdanningen blir i aller høyeste grad praktisk yrkesrettet, men samtidig gir den formalkompetanse. Dette er viktig i dagens samfunn, og ikke minst mer og mer aktuelt i forbindelse med brann- og redningstjenestens engasjement i hjelpearbeid i utenrikstjenesten. Det er vel kanskje her våre kollegaer i Sverige har erfaring, og de er godt i gang med sin nye utdanningsmodell.
Samtidig gir vi fremtidens ungdom muligheter til å utdanne seg i et nødvendig, allsidig, og spennende fag uten hensyn til byråkrati, politikk eller dårlig kommuneøkonomi. Fremtidens sikkerhetsteknikker/brann- og redningsperson vil være ferdig utdannet av egen lommebok til offentlige og private virksomheter uten at dette koster disse en eneste krone.
Kriterier for å lykkes med denne modellen:
- Er å få godkjenning av studiet i DSB og i Utdannings og forskningsdepartementet.
- Å få samarbeid mellom kommuner, bedrifter og andre beredskapsvirksomheter samt høgskoler (som for eksempel; Bergen kommune ved Bergen Brannvesen og Høgskolen i Bergen: www.hib.no/).
Tor Bjørkås, opplæringsleder/overbrannmester ved opplæringsavdelingen
Bergen Brannvesen
Tor Bjørkås begynte i 1973 ved Bergen Brannvesen som brann- og ambulansemann, og har, som alle andre, tatt utdanningen ved Norges brannskole etter modellen; ”den lange linje”. I 15 år har han vært instruktør i Bergen Brannvesen og ved Norges brannskoles regionale kurs i Bergen.
I 1998 ble Bjørkås ansatt som overbrannmester/opplæringsleder og har siden hatt ansvaret for tilretteleggingen av det faglige innholdet i internopplæringen. Sammen med overbrannmester Johnny Ekanger har de hatt kurslederansvaret for samtlige av Norges brannskoles regionale kurs i Bergen.
COMMENTS