Massivtre er i dag en anerkjent byggemetode i Mellom-Europa og er i ferd med å bli det også her i Norden. Massivtre-elementer kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak, i boliger, fleretasjeshus og næringsbygg. Massivtre kan i mange tilfeller bli en betongerstatter og trebransjen har stor tro på at konstruksjonsmetoden har framtiden for seg.
Konstruksjonsmetoder
Prinsippet for konstruksjonssystem av massivtre er at planker eller bjelker sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag. De mest alminnelige elementtypene er tverrspente-, tredyblede- eller krysslimte elementer, som alle er fabrikkfremstilte. Elementene brukes til både gulv, vegger og tak, men også i svalganger og balkonger etc.
Tverrspente elementer framstilles ved å stille lamellene på høykant i en rigg som presser lamellene sammen. Deretter bores det hull til strekkstagene. Strekkstagene tres igjennom og spennes opp. Mens strekkstagene er oppspent, festes de til forankringspalter. Dermed er det oppspenningen i staget som holder lamellene sammen. Det er ikke lim i disse elementene.
Krysslimte elementer er i prinsippet bygget opp som en kryssfinerplate der lamellene ligger lagvis og krysslagt i forhold til hverandre. Antall lag kan variere, avhengig av bruksområde.
Tredyblene kan være av bøk med trefuktighet 3 – 4 %. Når dyblene presses inn i forborede hull i elementet, trekker de til seg fuktigheten omkring, sveller ut, og på denne måten forbindes lamellene til hverandre.
Ulike løsninger
Byggemetoder med tilhørende materialvalg er under stadig utvikling, og materialene som brukes kommer i mange ulike kombinasjoner og former. Alle valg som gjøres er i så måte svært interessante for vår yrkesgruppe. Det virker som at utviklingen i de siste årene har gått i retning av en blanding av materialer i ulike bygg. Det kan være svært vanskelig å anslå til enhver tid hva slags bygg vi står overfor og hvordan det er konstruert. Det som i utgangspunktet kan se ut som en gjennomført betongkonstruksjon kan i virkeligheten vise seg å være en blanding av både betong, stål og treverk og det kan i mange tilfeller være umulig for innsatsmannskapene på et skadested å anslå for eksempel hva som bærer i de ulike konstruksjonsdelene. Av denne årsaken må vi kunne si at bygningskonstruksjonene i større grad en tidligere er uforutsigbare.
Forutsigbart
”Krigen” mellom mur- og betongbransjen og trebransjen har ikke gått upåaktet hen med annonser i større aviser. Mur- og betongbransjen er svært kritiske til at det bygges trehus i byer og karakteriserer disse som potensielle brannbomber. I annonsen står det blant annet: ” Alle vet at tre brenner. Alle vet at mur og betong ikke gjør det” Man trenger ikke være brannmann for å vite at tre brenner, men en trekonstruksjon sett fra en brannmanns side er langt mer forutsigbart med hensyn til bærende konstruksjoner og sammenrasninger.
Forskning
”Brannmannen” spurte sivilingeniør Geir Glasø på Treteknisk institutt på Blindern i Oslo om hvor langt vi har kommet på forskningsområdet i Norge. Glasø har massivtre og brann som arbeidsområde.
– Massivtre er forholdsvis nytt her i landet og mange forsøk er på trappene. Foreløpig støtter vi oss til de forsøkene som er gjort i utlandet, som i Mellom-Europa og i Sverige der de har kommet mye lenger både med hensyn til bruk og forsøk, sier Glasø.
– Vi vil i løpet av våren teste flere ulike typer av elementer på NBL (Norges branntekniske laboratorium) i Trondheim og vi forventer at vi i løpet av sommeren skal ha en rapport fra forsøkene klar. På grunn av de mange ulike måter å konstruere massivtreelementer på, er det vanskelig å anslå innbrenningshastigheten i massivtreelementer. Dette er en av de aktuelle problemstillingene vi vil se nærmere på under forsøkene i Trondheim. Forsøk viser at det ikke er noen problem med bæreevnen til massivtre. 30, 60, og 90 minutters brannmotstand er det ikke noen problemer med å tilfredstille. Supplerer man med gips eller andre brannhemmende materiale vil man klare enda høyere funksjonskrav.
Massivelementene brenner svært dårlig og forkulles bare langsomt på overflaten og forsøkene i utlandet har vist at etter at elementer er eksponert for flammer med temperatur fra 900–1000 ºC, opprettholdes fortsatt full statisk bæreevne.
Når det gjelder brannmotstand i forhold til limtre så vil et massivtreelement komme meget godt ut. På grunn av produksjonsmåten med mange lag med store tette flater så vil det være mye treverk som skal forkulle før man kommer inn i sjiktene.
Glasø tror at dette bare er begynnelsen og at vi i fremtiden sikkert vil se mange ulike konstruksjoner i massivtre. Erfaringer fra Sverige viser at massivtre som byggemetode er konkurransedyktig på en rekke områder som for eksempel bolig og kontorbygg i 3 – 6 etasjer.
Håndbok
Glasø kan videre fortelle at spørsmålene er mange omkring massivtre fra arkitekter, rådgivere og andre interesserte.
– Vi håper vi kan tilfredstille nysgjerrigheten til de fleste gjennom håndboken om massivtre som vi jobber med for tiden. Håndboken vil komme ut i hefteform, der vi omtaler de ulike temaene i ulike hefter, som for eksempel et eget hefte for brannsikkerhet. Årsaken til dette er at forskning på emnet hele tiden er under utvikling og med en håndbok i hefteform vil det være lettere for oss å oppdatere dersom og når det skulle bli nødvendig, sier Geir Glasø.
Spørsmål man kan stille seg
Det er flere spørsmål man kan stille seg til konstruksjonsmåten og ”Brannmannen” ser spent fram til resultatet av forsøkene i Trondheim. Ett av elementene har strekkstag tvers igjennom og man må jo stille seg spørsmålet om hva dette har å si i forhold til varmeledning. Et annet element består av limte flerskiktplater med hulrom. Hulrom i bygningskonstruksjoner har jo brannvesenet tradisjonelt dårlig erfaring med.
COMMENTS