London Fire Brigade går nye veier

HomeDiverse

London Fire Brigade går nye veier

Tvinges til å tjene penger

Med et budsjett på over tre milliarder kroner i året, forsøker London Fire Brigade å spare der det spares kan. Nå leases uniformene (!) og en egen utrykningsavdeling med tv-team mater kresne tv-selskaper med ferske åstedsbilder og sørger for kjærkomne pund. Vi har besøkt Euston brannstasjon – en av i alt 113 brannstasjoner i 8-millionersbyen.

Kravene til London Fire Brigade er knallharde, tatt den voldsomme trafikken i betraktning: Innen fem minutter skal tre biler være fremme i distrikt med risikokategori A, krever myndighetene.
– Dette betyr at vi får en fryktelig tett plassering av brannstasjoner, sier Bob Bradfield, assisterende divisjonssjef i London Fire Brigade. Bob er engasjert ved en av stasjonene rundt Heathrow, men er vår guide på Euston.

Tett som hagl

Innen en krets på fem kvadratkilometer finner du tre brannstasjoner i sentral-London. Euston brannstasjon med sine tre biler dekker for eksempel ca. seks kvadratkilometer. Stasjonen er også utstyrt med en såkalt FRU-bil, (Fire Rescue Unit) som det bare finnes fem av i hele London.De fleste brannstasjoner har tre biler. Førsteutrykningsbilen er en såkalt ”pump ladder” med to korte stiger og en vanntank på 1365 liter, samt med enkelt redningsverktøy . Den andre er en pumpebil (mannskapsbil) og den tredje en stigebil – eller i fem av tilfellene en redningsbil.

Der redningsbilene er plassert, må stigebilen fra et nabodistrikt assistere ved brannmelding. Denne bilen må være fremme innen åtte minutter, lyder myndighetens krav.
Bare ved Euston brannstasjon kom det inn 5000 alarmer i fjor, 1500 av disse gjaldt utrykning for FRU-bilen.
– Når vi har såpass få redningsbiler i London, betyr dette at nettopp denne bilen kan få lange utrykninger, forteller Bob Bradfield.

Alarmen går

Klokken 11.18 den dagen ”Brannmannen” besøker stasjonen, kommer første utrykning for morgenskiftet på FRU-vogna. Det ringer kraftig i en klokke på stasjonen, og samtlige mannskap haster til et lite rom ved siden av vognhallen.
Fra printeren rives av en kort melding hvor det fremkommer hvilke(n) enhet(er) som skal ut, og hva som har skjedd. Datameldingen sendes fra Lambeth, hvor brannvesenets alarmsentral er plassert.
Et barn sitter fastklemt i en trailer, lyder meldingen, og vi setter i vei gjennom travle London-gater.Det er langt til åstedet, uvanlig langt selv for FRU-bilen. Til tider støver det av doningen foran oss, til tider går det uvanlig fort – men så blir det fort bråstopp. Dobbelt-dekkere sperrer fremkommeligheten, og bilene (vi kjører sivilt) slår av sirenene. Vi er fastlåst i en travel London-trafikk. – Sånt skjer daglig. Håpløst mange ganger, vi bare sitter og venter og lirker oss frem, sukker Bob.
Etter 18 minutters utrykning gjennom nord-vestre London blir redningsbilen tilbakekalt. Den lokale brannstasjonen har selv klart seg med det enkle redningsverktøyet om bord i førsteutrykningsbilen, og vi snur. I alt går det med en time til denne utrykningen…

Inntekter

For å spare penger leases uniformene til brannfolkene i London, en kostnad på i alt ca. 150 millioner kroner over en femårs-periode. Når uniformene er utvasket eller ødelagt, byttes de kostnadsfritt inn. En løsning London Fire Brigade er fornøyd med.
– Du vet, det finnes jo ingen måter å tjene penger på i denne etaten, ler Bob Bradfield og ympter frempå om mannskapene kanskje burde solgt peanøtter på gatehjørnene etter alle nye krav som kommunen stiller til sparing.Men, noe har brannvesenet gjort som fører til inntekter og som kanskje (?) kan være en ide også her i Norge: Selge videoopptak og stillbilder fra åsteder. Tre uniformerte utrykningsbiler står klare når en melding krever fire biler eller flere til et åsted, såkalt ”fatal casualty”-saker. Det gjøres opptak som pressekontoret videreformidler. TV-selskapene kjemper om bildene ved større hendelser, spesielt lokal-tv-stasjoner kjøper disse tjenestene flittig, forteller Bradfield.

Fordelen for den interne medieavdelingen er selvsagt bruk av utrykningskjøretøyer som sikrer dem en raskere atkomst til et åsted enn for private tv-selskaper.
– Jo, dette er spesielt, medgir Bob.
– For mange brannmenn med fotointeresse har det imidlertid åpnet seg en ny verden, og de får drive med det de fra før hadde som hobby, sier han.
Brannfolk med tv- og kamerautstyr opptrer i full uniform og sammen med sine kolleger på innsiden av alle sperringer – mens private tv-selskaper må forholde seg til politiets sperrebånd.

Ambulanser og brannbiler i felles vognhall?

Også i London pågår nå diskusjoner om ambulanser bør stasjoneres i brannstasjoner for å forkorte utrykningstiden for ambulansene, som har langt færre stasjoner i millionbyen. Et annet alternativ er å ha hjertestarter-maskin i enkelte brannbiler.
– Diskusjonen går varm. Hver etat tviholder på sin integritet og vil ikke slippe oss til. Men selv kan jeg ikke se problemer med at en brannbil utstyres med mer førstehjelpsutstyr som kan benyttes inntil en ambulanse er på plass. Tross alt handler det om å redde liv, sier Bob.- Vi kan dele på utgiftene, spare på strøm og huskostnader. Til syvende og sist er det skattebetalerne som betaler regningen, og den er temmelig høy, sier han.
Ofte er det brannvesenet som er først fremme p.g.a. sine 113 brannstasjoner rundt omkring i byen, selv om ambulansepersonell disponerer både motorsykler og helikoptre for å komme hurtig frem.

Ikke på radio

Et annet spesielt trekk med London Fire Brigade er bruk av samband. De tre kommando-distriktene (vest, øst og sør) disponerer egne frekvenser til sine respektive brannstasjoner. Lite går på samband selv ved en større brann. Da styres alt fra en stor kommandovogn, og nestsjefer får sine direktiver etter at kommandoenheten har tatt sine beslutninger. Kommandoenhetene er utstyrt med datautstyr som brukes blant annet flittig når det gjelder kartverk.Ordrene går fra munn til munn på åstedene, blir vi forklart.
– Men når enhetene er på vei tilbake til stasjonene og det kommer nye brannmeldinger, går dette selvfølgelig på samband. Sambandet brukes imidlertid til å sende automatiske statusmeldinger, sier Bob.
The Brigade, som den kalles, stiller også med egne brannetterforskere som arbeider nært med politiet. Sikring av bevis utføres ofte flere timer før en politietterforsker er fremme på et brannåsted.
– Bildene som våre etterforskere tar, sier ofte mer enn tusen ord når de tas med det samme, sier Bob.
Som kjent, kan en brannmann vel så gjerne ha en formening om brannårsak enn en politiutdannet, og i London fungerer samarbeidet utmerket.

Volvo

Vi bemerker at veldig mange av de såkalte Pump Ladder, mannskapsbilene og redningsbilene er Volvo FL6.
– En anbudssak, sier Bob.
– Før kjørte vi flest ”hjemmelagde” Dennis-biler, nå er det prisen som avgjør. Men vi har fortsatt ulike typer maskiner (de kalles det!) på stigefronten, spesielt Dodge og noe Dennis, men også Mercedes er representert blant ”maskinene” i London Fire Brigade.


London Fire Brigade

 
• Har et budsjett på i overkant av 3 milliarder kroner. pr. år.
• 190 000 utrykninger i året.
• Har totalt 7200 ansatte, hvorav 5900 brannmenn og ledere.
• 113 brannstasjoner, en havnestasjon.
• Får 280 000 alarmtelefoner til alarmsentralen (999), 90 prosent av dem blir besvart innen 20 sekunder.
• Reddet 583 personer ut av brennende bygninger, 2145 fra andre hendelser (1996).
• Har 44 falske alarmer hver dag.
• Fikk sin første kvinnelige brannkonstabel i 1982, Susan Batten, nå er det ca. 50 kvinner.
• Myndighetene krever et økt antall mørkhudede i etaten, nå er hver 25. brannmann fra en etnisk minoritet mot 10 stykker i 1981.

Branner som krever ekstra innsats

– Rundt 600 branner i året krever fire bilers innsats, d.v.s biler fra to stasjoner.
– ca 80 branner krever 6 biler.
– ca 15 branner krever 8 biler.
– ca 5 branner krever 10 biler.
– ca 15 branner krever et sted mellom 12 og 20 utrykningsbiler (7 brannstasjoner involveres)

Brannmenn drept i tjeneste

1 stk – 1987
2 stk – 1991
1 stk – 1992
1- 1993
Ca. 1500 skadde i branner hvert år

Kjøretøypark

Mannskapsbiler (pumpe/stige)   242 stk
Stigebiler med skyvestige (30 m)    11 stk
Stigebiler (hydrauliske)    13 stk
Simon Snorkel (33 m)                 6 stk
Kommandostøtte       5 stk
FRU-biler        5 stk
Media-tv-utrykningsbiler      3 stk
Etterforskingsbiler       5 stk
Slangestøtte            10 stk
Kommandobiler                   5 stk
Konferansebil (hendelser)      1 stk
Skumbiler        4 stk
Røykdykkerbiler      12 stk
Hendelsesbiler ved
alvorlige hendelser        5 stk
Operasjonelle biler        4 stk
Brannbåter         2 stk
Andre kjøretøyer, div.
Transportenheter     165 stk

Storbranner i London

  • Storbrannen i 1212 drepte trolig så mange som 3000 mennesker, og var kjent som The Great Fire of London inntil:
  • Storbrannen i London  2. september 1666 som ødela 13200 hus, 87 kirker og et stort område både i og utenfor sentrum. Først da kom brannbekjempelse inn i ordnede former og byen fikk sitt eget brannvesen.
  • Også i 1633 ble byen rammet av storbrann. Branngater ble bygget.
     

 

Publisert: 07-09-1999

COMMENTS