Kravene til saksbehandlingen er endret. Systemene skal være på plass. Det er krav til god¬kjente aktører og kontrollplaner som skal fremlegges og godkjennes. Byggesaks¬behand¬lingen skal kunne utføres uten at det føres tilsyn med prosjektering eller utførelse. Bygge¬saken skal imidlertid inneholde angivelse av alle de ansvarlige aktørene som er aktuelle for en forsvarlig fullførelse av prosjektet.
Det er imidlertid kommunens rett og plikt til å føre tilsyn, dersom de mener det er nødvendig for å sikre seg at byggverket får en forskriftsmessig utforming. Dette tilsynet må imidlertid ikke forveksles med kontrollfunksjonen (KPR/KUT). Det å føre tilsyn med¬fører ikke det ansvar som følger en kontrollfunksjon og det settes ikke krav til bestemte kvalifikasjoner for å utøve denne. Tilsynet kan innbefatte alt fra å få bekreftet at det fore¬ligger «ett visst antall meter» med dokumentasjon signert av ansvarlig prosjekterende og eventuelt kontrollerende til en mer detaljert faglig gjennomgang. Selve bygnings¬kon¬trollen er imidlertid, i henhold til den nye Plan- og bygningsloven, i realiteten privatisert. Dette gjelder kontrollen av hele prosessen fra prosjektering til ferdigstillelse.
Hvor langt skal tilsynet gå?
I utgangspunktet bør det gå så langt at den som fører tilsyn føler seg trygg på at prosjek¬teringen som er utført, er basert på veletablerte prinsipper og gir en sikker løsning. I de aller fleste tilfelle skulle det være tilstrekkelig at en ved tilsyn gikk i gjennom:
- analyseforutsetningene
- metodevalg
- akseptkriterier
Derfor er det en forutsetning at den prosjekterende av en alternativ analyse klart og entydig presenterer dette. Det må også fremgå på hvilke grunnlag valgene er gjort og de nødvendige referanser til anerkjent litteratur, som bekrefter relevans til analyseobjektet.
Helheten er selvfølgelig også av stor betydning. Det er ofte at analyse tar utgangspunkt i de preaksepterte fortolkningene. Om for eksempel en analyse/beregning/vurdering med¬fører reduserte ytelser i forhold til de preaksepterte fortolkningene når det gjelder spred¬ning av brann og røyk, må reduksjonens innflytelse på de øvrige områdene som bære¬evne, rømning, sikkerhet for brannmann¬skapene etc. også bekreftes/dokumenteres. NS 3901 og veiledningen kan nyttes som en sjekkliste i så henseende.
Endringene i Plan- og bygningsloven og de tilhørende forskriftene ble gjort for å bedre kvaliteten på byggverkene. Siden brorparten av feil og skader hadde sin årsak i dårlig pro¬sjektering og dokumentasjon, var målet å flytte en del ressurser fremover i byggeprosessen. Det er derfor viktig at dette følges opp og at den prosjekterende utfører sin dokumentasjon på en slik måte at den kan behandles med tillit hos myndighetene på enklest mulig måte.
Til slutt må det presiseres at dokumentasjonen først og fremst skal gi den utførende det nødvendige grunnlag for en god og sikker utførelse i henhold til forskriftene
Publisert: 07-09-1999
COMMENTS