Sjursøya 17. februar 2003. kl.15:24.
Ingen mennesker kom til skade da det oppsto en kollisjon mellom tog og tankbil. Tankbilen fraktet 17.500 liter bensin og 19.000 liter dieselolje.
På sekunder utviklet det seg en eksplosjonsartet brann med flammetunger som strakte seg 30-40 meter opp mot himmelen. Vogntoget brant i to timer før brannen ble slukket. Ca. 4.000 liter diesel ble ”reddet”.
Dette var omtrent hva vi ble presentert i mediene denne ettermiddagen.
Flaks og dyktighet henger nøye sammen, sies det. Denne gang var det nok flaks som spilte hovedrollen.
ADR
ADR-avtalen (Den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods) ble opprettet 30. september 1957. Norge tiltrådte avtalen i 1976. Med denne som utgangspunkt ble Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane gjort gjeldende 1. januar 2003.
Forskriftens formål er å sikre at samfunnets behov for landtransport av farlig gods skjer under forhold som medfører minst mulig risiko for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier.
Men hva gjør vi når uhellet likevel er ute?
Aktuelle tiltak
Ved tankbiluhell hvor det transporteres drivstoff og lasten tar fyr, er det mest
aktuelle tiltak nok å la drivstoffet brenne. Innsatsen fra brann- redningsetatene vil primært bestå i å skjerme omgivelsene og begrense skadenes omfang. Dersom annen innsats skal iverksettes dukker det fort opp ressurskrav som på de færreste steder lar seg dekke. Samtidig ser vi at hensiktsmessig materiell ikke lar seg etablere hurtig nok, selv om nærmeste nabo disponerer slokkemidler og egnet utstyr. Skulle vi være så uheldig at drivstofflekkasjen ikke antennes umiddelbart bør det tenkes i andre baner. Kreativ sikring av området må improviseres.
Oppsamling
I den grad det forefinnes relevant utstyr for inndemming og oppsamling, støter vi på de samme problemene som ved slokkeinnsats. Arbeidet med å skaffe utstyret tilveie og etablere oppsamling kan være vanskelig å utføre hurtig nok.
Oljeselskapene og transportører har etablert rutiner og vaktordninger som skal ivareta beredskap i forbindelse med spilluhell.
Ved en større lekkasje av A-væske i tettbebyggelse en varm sommerdag, uten umiddelbar antennelse av stoffet, kan det ligge an til et scenario med potensial til å havne i historiebøkene. Fri flyt av betydelige mengder bensin, ned i kummer og kjellere, inn blant bebyggelse bestående av boliger og næringsvirksomhet. Faren for en antennelse etter vil etter hvert være påtagende. Hva vil være aktuelle tiltak ved en situasjon som dette?
Beredskapsplaner
Norske brannvesen utarbeider innsatsplaner basert på objektvurderinger. Risikovurderinger foretas i virksomheter som representerer særlig stor fare ved brann. Hovedmålet med dette arbeidet er å forberede innsats mot aktuelle risikoobjekter i egen kommune, trekke opp retningslinjer for en effektiv brannbekjempelse eller skadebegrensing. I hvilket omfang er det utarbeidet instrukser og innsatsplaner ved tankbilulykker?
Innsatsplan
En ulykke med transport av så betydelig mengde A-væske kvalifiserer vel til utarbeidelse av aktuell innsatsplan. Det være seg om drivstoffet umiddelbart tar fyr, eller kanskje ennå verre, ved spill uten antennelse.
Kunne relevant tiltak være å antenne drivstoffet?
Publisert: 03-03-2003
COMMENTS