I kjølvannet får vi stadige tilløp til farlige situasjoner i mottakene, og i noen tilfelle alvorlige branner hvor det avdekkes dårlig sikkerhet for beboerne.
Er det slik at vi tar vi imot dem, og lurer dem til å tro at de er tilbudt full trygghet? OG: Flytter asylsøkerne fra asken til ilden? Det er lov å spørre,
Det er i hvert fall sikkert, at det eksisterer asylmottak som er av en slik standard at forsikringsselskapene nekter å ha dem som sine kunder.
Og så er ansvarsfraskrivelsen i gang!
Jeg våger den påstanden at det er typisk norsk strutsepolitikk med tilhørende skyggeboksing ute og går. Og alle har gode forklaringer på hvorfor de ikke har noe ansvar for asylmottakenes dårlige sikkerhetsmessige standard.
Hodet i sanden
Utgangspunktet burde være greit: UDI er oppdragsgiveren, de skal derfor sette standarden.
Krav nr.1: Søknad om å starte asylmottak skal utløse søknad om bruksendring. Derved er kommunal bygningsmyndighet innkoblet og skal gi godkjennelse.
Krav nr.2(følger av det første): Alle asylmottak skal være særskilte brannobjekter. Derved er stedene satt under årlig kontroll av brannmyndigheten. Jeg forutsetter at brannsjefen da stiller relevante krav.
Samtidig må det være lov å spørre: Hvordan i all verden greier UDI og DBE å unngå å ta et møte for å avklare hvilke krav man bør sette til slike institusjoner, så lenge de ser hva som skjer?
Påstanden om at dette er vanlige boliger, er uhyrlig. Dette er institusjoner med meget blandet klientell, hvor det stadig skjer uregelmessigheter som er en sikkerhetsrisiko.
Dersom det ikke kommer retningslinjer, og UDI og DBE i fellesskap gjør noe med kravene til asylmottakene, må det være deres ansvar når det går galt. Man må kunne forutsette at det settes en minimumsgrense for hva som er forenlig med behandlingen av nødstedte, og at de som i ytterste konsekvens har ansvaret, setter kravene.
Hvor alvorlig skal en brann bli før UDI og DBE får hodet ut av sanden?
Svein-Erik Klouman, brannsjef
Lillehammer og Øyer brannvesen
Svar fra DBE
Brannsikkerheten i asylmottak
Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) har siden 1997 fått innrapportert 65 branner i asylmottak. Av de med kjent årsak kan 23 branner kobles sammen med åpen ild og sju sammen med elektrisk utstyr. Dette siste tallet er lite sammenlignet med branner i andre sammenlignbare objekter. Det er ikke registrert omkomne i noen av disse brannene.
Asylmottakene er midlertidige boliger med tilhørende økonomiske ytelser og beboerrettede tiltak for personer som søker asyl i Norge. Det skal være et mest mulig normalt bosted for personer i en unormal livssituasjon. Et asylmottak er i regelverkssammenheng en ordinær bolig, og dermed ikke et særskilt brannobjekt. Det er de generelle kravene til brannverntiltak i boliger som gjelder, det vil si krav om røykvarsler og brannslokkingsutstyr (håndslokker eller husbrannslange). Et unntak er dersom man bruker et bygg som er godkjent som noe annet, for eksempel et hotell. Da er det de opprinnelige kravene som gjelder inntil man eventuelt har søkt om og fått godkjent bruksendring av bygningen.
Mottakene drives av en driftsorganisasjon, og omfattes dermed av regelverket om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Utlendingsdirektoratet (UDI) har etablert et driftsreglement med tilhørende rutinebeskrivelser som også skal ivareta brannsikkerheten. Her framgår det at alle mottak skal ha husregler som skal ivareta beboernes sikkerhet. Brannsikring er omtalt på følgende måte:
- Alle beboere skal vite hvor mottakets nødutganger er og hvor brannalarmer og slukkingsutstyr er plassert
- Alle beboere skal delta ved brannøvelser og vite hvordan en forholder seg i tilfelle brann
- I tilfelle brann må personalet ha kjennskap til antall personer som overnatter på mottaket. Det skal derfor meldes fra om eventuelle overnattingsgjester
- Misbruk av alarmsystemet kan medføre økonomisk erstatningsansvar
Skulle man definere et asylmottak som et særskilt brannobjekt, må det godtgjøres at en brann vil kunne medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Dette vil bety organisatoriske og tekniske krav samt jevnlig tilsyn fra kommunens side. Mener brannsjefen de overnevnte kriteriene er til stede i egen kommune, kan kommunestyret med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernlovens § 13 gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn i andre byggverk enn de som er identifisert som særskilte brannobjekt. Kommunen kan også pålegge nødvendige brannverntiltak med hjemmel i lovens § 14.
Direktoratet for brann- og elsikkerhet mener at installasjon av sprinkleranlegg og sikring av rømningsmulighetene vil være de viktigste tiltakene i forhold til asylmottak. Parallelt med dette må det arbeides med bevisstgjøring og holdningsskapende tiltak blant beboerne. Her må de som organiserer asylmottaket i Norge intensivere innsatsen. DBE er i dialog med UDI for å påvirke dette.
Publisert: 03-03-2003
COMMENTS