De gamle bygårdene er ikke særskilte brannobjekt, og derfor ingen lovpålagt oppgave. Av den grunn går vi på besøk/kontroll og ikke tradisjonelt tilsyn.
En uke før vi kommer på besøk i bygården, reiser vi ut og varsler. Dette blir gjort ved at vi henger opp plakat i oppgangen og legger brosjyrer i postkassene. Brosjyren inneholder enkle opplysninger og informasjon om de vanligste brannproblemene for gamle bygårder.
Til varslet tidspunkt møter en representant fra brann- og redningsetaten eier og beboere i bygården. Når det gjelder oppmøte opplever vi varierende resultater. Med unntak av et par gårder har det alltid vært noen som har møtt oss. Sammen tar vi en befaring i bygården hvor vi ut fra våre erfaringer gir en vurdering av brannsikkerheten i form av et kontrollskjema. Områder som vi ser på er portrom, gårdsrom, kjeller, loft og trapperom. Her legges det vekt på at bygården er sikret mot ildspåsetter, ryddighet, brannmannskapenes innsatsmuligheter, tilstand på dører, etasjeskillere osv.
Meget positive til gjennomgang
Både eiere og beboere har, med noen få unntak, vært meget positive til å få en gjennomgang av brannsikkerheten i sin egen bygård,. Mange er ikke klar over de bygningstekniske svakhetene som finnes i bygården, og kunnskapen om brannsikkerhet kan helt klart bedres. I løpet av den timen vi er i bygården, ser eiere og beboere behovet for å gjøre noe med brannsikkerheten og forstår at de har en plikt til å gjøre noe. Viljen til å gjøre noe er absolutt tilstede, men spørsmålet er ofte penger. Her er det viktig å fortelle folk at det å bruke penger på brannsikkerhet er nødvendig, samt trekke frem de økonomiske fordeler som økt verdi på bygården, reduksjon på forsikringspremie eller i motsatt tilfelle økt premie vil gi. Tilskuddsordninger gjennom eiendoms- og byfornyelsesetaten er også et godt tiltak.
Resultatet
Av de rundt 400 bygårdene vi har besøkt har de fleste utført en form for rehabilitering/ombygging. Utskifting av dører, rehabilitering av bad og noe loftsutbygging er
vanlige tiltak. Håndverksarbeidet som har vært utført har ofte vist seg å være av dårlig kvalitet. Det lages hull i de fleste branncellebegrensende bygningsdeler uten tilfredsstillende tetting i etterkant. Avløpsrør i plast svekker etasjeskillere, og at de sammen med ventilasjon ikke føres i egne sjakter/kanaler over tak. Ved montering av dører følges ikke monteringsveiledningen slik at brannklassifiserte dører ikke holder tilfredsstillende brannklasse. Kort sagt, det slurves for mye med det håndverkmessige arbeidet! Spørsmålet er om det er fagfolk som utfører arbeidene, eller om det hele skyldes manglende kunnskap, og liten kjennskap til brannmyndighetenes lovverk og forskrift?
Under besøkene avdekkes det også flere ulovlige bruksforhold og utbygninger som ikke er i samsvar med godkjent bruks/byggetillatelse, hvis det i det hele tatt er byggemeldt.
Det skal understrekes at de aller fleste eiere og beboere er opptatt av brannsikkerheten og har eller vil gjennomføre brannsikkerhetstiltak. Bygningsteknisk (passiv brannsikring) er det stor variasjon mellom bygårdene, og noen er overraskende bra.
Utleiegårder
De fleste eiere av utleiegård er seg sitt ansvar bevisst angående brannsikkerhet, men det finnes enkelte som viser svært liten vilje til å gjøre noe med manglende brannsikkerhet. Den siste kategorien gjennomfører sjelden brannsikringstiltak før brannmyndigheten gir pålegg eller bruksnektelse. Disse gårdeiere gir også inntrykk av å ikke kjenne til hvilket ansvar de har og har holdninger som at en brann aldri kan skje hos dem.
Konsekvenser
Det å være en dårlig gårdeier i Oslo får sjelden store konsekvenser. Verste konsekvens er normalt at de må rette opp feil etter et pålegg eller en bruksnektelse. En gårdeier kan da sitte å vente på at brannmyndighetene skal ”hjelpe dem” med gjennomføring av tiltak i form av pålegg. Kanskje det er behov for kraftigere reaksjoner før noen omkommer i brann?
Kommentar:
Det å komme ut til beboere/eiere og vise dem problemene og løsninger i deres egen bygård, er en god informasjonsrettet måte å produsere brannsikkerhet på.
Publisert: 03-03-2003
COMMENTS