350 meter lang brann med stor spredningsfare

HomeBrann

350 meter lang brann med stor spredningsfare

Da den 350 meter lange reperbanen på Helsfyr i Oslo tok fyr 18. mai, ble det en brann med et langt større spredningspotensiale enn forventet. Seks leiligheter i boligblokkene inntil tok fyr. I tillegg var det stor fare for brann i flere. Innsatsen ble en av de største i Oslo på mange år

Timms Reperbane, hvor tauverk tidligere ble laget, ble bygget i 1876. Bygningen var ca. 10 x 350 meter lang. Bygningen hadde ikke blitt brukt til produksjon på mange år og deler av bygningen hadde forfalt sterkt. Eier ønsket å rive bygningen, men Riksantikvaren stoppet dette.
Bygningen strakk seg langs etter Østre gravlund og lå med inntil åtte meters avstand til blokkbebyggelsen i Agmund Bolts vei. Flere av blokkene, som er fra 1950-tallet, hadde åpne verandaer som vendte ut mot reperbanen.
Bryn brannstasjon ligger kun et steinkast unna brannstedet, men da melding kom inn om brann var mannskapsbil fra Bryn på en mindre brann et annet sted.

Sektorinndeling 
Da første brannbiler kommer til stedet, var deler av reperbanen allerede helt overtent. 
Mannskapsbil fra Hovedstasjon greide å komme seg forbi hele bygningen og startet slokking i enden av den mot et nyere kontorbygg innerst mot vest. Det viste seg å være veldig heldig.
Brigadesjef Henrik Francke var også raskt på brannstedet.
– Da jeg kom frem rett etter de første enhetene, var det nesten krigslignende tilstander. Agmund Bolts vei, som går inn mellom boligblokkene, er trang og eneste vei ut og inn. Her var det like mange som prøvde å komme seg inn som det var folk og biler som ville ut. Min første ordre til politiet var derfor å få sperret av slik at vi kunne få våre biler inn, sier Francke.
Det var meget vanskelig å få oversikt på grunn av flammer, røyk og avstand mellom ytterpunktene på skadestedet. 

Trusselbildet var spredning til kontorfløy (vest) og spredning til fasade, leiligheter og loft i tre boligkompleks i Agmund Boltsvei 18-22, 26-30 og 32-46. Antall leiligheter ca. 150 stykker.
– Det som brant måtte vi bare la brenne. Her handlet det om å tenke begrensning og dele brannstedet inn i sektorer. Tidlig så jeg at 2- 3 verandaer i en blokk begynte å brenne. Her ble stigebil 13 satt inn og de gjorde en god jobb alene med å begrense brannen her og ikke minst forhindre spredning til loftet. Samtidig var det viktig å få nok ressurser helt inn i Agmunds Bolts vei så det ikke ble blokkert midtveis inn. 

Mannskapsbil 21 fra Smestad ble forsøkt satt inn mot den store blokka innerst i veien, som var første prioritet, men det var ikke mulig på grunn av biler. Brannmesteren på 21 tok dermed selvstendig avgjørelse om å komme på lesiden av brann i garasjeanlegg som lå litt inne i Agmund Bolts vei. Her arbeidet også mannskaper fra dykkerbilene 12 og 62 med massiv røykdykkerinnsats.
Deretter kom mannskapsbil 61 fra Bryn som nå kom seg innerst i veien og startet begrensning av brann i fasade i den store blokka. Dykkerbil 32 fikk i oppgave å starte slokking i de leilighetene som hadde tatt fyr, men hadde problemer med å få tak i mannskapsbil og vann. I tur og orden kom også mannskapsbiler fra Kastellet, Sagene og Briskeby samt stigebil fra Hovedstasjon. Disse ble satt inn mot de forskjellige blokkene.

Slokkeinnsats
Det ble etablert to begrensningslinjer. Ved begrensningslinje vest ble slokkeinnsats med tre stråler iverksatt på le side mot kontorfløy. Dette var kontorbygg over 3 etasjer i mur/betong/tre, ca 1000 m2.
Ved begrensningsline syd ble slokkeinnsats med seks stråler iverksatt mot reperbanen, garasjeanlegg og Agmund Boltsvei 2-10.

Slokkeinnsats mot reperbanen:
Det satt inn fire stråler for å dempe varmen fra bygningen.
Slokkeinnsats Agmund Boltsvei 18-22:
Slokkeinnsats med en stråle utvendig på fasade. 
Slokkeinnsats Agmund Boltsvei 26-30:
Slokkeinnsats med to stråler utvendig på fasade. Livreddende søk ved hjelp av røykdykkere.
Slokkeinnsats Agmund Boltsvei 32-46:
Slokkeinnsats med to stråler utvendig på fasade. Kontroll og etterslokk i flere leiligheter på grunn av antennelse i gardiner.

En dieseltank kom frem da bygningen hadde brent ned. Denne ble kjølt ned inntil det var bekreftet at tanken var tom.

Brannspredning
Brannen i reperbanen smittet nevnte leiligheter i Agmund Bolts vei. Spredningen skyldtes flammer; direkte antenning, stråling; varmepåvirkning og flyvebranner av syntetisk materiale som nærmest ”limte seg” på overflatene de traff.

Slå stort tidlig!
– Allerede da jeg kom inn på brannstedet, slo jeg katastrofealarm hvor jeg ba om at alle egne ressurser samt forsterkninger fra nabobrannvesen skulle settes inn. Jeg ba også om å få vannverk og eier til stede så raskt som mulig. Det viste seg riktig å slå stort tidlig på et så stort og uoversiktelig skadested. Dette var nøkkelen til suksess, sier Francke.

Mannskapsbiler fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Asker og Bærum brannvesen, Søndre Follo brann- og redningsvesen og Nordre Follo brann- og feiervesen ble satt inn for å forsterke etablert skadested og begrensningslinjer. 
Restverdibiler fra Hamar, Fredrikstad og Asker og Bærum sagt egen RVR-bil ble senere satt inn mot røyk- og brannskadde leiligheter. Brannmester Roger Bakke fra Oslos RVR-stasjon fikk oppgaven med å lede RVR-innsatsen. 

Sivilforsvarets FIG-gruppe ble rekvirert, men de ble dimittert på grunn av bruk av gravemaskin i etterslokkfasen. 
Vakthavende sjef, Rolf Nordberg tok tidlig plass i 110-sentralen. Han ba om å få de tre ledige brigadesjefene til stede på brannstedet. Brigadesjef Ståle Lindhardt fikk ansvar for vestre del (reperbanen) av skadestedet, mens Jan Erik Andersen tok plass i kommandobussen og førte oversikt over plassering og bruk av ressurser. Jørn A. Omre ivaretok beredskapen for resten av byen.
Forsyningstjenesten med pusteluft, drikke og mat ble ivaretatt av redningsbil med to mann.
   
Godt samarbeid
– Samarbeidet med nabokommuner fungerte meget bra. Enhetene fikk selvstendige oppdrag eller støttet opp sektorene, der det var behov. 
– Samarbeidet med politiet var godt. Politiet stilte også med mannskap fra Beredskapstroppen, som kunne blitt brukt som røykdykkere. Det ble ikke behov for dette. Det ble mindre bruk for ambulanse fordi ingen skader ble meldt inn, sier Francke.

Media
Det ble holdt flere pressekonferanser som gikk direkte på radio og TV. I tillegg stilte brigadesjef Francke opp på God Morgen Norge neste morgen.

Fremkomlighet
Det var store trafikale utfordringer i forhold til biltrafikk og sivile. Dette gjaldt tilskuere og evakuerte. Politiet måtte pågripe flere personer som nektet å etterkomme ordre om å flytte seg.

Samhandling med andre objektseier
Objektseier ble tidlig varslet og ble brukt for kontroll av eget område. Eier skaffet også gravemaskin til bruk i etterslokksarbeidet.

Mannskap i innsats
OBRE hadde nesten hele vaktstyrken på 50 mann i innsats. I tillegg ble det kalt inn 11 ekstramannskap inkludert tre operative ledere. Samlet mannskap fra nabokommuner var 11 mann. 
Det pågikk etterslokk, kontroll og vakthold på brannstedet til neste morgen kl. 0800.

Veldig bra resultat
– Jeg mener at resultatet her ble optimalt med tanke på at det var fare for spredning til tre boligblokker. Det verste scenarioet var at loftet på blokkene skulle ta fyr. Nå endte vi opp med seks leiligheter med brannskader og flere med røykskader. 
– Et viktig spørsmål i etterkant av denne brannen er hvordan vi skal håndtere den risikoen en slik brannfarlig bygning utgjør for nabobebyggelsen. Reperbanen utgjorde en stor brannbelastning, men den har fått ligge der fordi det ikke har blitt brukt midler til brannsikring. Nå betydde ikke brannen skader på liv og helse, men hadde brannen startet på natterstid kunne den voldsomme røykspredningen ha ført til dramatikk og skader, avslutter Francke


Fakta: 
Brannbelastning 
Det var 3-4 lag takpapp på reperbanen, og det underste laget antas å være fra 1870-tallet. De to underste lagene satt godt festet til hverandre, og veide ca 10 kg/m². Dette betyr at på taket var det ca 25-30 tonn takpapp som inneholdt oljeprodukt (knallhard lim/bitumen/tjære).
Brennbar væske:
Det var ca 1000 liter sotralin i en plasttank i bygget. Sotralin er et tyktflytende oljeprodukt som brukes til impregnering av tau.

Tau:
Det var ca 8 m³ tau i bygget. Tauet antas å ha bidratt sterkt til brannspredningen ved at klebrige brennende taurester ble med brannrøyken opp i luften og svevde bort til boligblokkene.
Meget brennbart material:
Det var lagret en sekk på 1 m³ (1000 liter) fylt med små plastkuler (granulitt av polyetylen) som gir meget stor varmeenergi ved brann.

Øvrig materiale:
Blant annet ca 40 trepaller samlet på utsiden, to halve paller med sammenbrettede papirsekker, tørt treverk i bygningskonstruksjonen, generelt mye rot og skrot. Utenfor bygningen var det store mengder kvist pluss noe trelast mellom reperbanen og garasjeanlegget til borettslaget.

COMMENTS