ROS-analyser og beredskapsplikt

”Brannmannen” stilte brann- og redningstjenesten i tre kommuner følgende spørsmål:

Hvilken rolle har brann- og redningstjenesten i kommunens ROS-arbeid?
Tror du at beredskapsplikten vil endre på brann- og redningstjenestens oppgaver hos dere?

Brannsjef og plan- og beredskapssjef Ola Næprud i Sel kommune i Oppland:
– Min stilling som både brannsjef og plan- og beredskapssjef i kommunen betyr at all kommunal beredskap er mitt ansvar. Det er således ingen ”skott” mellom kommunen og brannvesenet og det er en stor fordel. I kommunens ROS-analyse deltok også brannvesenet i arbeidsgruppe. Da vi gjorde siste ROS-analyse identifiserte vi 50 -60 hendelser som vi jobber med handlingsplaner for. Det vi imidlertid ser nå, er at vi må ta mer hensyn til klimaskapte hendelser. Dette må tas inn i revisjonen av ROS-analysen.

– For vår del tror jeg ikke at kravet til beredskapsplikt vi endre noe. De omfattende kravene til beredskap på flere områder innen kommunens ansvarsområde har i praksis betydd at plikten allerede er der. Jeg tror heller ikke at det konkret vil føre til nye arbeidsoppgaver for brannvesenet i Sel. Brannvesenet spiller en naturlig rolle i dag innenfor forskriftens krav. Spesialberedskap, som for eksempel elveredning, ivaretas av Røde Kors som har lang erfaring med dette. Forventningene til brannvesenet og kommunen har nok økt, men vi må vurdere hva vi kan bidra med ut i fra ressurser og kompetanse, sier Næprud.

Brannsjef Jerry Remme, Setesdal brannvesen IKS:
–     Da Setesdal brannvesen ble opprettet, ble ti prosent av brannsjefstillingen øremerket som beredskapskoordinator mellom de fem kommunene. Det har tatt litt tid å få dette i et godt system, men vi er nå i gang med å lage en ramme ROS-analyse for hele dalen hvor kommunene skal legge inn sine ROS-analyser. Brannsjefen skal i dette arbeidet ha en sentral rolle. Dette arbeidet gir store fordeler for begge parter, ved at brann- og redningstjenesten kjenner politikernes tenkning og vurderinger samtidig som vi bidrar med beredskapstenkning til kommunene.

–    Det er veldig bra at krav om beredskapsplikt og overgripende ROS-analyser kommer fordi det er dette som vil danne grunnlaget for brann- og redningstjenestens organisering, utstyr og kompetanse i fremtiden. Dagens dimensjoneringsforskrift, som er rettet mot brann, vil ikke være så aktuell lenger fordi man må tenke alternativt i forhold til risikoene. I Setesdalen er scenarioer tilknyttet elva ved flom, dambrudd m.m., stor trafikk på riksveg 9, skogbrann, brann i sykehjem og hendelser tilknyttet turisme våre største utfordringer fremover.

Da kan det enkelte steder være viktigere å ha en mindre gruppe med spesial kompetanse raskt tilgjengelig til et redningsoppdrag enn å måtte etablere en fire manns styrke som i dag. Så langt har vi gjennomført opplæring i overflateredning, tausikring og snøskredsøk samt at det er opprettet fjellredningsgrupper i de to øverste kommunene. I tillegg er det et faktum at brann- og redningstjenesten ofte er den eneste tilgjengelige nødetaten i akuttfasen, noe som gjør at vi stadig oftere får innsatslederrollen. Det innebærer at vi nå må skolere utrykningsledere for å kunne inneha rollen, sier brannsjef Remme. 

Brann- og redningssjef i Tromsø og Karlsøy, Nils Ove Sollid:
–    Brann- og redningstjenesten i Tromsø er i dag veldig sentral i rådmannen i hans ROS-arbeid og brannsjefen har en sentral posisjon i kommunens krisestab. Ved å være sentral i ROS-arbeidet får brannvesenet et større perspektiv og en mer helhetlig oversikt og kompetanse i sin egen kommune. For kommunen er det en fordel å dra veksler på brannvesenets brede og sammensatte kompetanse. 

–    Vi ser at vi må vurdere mer beredskap i forhold til klimaskapte hendelser. Blant annet kan økt vannstand føre til tiltak. Men Tromsø har i tillegg til brannvesenet i byen også 12 mindre brannstasjoner og disse har vi oppgradert med noe utstyr. Grunnen til dette er faren for snøskred som kan føre til stengte veier og strømbrudd. Da er det viktig med en etablert beredskap i bygdene som kan håndtere de primære behov og oppgaver. Men det er selvfølgelig vanskelig å tenke seg alle mulige scenarioer. Det viste Ålesundsulykken oss. Jeg tror likevel at vi vil komme veldig langt med et godt planarbeid og en robust organisasjon med nevenyttige brannfolk som kan håndtere ulike oppgaver, sier Sollid.