Prøveprosjektet har sin bakgrunn i Stortingsmelding nr. 22 om Samfunnssikkerhet hvor det forutsettes at DSB skal etablere kontaktutvalget for transport av farlig gods. Utvalget skal komme med forslag til hvordan redningsetatenes kompetanse og evne til effektiv innsats ved uhell med farlige stoffer kan økes.
Antallet farlig godsuhell i Norge er heldigvis lavt, men det betyr også at hver 110-sental håndterer få slike uhell pr år. Dette medfører at det for de fleste sentraler er vanskelig å få bygget opp god kompetanse i å bistå i håndteringen av slike uhell.
På bakgrunn av dette iverksettes det et prøveprosjekt hvor 110-sentralene i Oslo, Bergen og Trondheim gis en tilleggskompetanse på håndtering av ulykker med farlig gods. Målsettingen er at de tre 110-sentralene kan bistå brannvesenene som ressurssentraler ved håndtering av ulykker med farlig gods. Disse tre sentralene vil etter hvert få et bredere erfaringsgrunnlag.

Opplæringen
Erik Bleken har stått for timeplanen og opplæringen av operatørene ved 110-sentralene sammen med lokal kompetanse. I tillegg har representanter fra Kystverket, Giftinformasjonssentralen, Statens Strålevern, Sivilforsvaret og NBC-senteret undervist innen temaer. Opplæringen har hatt fokus på at operatørene skal kunne kjenne informasjonskilder og kunne ha gode generelle kunnskaper om farlig gods. Opplæringen har foregått over to lange dager med gruppeoppgaver.

Positivt tiltak
Wictor Wahlberg er leder av Sør-Trøndelag 110-sentral i Trondheim. Han synes prosjektet er positivt:
– Det er positivt at noe gjøres på farlig gods-siden. Vi har allerede en forventning fra regionen rundt oss om at vi skal kunne bistå brannvesen ved farlig gods-hendelser. Gjennom dette prøveprosjektet kan vi nå heve kompetansen og bli bedre egnet både til å bistå kommuner i regionen og andre 110-sentraler. Utfordringen er å holde kompetansen oppdatert fordi det ikke er så mange farlig gods-hendelser.
– Opplæringen har vært god, men vi trenger en oppfølging fordi mannskaper skiftes ut i sentralen. Samtidig er det viktig å peke på at operatørene ikke skal bli kjemikere gjennom opplæringen, oppgaven er å kunne finne frem informasjon fra farlig gods-boka, giftinformasjonssentralen, DSB mm, sier Wahlberg.

Alarmsentral Brann Hordaland dekker 30 kommuner. Cato Larsen er leder for sentralen.
– Opplæringen var god, men det må inn et godt system for oppdatering av kompetansen fra sentralt hold. Vi er vant til å besvare henvendelser fra brannvesen i regionen ved farlig gods-hendelser, men nå skal vi ha en sentral funksjon hvor vi skal bistå andre 110-sentraler og da kreves det mer kompetanse, sier Larsen.

Han mener en fordeling av spesialfunksjoner på sentralene er riktig vei å gå.
– På spesialfelt er det riktig at større sentraler får slike funksjoner. Med få hendelser kan man ikke forvente en stor kompetanse på alle 110-sentraler, sier Larsen.
Jørn Kjetil Kristiansen er fagansvarlig for CBRNe og røyk- og kjemikalidykkerleder i Oslo brann- og redningsetat. Han har vært med å lage noe av undervisningsmaterialet og stått for noe av undervisningen.
– Vi har møtt veldig mange positive operatører i løpet av disse kursene. Det er viktig å få økt denne kunnskapen ute i sentralene. Det er 110-sentralene som må være rådgivere, det blir for tilfeldig når det ringes fra et skadested direkte til enkelt personer som man kjenner fra et kurs for å få råd under hendelsen. For det skjer med jevne mellomrom.

Jørn poengterer at det er viktig at det blir gitt tilbakemeldinger fra 110-sentralene om behovene de har for gode beslutningsgrunnlag.
– Dette er et prøveprosjekt som vi sikkert må justere litt underveis. Det er mange gode lokale løsninger innen dette området som bør samles så ikke alle behøver å sitte på hver sin tue og utvikle egne ting, avslutter Kristiansen.