Voss brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Voss brannvesen

Voss er med sine 14.000 innbyggere en av de største innlandskommunene i Hordaland, og et stort trafikk-knutepunkt mellom Hardanger og Sogn. Både Bergensbanen og stamveien mellom Oslo og Bergen går gjennom Voss. Arealet er på ca 1 800 km2, og Voss er således en stor og langstrakt kommune. Kommunen har to tettsteder der Vossevangen er den største med ca 5.500 innbyggere. Skulestadmo som ligger 4 km øst for Vossevangen, har ca.1.300 innbyggere. Resten av bebyggelsen ligger spredt i resten av kommunen.

Næringsgrunnlaget er basert på landbruk og i stor grad turisme og kultur. En del småindustri og handel preger også dagliglivet. For landet ellers er vel Voss mest kjent for ”smalahove og heimabrygg” og ikke minst mye fantastisk natur, men også gode vinteridrettutøvere representerer bygden på en god måte. Kari Traa og Kristen Skjeldal er aktuelle navn i kommende vintersesong
Innbyggertallet har vært stabilt i mange år, og som mange andre kommuner er en stadig på jakt etter nyetablering og nye innbyggere.

Organisering
Brannvesenet på Voss er organisert som et deltidskorps fordelt på tre brannstasjoner. Hovedstasjonen ligger like utenfor Vossevangen, og har helkontinuerlig innkallingsvakt med 20 brannkonstabler fordelt på fire vaktlag. Bistasjonene som ligger på Evanger og Vossestrand er organisert med 10 mann på hver stasjon uten vaktplikt. I tillegg til dette kommer overbefalsvakt, som blir betjent av ledelsen i brannvesenet.
Ledelsen består av brannsjef David Skjerven, varabrannsjef og leder av beredskapsavdelingen Signar Aune og leder av forebyggende avdeling Knut Opheim. Alle disse er heltidsstillinger. I tillegg er det en full stilling på forebyggende avdeling, og tre brannkonstabler som i hovedsak utfører feiing. Disse konstablene blir skolert for å dekke formannsfunksjonen på hvert vaktlag. Dette er en spesiell organisering som brannsjefen mener fungerer meget godt. Brannkonstablene får mange varierte oppgaver, og ikke minst blir de gode på forebyggende arbeid, ettersom de også utfører tilsyn i bolig.

All denne kunnskapen kommer godt med som formenn på vaktlagene.
Voss brannvern dekker brann og redning og feietjenesten i kommunen, og har ellers ingen andre arbeidsoppgaver utover dette. 
Alle brannmeldinger blir betjent av 110-sentralen i Bergen og utalarmering går via personsøker. 
– Dette fungerer godt, og det er en styrke for oss å ha en stor fagsentral i ryggen, forteller Skjerven.
Noen spesielt store risikoobjekt foruten sykehus og hoteller finnes ikke i kommunen, men stor trafikk på vei/ jernbane/tunneler og en del trehusbebyggelse gjør at brannvesenet har mange satsingsområder for å øke kompetansen i korpset. Ofte kan det bli stor nok utfordring det å skaffe vann til brannslokking utenfor sentrum.

Forebyggende arbeid virker
Forøvrig satser brannvesenet hardt på den forebyggende siden. Alle tilsyn i §13 bygg og tilsyn i bolig blir gjennomført, og i tillegg gjennomføres det mange brannøvelser for ansatte på helseinstitusjoner, hotell, bedrifter og skoler. Hvert år har over 1.100 personer vært igjennom en eller annen form for opplæring i brannvesenet sin regi. 
– Dette er tall vi er godt fornøyd med, men vi ønsker hele tiden å utvikle den forebyggende delen for å gjøre brannøvelsene mer interessante og utfordrende, sier brannsjefen. Det siste som er innkjøpt er en mobil slokkevogn, slik at det kan holdes praktiske øvelser ute på bedriftene. Der brukes det propangass og deltakerne slukker med skumapparat slik at forurensingen blir minimal.

– At forebyggende arbeid fungerer, er vi overbevist om. Tallet på branner i kommunen går ned, og ligger langt under tall en kan forvente i en kommune på Voss sin størrelse. Tidligere hadde brannvesenet mange utfordringer ved stygge trafikkulykker når stamvegen mellom Oslo og Bergen ble åpnet. Tallet på dødsulykker de siste årene er en del redusert, noe som kanskje kan forklares med trafikktrygghetstiltak og bedre kjennskap til veien.
I 2003 fikk brannstasjonen påbygg med ny vognhall. Denne er på 400m2 og rommer alt som brannvesenet har av utrykningsmateriell. I sammenheng med den nye vognhallen flyttet Sivilforsvaret inn i den gamle delen med alt sitt utstyr.

– Dette er en styrke for brannvesenet på mange måter. Sivilforsvaret med FIG-grupper har godt trente og motiverte mannskap som er en ressurs for oss ved store hendelser. I tillegg har Sivilforsvaret mye godt materiell som kan nyttes av brannvesenet etter avtale. Blant annet har snøscooteren til Sivilforsvaret vært benyttet ved hyttebranner på vinterstid. En slik samlokalisering av brann og sivilforsvar er en styrke for alle parter og god samfunnsøkonomi, mener brannsjef Scherven.
I tillegg er Voss brannvern oppsatt med mye oljevernutstyr ettersom de er vertskommune for IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensing.)

Hvordan er det med regionalt samarbeid i regionen rundt Voss?
Vi har skriftlig avtaler om samarbeid med nabokommunene Ulvik, Granvin, Aurland, Vik i Sogn, Modalen og Vaksdal. Og ikke minst samarbeid med Sivilforsvarets Fig-gruppe, ved behov for både mannskap og utstyr.
– Nabokommunene er arealmessig store kommuner med lite folketall, og utfordringene i et slikt samarbeid er å få god utnyttet felles beredskap i et så stort geografisk område, sier Scherven.

Hvordan ser brannsjefen på opplæring og utfordringer fremover?
– Jeg er godt fornøyd med kompetansen og opplæringen av mannskapene. Alle mannskapene er erfarne og har fem dagers kurset. Derfor vil vi vente med deltidsreformen til dette blir lovpålagt. Ut i fra det nivået de ligger på i dag, mener jeg det er lite å hente på deltidsreformen. Dessuten er det vanskelig å få ut penger til dette så lenge det ikke er lovpålagt, sier brannsjefen.
– Utfordringene fremover vil være å holde det forebyggende arbeidet på et godt nivå, slik at publikum lærer gode holdninger i forhold til brannsikkerhet.
– Målet til Voss brannvern er å opprettholde og videreutvikle kompetansen, og å være en redningsenhet som kan hjelpe publikum ved ”alle” tenkelige hendelser. Og ikke minst oppretholde det gode samarbeidet med andre instanser og publikum, avslutter brannsjef  David Skjerven.


 

Utstyr:  
Hovedstasjonen:
Mercedes Atego mannskapsbil 4×4 2001 mod. med 2500 l/vatn og 200 l/skum
Mercedes 1120 mannskapsbil 4×4 1987 mod. med 2000 l/vatn og 200 l/skum
Mercedes 1625 lift 1990 mod. 24 meter Simon Snorkel
Mercedes Actros tankbil 4×4 1999 mod. med 8500 l/vatn
Subaru Forrester kommandobil 4×4 2000 mod.
Huyndai H1 4×4 tilsynsbil 4×4 2003 mod.
Huyndai H1 4×4 feiebil
Toyota Hi-ace kombibil 4×4 1987 mod. Førebyggjande avdeling
En oljeverntilhenger for IUA, med oljelenser
En gummibåt med 25 hk påhengsmotor samt elveredningsutstyr og Hansa-brett
Diverse tilhengerpumper

Evanger:
Mercedes 814 mannskapsbil 4×4 1995 mod. med 1000 l/vatn.

Vossestrand:
Mercedes 814 mannskapsbil 4×4 1991 mod. med 1000 l/vatn

Fakta-tall:
Innbyggertall: 13900
Areal: 1815 km2
Kostnad kr. 342,- pr innbygger
Særskilte brannobjekt: 95 A-objekter, 21 B-objekter, 6 C-objekter, totalt  122.

Tallet på utrykninger siste år har vært på mellom 70-80.

COMMENTS