UK-ISAR-teamet i Japan:
Etter anmodning fra det britiske departementet for internasjonal utvikling, DFID, ble et søks-og redningsteam mobilisert lørdag 12. mars. Det britiske UK-ISAR-teamet er et FN-kvalifisert” heavy rescue team” som består av 59 spesialtrenede brannfolk fra 13 branndistrikt. Teamet er i beredskap til enhver tid.
Ni av teamets brannfolk hadde såvidt rukket hjem fra redningstokt i New Zealand etter jordskjelvet der. Det skulle snart vise seg at den oppgaven som nå lå foran dem, var av en helt annen dimensjon.

Inn i det ukjente
For brannmester Steve McGuirk begynte operasjonen allerede fredag 11. mars. Han forteller at man så vidt hadde rukket å ta en avgjørelse om å ikke sende flere brannfolk til New Zealand, før de første meldingene om en ny mobilisering av redningsteamet tikket inn.
– Mye tydet på at det var snakk om ødeleggelser av episke proporsjoner, og det var åpenbart at en respons var nødvendig, skriver han i bloggen på hjemmesiden til Greater Manchester brann- og redningsvesen.
Som vanlig var teamet innstilt på å gjøre en førsteklasses innsats, men denne gang var det en helt annen stemning som rådet. ISAR-teamets primærfunksjon er å gjøre en innsats i etterkant av en katastrofe. I Japan var det varslet flere jordskjelv, og man fryktet en ny tsunami:
– Et steg inn i det ukjente –
– Japan er fortsatt en ”levende” hendelse. Risikoen forbundet med atomkraftverk-eksplosjoner bidro til en følelse av å ta steget inn i det ukjente, noe de aldri hadde opplevd før, skriver McGuirk.

En helt ny utfordring
Allerede søndag kveld var 59 brannfolk, fire leger, to redningshunder og 11 tonn utstyr vel fremme på den japanske og amerikanske militærbasen Misawa, omlag 650 km nord for Tokyo. Der møtte de to amerikanske redningsteam.
Fairfax County Urban Search and Rescue Team og Los Angeles County Search and Rescue Team er de eneste to amerikanske redningsteamene som er godkjent til å operere utenfor USAs grenser. De tre teamene slo seg nå sammen og delte erfaringer, utstyr og matrasjoner.
Mandagen dro laget, som nå telte omlag 220 redningsfolk, til byen Ofunato, som ligger på nordøstkysten av Japan. Der var hundrevis av hus blitt revet vekk av vannmassene og infastrukturen var hardt rammet.
UK-ISAR-mannskapet har bred erfaring fra blant annet operasjoner i Tyrkia, Pakistan, India og på Haiti og New Zealand. Nå sto de overfor en helt ny type utfordring.
– Etter et jordskjelv kan du gå ned hovedgaten, og det er ganske åpenbart hvilke bygninger man må søke i. Man får også mye informasjon fra folk rundt, sa Neil Woodmansey fra Lincolnshire brann- og redningsvesen til avisa Lincolnshire Echo.
Woodmansey er en del av det britiske ISAR-teamet og var blant annet på oppdrag etter jordskjelvet på Haiti, sammen med redningshunden Holly.
– På grunn av tsunamien, var alt blitt revet vekk. Hver eneste haug med jord og hver eneste bil måtte gjennomsøkes, forklarer han.

Armageddon
Alec Martin var baseleder under redningsoperasjonen i Japan. Mens kollegene var ute i felten, var det Martins oppgave å sørge for at mat, drikke og sanitet var på plass – og å holde moralen oppe.
– Det høres ikke særlig glamorøst ut, men det handler om å kunne servere te og kaffe til rett tid og sørge for at det er nok mat til alle og at man ikke serverer samme mat som dagen før. Det er omtrent som å være mor, sier han.
Martin har mang en redningstokt bak seg, men har aldri før vært vitne til ødeleggelser av en slik grad:
-Det var som Armaggedon, eller dommedag, hvis du kan se for deg det, sier han og forklarer at ingenting var der det skulle være. Hele hus var blitt røsket opp fra grunnmuren. Store industriområder var blitt flattrykt og store mengder industrianfall og fisk var slengt rundt om hverandre. De så skipsvrak flere kilometer fra havet.
– Det var som Armaggedon –
– Men når du kom frem til grensen der vannet hadde nådd, var alt helt normalt igjen. Helt merkelig, sier han.
Dommedagslandskap til tross; UK-ISAR-teamet var fortsatt i redningsmodus og hadde håp om å finne overlevende.
– Vi hørte historier fra andre steder ved kysten der de hadde funnet overlevende. Men ettersom tiden gikk, ble det klart at vi ikke hadde hellet med oss.

Bragte visshet
På onsdagen reiste teamene omlag 30 km nordover til Kamaishi, der 1000 mennesker var meldt savnet. En temperatur på minus 9 grader og opptil tre tommer med snø ble en kompliserende faktor i redningsarbeidet.
– Når du søker på et ruinområde, kan du ikke alltid identifisere det underlaget du går på hvis det er dekket av snø. Det gjør søkeprosessen langsommere, forklarer Martin.
Det ble snart klart for britene at deres viktigste oppgave i Kamaishi var å lokalisere omkomne og overlevere likene til de etterlatte.
– Det er selvfølgelig fantastisk når vi kan bringe folk tilbake i levende live, sier Martin, men understreker at det motsatte heller ikke bare er negativt.
– Dersom det er savnede som befinner seg innenfor et bestemt område og vi kan bekrefte at vi har gjennomsøkt området og at det ikke er spor av overlevende, gir det i det minste folk visshet. En visshet som gjør at de kan begynne sorgprosessen, sier han.
Til tross for enorme ødeleggelser og store tap, ble det britiske redningsteamet møtt av en overveldende vennlighet og takknemlighet fra det japanske folket. Vel hjemme igjen ble Steve Davies fra Mid and West Wales brann- og redningsvesen intervjuet av avisa Western Mail. Han beskriver det som for ham uten tvil ble operasjonens mest gripende øyeblikk:
Redningsteamet støtte på en eldre japansk brannmann som lette etter fire familiemedlemmer. Han hadde ikke klart å komme seg inn i huset sitt for å lete etter dem og fryktet det verste.
– Vi fant alle fire familiemedlemmer, men dessverre var de omkommet. Mannen var så takknemlig. Det var hjerteskjærende, sier Davies.

Kunsten å improvisere
Innad i det britiske teamet var lagånden på topp, og baseleder Martin er full av lovord når det gjelder den opplæringen de som ”heavy rescue team” jevnlig gjennomgår.
– Som team er vi vanligvist meget velutstyrt. Problemet denne gang var at mens alle brannfolkene hadde kommet seg hjem fra New Zealand, var utstyret fortsatt ombord på en båt, et eller annet sted mellom Auckland og London.
Dermed måtte ISAR-teamet ty til erfaring og oppfinnsomhet.
– Opplæring og erfaring gir deg den selvtilliten du trenger for å kunne improvisere. Du vet hva du skal oppnå og det er flere måter å komme seg dit på, sier Martin.
Han forklarer at det ofte er lettere å komme i mål ved hjelp av fantasien. Det å ha for mye utstyr kan faktisk by på problemer. Er man blitt vant til å ha masse utstyr, strever man nemlig når man ikke har utstyret tilgjengelig.
– Hvis du fra tid til annen tar deg selv ut av denne ”Gucci utstyrs-bekvemmeligheten”, og du setter i gang med oppgaven, bygger du opp en selvtillit til å kunne si at ja, vi kan klare det, vi kan fikse det. Det vil kanskje ikke bli like bra, men det er ikke lenger et uoverkommelig problem, sier han.

Av Camilla G. Laxton

Fakta

Det FN-kvalifiserte britiske søks- og redningsteamet, The UK International Search and Rescue Team (UK-ISAR) ble opprettet i kjølvannet av terroristangrepet i New York 11. september.

Teamet består av brannfolk samt annet spesialtrent redningspersonell fra utrykningstjenesten i Storbritannia og er ledet av det statlige departementet for internasjonal utvikling, Department for International Development (DFID)
Et tilsvarende britisk redningsteam hadde vært i funksjon siden jordskjelvet i Armenia på 90-tallet, men var da drevet delvis av den britiske brann– og redningstenesten, FRS, og delvis av frivillige.
UK-ISAR er satt sammen av komponenter fra 13 forskjellige branndistrikter. De 13 branndistriktene er delt inn i 2 grupper, A og B.
Hvert av de 13 branndistriktene påtar seg å stille med et redningsteam på 6 kvalifiserte brannfolk.
UK-ISAR-teamet har et roteringssytem som sørger for at det til enhver tid er minst 36 kvalifiserte søks- og redningspersonell parat til å rykke ut til eventuelt redningsarbeid utenlands.
Gruppe A ledes av Hampshire branndistrikt, mens Greater Manchester branndistrikt leder gruppe B. Hampshire og Greater Manchester opererer seg i mellom med en vaktturnus på 4 måneder av gangen.
UK-ISARs nasjonale koordinator er ansvarlig for den daglige driften av teamet. For tiden er dette Peter Crook, fra Hampshire branndistrikt.
UK-ISAR har blant annet følgende ressurser til rådighet: Redningshunder, søkekameraer med sonder, Delsar lyddetektorer, kommunikasjonssonder, drillutstyr for betong, bærbart skjæreutstyr, skjærebrennere, avstivningsutstyr, redningstau, GPS.
Redningspersonellets kompetanse dekker de følgende felter: Søks- og redningsarbeid, arbeid ved sammenraste bygninger, kommunikasjon, katastrofearbeid, medisinsk hjelpearbeid, miljøarbeid, mellommenneskelig arbeid og sikring ved ulykker.