Ved en slik begivenhet er det aktuelt å se både fremover og bakover. Så la oss ta litt fatt i det siste. Det heter jo at mister man sin historie så mister man også sin identitet.
Oslo fikk sin branndirektørstilling i 1792, og for å dryppe litt malurt i begeret så må det nevnes at Bergen fikk sin branndirektørstilling i 1686. Nok om det, la oss gå enda lengre tilbake i tiden og ta for oss enkelte ting av interesse om ilden, i alfabetisk rekkefølge.

AGNI – Ildens Gud
Denne stammer fra indisk mytologi, de eldste indiske hellige skrifter, (Veda = hellig kunnskap) nedtegnet ca. 1000 – 500 f. K. Det er mange varianter om hans opphav. Han var nok litt av en kar og en av de viktigste i den vediske gudeverdenen. Foruten å være ildens gud var han gudenes budbringer og mottaker av ofringer. Han var i alles hjerter, livets gnist og ilden som fortærer maten i menneskenes mager. Han var ilden i solen, i lynet og i røksøylen som holder himmelen oppe. Stjernene var gnister fra hans flamme.
Ifølge «Encyclopedia Mythica» er hans betydning falmet kraftig nå til dags og blir nå påkalt bare av elskende og menn som ønsker å øke sin virilitet.
Agni skal ha gitt opphavet til det engelske ordet «ignition» – antennelse, kunnskapen om ham er også til nytte for kryssordløsere.

CERBERUS – Vokteren
Navnet er kjent som et fabrikat av røykvarslere som vokter over ilden. Navnet Cerberus kommer fra den greske mytologien. Cerberus var en tre-hodet hund som voktet inngangen til Hades (dødsriket) – og hindret alle levende i å komme inn og hindret alle ånder i å slippe ut. Han var ikke lett å lure, men det skal ha skjedd.

DEN RØDE HANE – Varsleren
Den røde hane er kjent som symbolet på brann og når den galer, ja da brenner det. Den eldste kjente beskrivelsen av den røde hane finner vi i den norrøne mytologien, beskrevet i Den eldre Edda. Uttrykket «Den røde hane» er velkjent i Skandinavia og i tysktalende land. Symbolet er brukt av mange institusjoner. Norsk Brannvern Forening brukte det i mange år, med en lenke mellom halsen og en fot. Landbrukets brannvernkomitè bruker det som symbol og det brukes også av et brannvernfirma. Vi kjenner det også fra de store messene i Tyskland med tittelen «Der Rote Hahn». Etter krigen kom det ut en bok med tittelen «Der Hochrote Hahn» skrevet av en tysk brannmann om hans opplevelser av de store brannene i Tyskland under siste verdenskrig. Vefsn kommune i Nordland har et kommunevåpen, som minner mistenkelig om den røde hane, den er riktignok hvit, men har rød kam og røde føtter. Alle har hodet vendt til venstre.
I norrøn mytologi galer den røde hane, Fjaler, over Valhall og varsler Ragnarok og jordens undergang.
Den røde hanes pendant er den sorte hane, som varsler død.

DEN ÅTTEKANTEDE STJERNEN
Denne har sin opprinnelse fra Malteserkorset og har sin historie tilbake til korsfarertiden, ca. år 1100. Den ble brukt av Johanniterordenen (Knights of St. John). Johanniterordenen var først og fremst en barmhjertighetsorganisasjon, også kalt «hospitallers» på engelsk, fordi de pleide syke og fattige og satte opp hospitaler og herberger. Ordenen hadde sin opprinnelse på Malta og hadde senere hovedkvarteret i Roma. Den har også hatt avlegger i Norge. Johanniterordenen, som også var en ridderorden, støttet opp under de stridende ridderne under korstogene. Der møtte de kjempende ridderne sarasenernes nye, fryktelige våpen, ilden. Sarasenerne skjøt ut glassbomber fylt med nafta som gjorde at de stridende ble dynket med dette høyst brennbare stoffet. Så kastet sarasenerne brennende fakler mot dem. Utallige ble brent til døde og Johanniterordenens medlemmer gjorde heltemodige innsatser for å slukke flammene og redde de skadde.

Det er sannsynligvis fra dette at forbindelsen mellom malteserkorset og ilden stammer. Den åttekantede stjernen, som er en videreføring av malteserkorset, brukes av svært mange brannvesener over hele verden. Bruken er kjent fra England fra slutten av 1800-tallet og i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er ikke bare brannvesener som bruker dette symbolet, det er også brukt av politiet og andre organisasjoner enkelte steder.

De 8 kantene symboliserer:
Tact – Takt
Gallantry – Ridderlighet
Dexterity – Hendighet
Observation – Observasjon
Perseverance – Utholdenhet
Loyalty – Lojalitet
Explicitness – Bestemthet
Sympathy – Sympati

FUGL FØNIKS – Som sto opp av asken
Denne har sine røtter i gresk, egyptisk, hinduistisk, kinesisk og jødisk mytologi. Alle har litt forskjellige versjoner. Den greske versjonen, som vel er mest kjent hos oss, går ut på at fuglen lever nær en kjølig brønn i Arabia. Hver morgen ved daggry bader den i vannet og synger en så vakker sang at solguden stopper sin ferd over himmelhvelvingen og lytter.
Når den føler at døden nærmer seg (hvert 500 – 1.461 år) bygger den et rede av aromatisk tre, setter fyr på det og blir slukt av flammene. Når ilden slukner står en ny Fugl Føniks opp av asken. Den balsamerer så sin forgjengers aske i et egg, flyr med det til Heliopolis og legger det der på solgudens alter.

HEROSTRATISK BERØMMELSE – Fy!
En faktisk historie. En greker ved navn Herostratos ønsket at hans navn skulle bli husket for alle tider. Det oppnådde han ved å sette fyr på et av antikkenes syv underverker, Artemistempelet i Efesos (i det nåværende Tyrkia) i år 356 f.K. Herostratisk berømmelese er altså en berømmelse på grunn av en ugjerning.
Det er grunnen til at hans navn kommer på trykk i «Brannmannen» 2.367 år etter. Hm.

PROMETHEUS – Han som gav ilden i gave til menneskene
Innledningen til Oslo brannvesens 100-års beretning begynner med denne beretningen, skrevet av daværende brannsjef R. Hamborgstrøm. Prometheus har sitt opphav i den greske mytologien. Navnet betyr «før-klok». Han var den greske gudeverdenes lurendreier, sønn av titanen Iapetus og nymfen Klymene, bror av Atlas og Epimetheus (etterpå-klok). Prometheus stjal ilden fra Zevs (den øverste guden) og ga den til menneskene, som på denne måten fikk sin sivilisasjon. Dette likte Zevs ille og sendte Pandora til Prometheus’ bror Empimetheus hvoretter Prometheus ble lenket fast. Hver dag ble leveren hans hakket av en ørn, og om natten ble den hel. Til slutt ble Prometheus befridd av Herakles.

SANKT FLORIAN – Brannmannskapenes skytshelgen
Her kan vi følge sporene tilbake til romertiden. Florianus var romer og hadde en ledende stilling i den 2. romerske legion og var stasjonert i Østerrike, det daværende Noricum i keiserne Diocletian (keiser 284 – 305 e.K.) og Maximians (keiser 286 – 310 e.K.) tid. Som ung gutt skal han ha slokket en husbrann ved hjelp av vann fra en liten bøtte. I tillegg til sine militære plikter hadde han også ansvaret for å organisere det stedlige brannvesenet. Florianus var kristen. Under de siste kristenforfølgelsene under keiser Diocletian fikk den derværende stattholderen Aquinius i oppgave å forfølge de kristne.
Florianus ble pålagt å ofre til de hedenske gudene i samsvar med den romerske religionen. Han nektet og ble dømt til døden. Den 4. mai i år 304 e.K. ble han kastet ut fra en bro over elven Enns med en møllestein bundet om halsen. Historien forteller om hvordan liket ble funnet, begravelsen og oppbevaringen av hans relikvier.

I middelalderen, med brannfarlig bebyggelse og med manglende brannslokkemidler, trengte man hjelp av høyere makter i kampen mot ilden. Florianus ble da av den katolske kirken opphøyet til helgen, Sankt Florian, for sitt mot og sin kamp mot ilden og ble skytshelgen for dem som kjemper mot brann.
Sankt Florian avbildes i stor størrelse når han heller en bøtte vann over et brennende hus. Han er skytshelgen for brannmannskaper, feiere og – såpekokere (!). Spesielt i Østerrike og Syd-Tyskland, men også i Sveits, Polen og Tsjekkia er St. Florian velkjent.
Sankt Florians kors brukes av Nord-Amerikanske brannvesener som logo.

Av Einar K. Gjessing
tidligere brannsjef i Bergen