Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

–    Flere av de som har jobbet med prosjektet tilbrakte nyttårsaften med PC-en i fanget. Det var en veldig spennende lanseringsnatt og det var ekstremt tilfredsstillende å se at tallene bare begynte på tikke inn, akkurat som planlagt, sier Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør for brann og redning i DSB.
Det ligger mange arbeidstimer i et prosjekt som dette. Allerede i 2013 begynte jobben med å utforme den nye rapporteringstjenesten. Siden har prosjektet vært gjennom flere kritiske faser.
    –    Den største utfordringen var å koble BRIS direkte mot Vision, oppdragshåndteringsverktøyet i Nødnett. Det involverte mange underleverandører og vi var helt avhengige av at alle leverte som forventet. Det var et nervøst halvår med overhengende usikkerhet, men vi kom i havn som planlagt, sier Rygh Pedersen.
Det er nettopp denne tette koblingen mellom 110-sentralene og den felles, nasjonale rapporteringsløsningen som er unik.
    –    Det er først og fremst mulig på grunn av Nødnett. Resultatet er et system det sannsynligvis ikke finnes maken til i hele verden. Vi har ikke sett det noe sted, og alle andre nasjonale brannmyndigheter vi har vært i dialog med, gjør store øyne når de ser BRIS, sier Rygh Pedersen.

Brannmannsvennlig

Flere profiler innenfor brannområdet har ventet lenge på en bedre løsning for hendelsesrapportering. Blant dem er Nils-Erik Haagenrud, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, og leder av Norsk brannbefals landsforbund (NBLF).
    –    Den viktigste grunnen til at vi har ønsket en ny rapporteringsløsning er at det gamle systemet ga oss lite igjen med tanke på ROS-analyser og planlegging. I mange år har vi vært på jakt etter et verktøy som kan hjelpe oss å hente ut statistikk til risikoplanlegging og årsrapporter, forteller Haagenrud.
    –    For å være helt ærlig så har vi ført to statistikker. En god statistikk til vårt eget ROS-arbeid, samtidig som vi rapporterte det vi måtte til DSB. Årsaken er at kvaliteten på de nasjonale dataene var altfor dårlig til at vi kunne bruke det lokalt. Da utviklet vi vårt eget system, sier brannsjefen i Midt-Hedmark.
Etter overgangen til BRIS trengs ikke denne doble innrapporteringen lenger.
    –    Vi begynte å bruke BRIS 1. januar, og rapporterer fortløpende. BRIS er veldig innovativt og bra, og hjelper oss i arbeidet med risikoanalyser. Vi som har overordna vakt har satt oss godt inn i BRIS, og fungerer som en buffer til å bistå andre. Også ruller det suksessivt ut på de deltidsansatte. Men dette er så enkelt og greit, at dette er jeg helt sikker på at alle kommer til å klare. Det er brannmannsvennlig, som vi sier på fagspråket, sier Haagenrud.
Denne måten å komme i gang på går igjen hos flere distrikt som har fått en god start med den nye rapporteringsløsningen.
    –    De som har kommet godt i gang med BRIS, har gitt hovedansvaret til noen som jobber på stasjonen hver dag. De har fått ansvar for å se igjennom opplæringsvideoene vi har laget, lære seg systemet, og følge opp andre som er ute på utrykningene. Videre ser vi at de som er flinke til å benytte seg av statistikken i det forebyggende arbeidet, opplever rapporteringen som ekstra meningsfull, sier Rygh Pedersen.

Mer nøyaktig datagrunnlag

Etter fire uker i drift har det kommet inn rundt 8.800 oppdrag. Av disse skal ca. 2.300 rapporteres manuelt i BRIS, og av disse igjen er om lag 1.500 oppdrag sendt inn og godkjent.
    –    Til sammenligning har vi tidligere fått inn rundt 17.000 rapporter per år. Så selv om det gamle og det nye systemet teller litt ulikt, så lover dette godt for et mer nøyaktig datagrunnlag. Jo mer vi vet om hvor og hvorfor det brenner, desto mer presis kan man være i virkemiddelbruken – både brann- og redningsvesenet lokalt, og DSB som myndighet sentralt, sier Rygh Pedersen.
BRIS skiller seg fra tidligere rapportering på flere måter.
    –    Viktigst for alle som jobber ute i brann- og redningsvesenet er kanskje at det tar kortere tid enn før. En innrapportering i BRIS vil i de aller fleste tilfeller være unnagjort på noen minutter. Rapporteringsskjemaet henter informasjon fra 110-sentralen, kartdata fra Matrikkelen, og veidata fra Statens Vegvesen. Resultatet er en mer brukervennlig rapporteringsjobb, og mer presise data, mener Rygh Pedersen.
Det kan Nils-Erik Haagenrud i Midt-Hedmark bekrefte.
    –    Vi bruker i alle fall ikke noe mer tid på innrapportering nå enn tidligere. Mitt tips til de som ennå ikke har blitt helt fortrolige med BRIS er at det er bare å klemme i vei og begynne å bruke det. Det ser kanskje omfattende ut første gang man logger inn, men man kommer raskt inn i det. Det er innovativt og bra, avslutter han.

Publisert: 29-02-2016