Inge Jakobsen, brannmester
Tromsø brann og redning
De første opplysningene som vi fikk var ganske diffuse, politiet var ikke sikre på om de hadde rett adresse på bopel til vedkommende, og de visste ikke hvor han befant seg, men ville begynne søket i det de mente var hans adresse. Etter en del undersøkelser i mannens nærmiljø ble det bekreftet en adresse der vedkommende skulle bo. Det var kjørt trippelvarsling så alle etatene møtte på adresse.
En røykdykker samt en fra politiet ble kledd opp med full brannmannsbekledning og pusteapparat. I tillegg ble det gjort klart til å vaske/sanere vedkommende om de fant han på bopel før han skulle fraktes bort i ambulanse. Røykdykker og politi søkte gjennom hybel uten at noen ble funnet, og de var på vei til å avslutte da vedkommende kom gående. Han gikk rett bort til medisinsk personell, der han bekreftet at han hadde injisert/drukket stoffet.
Han opplyste også at det ikke var hans hensikt å skade noen andre eller at noen skulle få noe av dette stoffet på seg. Det kom også frem at han skulle ha oppbevart væsken i et norgesglass, og glasset han drakk av befant seg i oppvaskmaskinen. Denne informasjonen ble bragt inn til røykdykker som lokaliserte dette, pakket det inn i plastposer, og bragte dette ut. Det ble brukt Ph-papir i glasset for å prøve å påvise om vi hadde et basisk utslag, noe vi ikke fikk utslag på.
I mellomtiden hadde ambulansepersonell tatt vedkommende inn i ambulanse og fraktet han til sykehuset før vi fikk sanert han.
Utstyret, som ble brukt til gå inn i bopel, ble forseglet i plastsekker, fraktet inn på brannstasjonen, spylt og vasket.
To dager etter fikk vi tekstmelding på morgenen fra politiet om at vedkommende var blitt dårlig på fredag ettermiddag med forverring av tilstanden utover kvelden og død på lørdags morgen. Jeg underrettet de som var med på utrykningen om hva som hadde skjedd, hvilke symptomer det var ved kontakt med Ricin og hvor de skulle ta kontakt dersom mistanke om noen symptomer. Det er ikke bevisst at vedkommende hadde tatt Ricin, men symptomene og totalkollapsen i kroppen tilsier dette.
Vaktgående styrke ble forespurt om å undersøke et rom som vedkommende hadde tilgang til hos sine besteforeldre. Røykdykker i brannmannsbekledning søkte gjennom rommet, primært for å prøve å lokalisere noen produksjon av stoffet. Intet ble funnet.
Vanskelig å påvise
Politiet ønsket noen dager senere bistand fra Brann og redning om kjemikaliedykkere kunne pakke ned personlige eiendeler, samt bære ut møbler på bopel for destruering, og sanering av hybel. Da vi skulle tømme leiligheta første gang ble det stoppet av pårørende. Problemstillinga rundt det med pårørende ga politiet og oss en utfordring, der vi ønsket å spille på lag med pårørende. Vi ble enige om å kle opp mor til avdøde slik at hun kunne få se i leiligheta før tingene ble destruert. Det at hun ikke skulle få noen ting etter sønnen sin var forferdelig for henne, men at hun fikk komme inn å være der ei stund gjorde at vi fikk komme tilbake neste dag for å tømme den.
Aksjonen ble avsluttet ved at de involverte ble sanert med en 10 prosents klorblanding og vasket med grønnsåpevann.
Utfordringer
Som utrykningsleder var det en del utfordringer i den tidlige fasen. Vi hadde en utskrift fra nettet om Ricin, men det hele og fulle bildet hadde man ikke. Det basale vedrørende kjemikalieuhell, med hvordan man skal agere i en livbergende innsats og videre kle opp kjemikaliedykkere har man med seg fra Norges brannskole, men hvordan takle referanser som «mest dødelig gift» (Guinness Rekordbok) var en ny situasjon for oss. Hvem kontakter vi og hva gjør vi? Det første som «datt» inn var å kontakte en tidligere arbeidskollega som nå jobber i Oslo Brann og Redningsetat, Jørn Kristiansen, som har inngående kompetanse på dette feltet. Han brukte sitt kontaktnett for å hente inn mest mulig relevant informasjon som han videreformidlet til oss. En kjemperessurs for oss.
Hva gjør vi så videre?
Det er vel kanskje på tide å trekke hodet opp av sanden og innse at utfordringene rundt disse ting kanskje ikke bare skjer i de aller største byene, men slår til også på «små» plasser som i dette tilfellet -Tromsø by. Kompetansen har vi, den finnes i Oslo, der det kjøres kurs i å takle disse situasjonene, så utfordringen til alle våre kjære brannsjefer rundt om i Norges land må bli – send mannskapene på kurs. Med informasjonsflyten som er på nettet, tror jeg ikke det er lenge før vi har en ny «Ricin-sak» en plass i Norge.
Fakta:
Ricin er naturlig protein fra bønnene av oljeplanten kristpalme (Ricinus communis). Formen kan være væske, pulver eller krystaller uten spesiell smak. Den blokkerer og avliver cellenes proteinsyntese og forårsaker indre blødninger og ødelagte organer. Hvis giften inntas, får offeret kvalme, oppkast og blodig diaré. Offeret dør av organsvikt etter noen dager. Pustes giften inn, dør man fordi åndedrettet blir lammet. Giften kan påvises på åstedet, men ikke spores i offeret.
Giften regnes som 6000 ganger giftigere enn cyanid med en gjennomsnittlig dødelig dose som det amerikanske helsedirektoratet har beregnet til 0,5 milligram dersom giften er blitt inhalert eller injisert. Dette er nok til at den er nevnt i Guinness Rekordbok som «mest dødelig».
Kilde: Wikipedia
COMMENTS