Vær på vakt mot ukyndige selgere!

Produktene kommer på markedet uten at selgerne er tilført tilstrekkelig fagkunnskap Mangel på produktdokumentasjon en er annen feil som kan føre til at salgsbedrifter og mulige kunder kan komme i vanskeligheter.

Nylig ble representanter fra Oslo brann- og redningsetat (OBRE) invitert til en demonstrasjon av brannslokkingsproduktet «Flameout» på Rygge militære flyplass.
For å overvære demonstrasjon reiste over brannmester Finn-G. Abildsnes og over brannmester Steinar R. Jøransen fra OBRE. tillegg var det også en hel del andre representanter fra både brannvesen og private bedrifter i det sentrale østlandsområde.
Produktet som ble presentert bærer navnet «FlameOut» og kommer som konsentrat i 20 liters kanner, eller i små trykkbeholdere som er beregnet til direkte påføring ved små branntilløp.
I denne artikkelen vil vi først ta for oss noen av leverandørens påstander om produktet. Deretter følger observasjonsrapporter med påfølgende spørsmål og svar. Til slutt kommer en oppsummering/konklusjon.

Leverandørens påstander

I sin brosjyre fremlegger produsenten en hel del praktiske og kjemiske fordeler ved dette produktet. Vi har plukket ut noen sentrale påstander:

• «FlameOut» kapsler inn oksygenmolekylene og «spiser opp» ilden.
• Produktet «kutter» de kjemiske hydrokarbonlinjene og bryter ned det brennbare.
• «Flameout» væter vannet og gjør det syv ganger våtere, dermed øker inntrengingsevnen og det gjør nedkjølingen mye raskere.
• Slår ned røyk og sot.
• Produktet kan være en erstatning til AFFF- skumvæske.

Demonstrasjonene

Demonstrasjonen foregikk på Rygge militære flyplass sitt øvelsesfelt. Rolf Baardsen fra Tecno Supplies ledet demonstrasjonene.
Baardsen startet med noe han kalte et lite sirkusnummer. Blant annet sprøytet han noe av dette skummet fra en liten flaske med «Flameout» på den venstre underarmen sin. Deretter satte han fyr på en liten propanbrenner. Denne brenneren holdt han så mot armen i noen sekunder. Vi kunne ikke se noen synlige skader etter denne demonstrasjonen.
Han kom så med en hel del utsagn. Et av dem synes vi skilte seg ut som noe underlig. Han sa nemlig at produktet forandrer all brannrøyken til vanndamp?

En slik forandringsprosess synes a være svært vanskelig å få til.

Spørsmål 1:Hvordan fjerner man branngassene?

En fullstendig forbrenning gir fra seg vanndamp(H20 og karbondioksyd (C02). En brann vil i de fleste tilfeller være ufullstendig, og da har vi med en gang flere gasser å forholde oss til. Branngasser er ikke noe entydig produkt, men et produkt som inneholder en hel del mer eller mindre giftige forbindelser, herav karbonmonoksid(CO). Branngassenes innhold avhenger mer eller mindre av hva det er som brenner. For oss som er kjent med brannfysikkens ABC, faller da denne påstanden om å gjøre branngasser om til vanndamp på sin egen urimelighet.
Vi kan likevel ikke se bort fra at det kan være noen stoffer som binder opp karbonet. En slik prosess krever da en omfattende dokumentasjon. Vi anbefaler å ikke bruke for mye tid til å lete etter slike forbindelser.
Vi stiller altså spørsmålstegn ved påstanden om at produktet gjør ild om til vann!

Fire demonstrasjoner

Brann i en stabel med trepaller.
På plassen var det plassert en stabel med trepaller: Dette var en enkel stabel på ca. to meters høyde. Det ble satt fyr på denne stabelen ved hjelp av litt flyktig brennbar væske. Treverket kom så i skikkelig fyr. En injektor ble koblet på slangen. Produktet ble så ført inn i trykkvannet ved hjelp av dette. Brannen ble så slukket med vann som var innblandet «FlameOut». Dette gikk for så vidt raskt og effektivt. Det så en stund ut som et effektivt og godt slukkemiddel, men etter en stund begynte det å skje saker og ting. Raskt etter slokking begynte det nemlig å ryke fra denne pallestabelen igjen. Etter ytterligere en stund, reantente pallene igjen.

Spørsmål 2: Var altså ikke brannen slukket likevel? Hva skjedde?

Brann i bildekk.

Det ble så satt fyr på to små hauger med bildekk. Det ble god fyr i dekkene for slukkingen begynte.
Først ble den ene haugen slukt med vanlig vann. Dette foregikk etter vanlige metode for slike innsatser med 1, 5″ slange og strålerør. Brannmannen måtte jobbe litt med slangen for det slukket, men det gikk tålig raskt likevel.
Deretter ble det blandet inn «FlameOut» etter samme metode
som tidligere. Den andre haugen med bildekk ble så slukket med den nye premiksen. Det gikk nå raskere å få slukket brannen. Vi så også at mye av røykpartiklene i luften ble bundet opp av slokkemidlet. Igjen synes det som om gullfuglen var truffet, flammene døde raskt ut. Men også her sa vi at dekkhaugen som var slukket ved hjelp av premiksen, reantente.

Spørsmål 3: Også denne brannen reantenner. Hva skjer?

Svar på spørsmål 2 og 3: Hvorfor reantenner demonstrasjonsobjektene?

Her kommer da tilsyne denne motsetningen med et filmdannende produkt og et inntrengende produkt. Vi så nemlig at premiksen danner en isolerende hinne som igjen stenger varmen inne i treverket. På denne maten har slokkemetoden lyktes i å forgifte flammene, men ikke lyktes i å transportere bort varmen. Da står vi altså igjen med et glødende treverk som delvis er isolert fra luft ved hjelp av en filmhinne. Etter hvert brytes denne hinne ned av varmen. Dette fører til at oksygenet kommer til. Slikt fører til at vi får en reantenning. Brannen blusset derfor opp igjen. Det samme skjedde med dekkene.

Brann i bil.

Her ble det tent på en helt vanlig personbil. Denne brannen ble så slukket effektivt ved hjelp av en premiks med «FlameOut». Det ble fremdeles brukt den samme slokkemetoden som ved de andre demonstrasjonene. Her registrerte vi ikke noen reantenning.

Brann i væske

Etter et lite uhell ved at man prøvde å legge et sjikt med isopropanol som en hinne oppe på vannflaten, fikk arrangøren fatt på noe hydrokarbonholdig brennbar væske som ble satt i brann. Deretter ble premiksen brukt til å slokke denne brannen. Brannen ble slokket raskt og effektivt.
Spørsmål 4: Hvorfor reantente ikke de to siste brannene?

Svar på spørsmål 4:

Hvorfor reantente ikke bilen?
Det kan for eksempel skyldes at bilen inneholder en god del metaller som i seg selv er gode varmeledere. På den måten kan store deler av varmen transporteres bort. Det kan også skyldes at de brennbare produktene som ble antent ikke lagrer effekt på lik linje med tre og gummi, slik at det ikke kapsles inn tilstrekkelig energi til en reantenning.

Hvorfor reantente ikke væskebrannen?

Her kommer dette slokkemidlet til sitt rette. Det lyktes nemlig i å skille flammene fra avgassen. Væsken rekker å kjøle seg ned, og avgassen bryter ikke gjennom filmen i slike mengder at den kan reantennes.

Konklusjoner og svar på sentrale spørsmål

Når vi tar for oss de fem påstandene som er referert i begynnelsen på denne artikkelen, ser vi en sammenheng som synes noe underlig. «FlameOut» gjør altså vannet syv gangere våtere(flyktigere) samtidig som det er en erstatning for AFFF-skum???

Slik vi ser det så er dette mildest talt en misforståelse. AFFF-skum danner en film som legger seg på overflaten til brannobjektet slik at man blant annet hindrer oksygen å komme til en overflate som avgir brennbare gasser.

Vi stiller oss også uforstående til at dette produktet øker vannets kjøleevne. Vann er et av de beste kjølemediene som vi har å hjelpe oss med i dag. Fordyper man seg i vannets egenskaper som slokkemiddel, så finner man raskt ut at en slik påstand må dokumenteres på en skikkelig måte.

«FlameOut» kan muligens finne sin nisje, men noe universalslokkemiddel er dette på ingen måte. Tester man dette produktet opp mot et godkjent AFFF- skum, kan man finne ut om det holder mål som et supplement til denne skumtypen.
Etter erfaringene som vi gjorde med denne premiksen på Rygge, anbefaler vi absolutt ikke «FlameOut» som en erstatning for håndslukkere i hjemmet.
For å kunne si noe mer om dette produktet ville vi anbefalt noen flere vitenskapelige tester.

Publisert: 05-09-2002