Dette er nå en del av brannmannsopplæringen og selvfølgelig en stor kostnad for de fleste kommuner.
Det er nok noen som venter på at dette skal bli en del av Norges Brannskoles kurstilbud, og dermed underlagt samme økonomiske rammer som andre kurs ved Brannskolen. Så vidt meg bekjent kommer ikke Norges Brannskole til å starte med kompetansebevis for utrykningskjøring i sine kurs.
Det er i dag noen brannvesener som har godkjente instruktører for denne type kurs blant annet Asker og Bærum brannvesen IKS, Kongsberg Brann- og redningstjeneste og Bergen Brannvesen.
Hvorfor kompetansebevis for utrykningskjøring?
Utrykningskjøring er en spesiell form for bilkjøring. De fleste som kommer på kurs i dette emne er veldig motiverte. Du trenger ikke være rallyfører eller lignende for å kjøre utrykning. De kjører på lukket område, det gjør ikke vi.
Det viktigste vi skal lære, er å kjenne våre egne og kjøretøyets begrensninger samt kunne kjøre på en måte som ivaretar sikkerheten under alle forhold. Som utrykningsfører er vi veldig synlig i trafikken, dette gjelder selv under vanlig kjøring. Det er da viktig at vi kjører på en måte som viser at vi kan de lover og regelverk som gjelder for bilførere, samt respekterer disse.
En forutsetning for å kunne føre et hvert kjøretøy er at føreren behersker kjøretøyet rent teknisk. Føreren må altså ha kjøreteknisk kompetanse.
Det å føre et kjøretøy under utrykning krever likevel en langt mer omfattende kompetanse. Omgivelsene stiller stadig føreren ovenfor krevende oppgaver som må løses. Evnen til å mestre disse situasjonene avhenger av teoretiske kunnskaper, kjøreferdigheter, intellektuell kapasitet, innstillinger og ikke minst de holdninger en person har.
Et samlet begrep for disse egenskapene er trafikal kompetanse. Dette er mer enn observerbare ferdigheter. Føreren av et utrykningskjøretøy må også ha evnen til å tolke ulike situasjoner og vurdere hvilken atferd som er passende i hvert enkelt tilfelle. Det kreves også at føreren kan leve seg inn i andres situasjon, og dermed ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å kunne ta fornuftige og veloverveide beslutninger og handle i tråd med disse. Trafikal kompetanse er ikke medfødt. Kompetansen læres gjennom praktisering, forståelse og forsterkning. Det å utvikle trafikal kompetanse er derfor en prosess som skjer over tid.
Det å nå et mål betyr i mange sammenhenger at handlingen må være automatisert. De valg en fører av et utrykningskjøretøy tar, skjer ut fra den kunnskap og de ferdigheter vedkommende har, samt gjennom informasjon som kommer gjennom sansene, først og fremst synssansen. Fører av et utrykningskjøretøy skal ofte, på kort tid, hente ut mye informasjon, bearbeide den og ta riktige handlinger. Mange ganger vil handlingen bli automatisert. Da legger den ikke beslag på arbeidshukommelse. Arbeidshukommelsen kan da brukes til å bearbeide annen informasjon og løse andre oppgaver. Det å beherske utrykningskjøring betyr at føreren kontinuerlig foretar bevisste handlinger uten å sette seg selv eller andre i fare.
Krav til de som skal ha kompetansebevis for utrykningsfører:
Må være over 20 år for å starte på kurset.
Hatt førerkort i minimum 2 år.
Kunne tilfredsstille de medisinske krav klasse D(buss ).
Ikke være over 60 år første gang du får kompetansebevis(kan fornyes til 70 år ).
Det vil etter endt opplæring bli gjennomført en skriftlig prøve i samarbeid med Statens vegvesen. Denne prøven må være bestått før deltakeren kan gå opp til den praktiske prøven.
Den praktiske oppkjøringen vil foregå med sensor fra Statens vegvesen. Sensor skal under prøven ha plass foran med deltakeren. Flere deltakere kan av ressursmessige årsaker medbringes under prøven. I tilegg kan instruktøren være med i baksetet under prøven dersom deltakeren ønsker det. Rutene som benyttes til de praktiske prøvene skal være avtalt på forhånd mellom kursleder og sensor. Sensorens vurdering av deltakerens praktiske prøve skal være en helhetsvurdering, og bygger på tre hovedpunkter: Utrykningskjøringen skal foregå sikkert, hurtig og effektivt.
Uhell ved utrykningskjøring
Statistikken viser at personskader som skjer under utrykning, har alvorligere skadegrad enn personskadeulykker ellers. Om lag 75 % av ulykker med utrykningskjøretøy er med andre kjøretøy. Ulykker i kryss forekommer oftest. Fotgjengere, syklister og motorsyklister er sjelden innblandet. Personer i ambulanser kan være særlig utsatt for uhell under utrykning, særlig de som befinner seg bak i bilen, pasient og personell tilhørende bilen.
Undersøkelser som er gjort i Bergen Brannvesen viser at i årene 1996, -97 og -98 var det 20 ganger større fare for personskader under utrykning. Etter at det er blitt krav om at alle som er ansatt etter 1998 i Bergen Brannvesen skal ha gjennomført kurs i utrykningskjøring, er det en reduksjon på 50 % i antall skader. De skadene som har skjedd de siste årene, er i tilegg mindre alvorlige. På dette grunnlag kan vi slå fast at opplæringen har en positiv effekt.
COMMENTS