Hva er utsatte grupper?
Målsetningen utvalget hadde var å bedre brannsikkerheten for utsatte og sårbare grupper og vurdere tiltak og virkemidler. Det var ingen overraskelse at eldre som bor i ordinære
boliger eller omsorgsboliger, falt inn under gruppen. Utvalget definerer også personer med redusert boevne (funksjonshemninger, rus, psykiske problemer, demens og kognitiv svikt) som å tilhøre en særskilt risikogruppe. Videre var det naturlig for utvalget å definere asylsøkere i asylmottak og arbeidsinnvandrere innunder samme gruppe.
Dødsbranner i boliger
Det faktum at åtte av 10 dødsbranner skjer i boliger har gjort at utvalget ønsker å rette langt større oppmerksomhet mot denne type branner. Utvalgets forslag til reformer og tiltak gjelder både finansiering, regelverk, offentlig tilsyn og kontroll, informasjon og veiledning, kunnskapsutvikling, organisering og direkte tekniske / fysiske tiltak i boliger. Utvalget innser at krav om tiltak i folks private hjem kan komme i konflikt med integritetshensyn, men mener at også branner i private boliger er et offentlig anliggende.
Oppsøkende virksomhet
Utvalget mener at innsatsen må rettes inn mot oppsøkende virksomhet i folks hjem, med konkrete risikovurderinger og oppfølgende tiltak. Foruten personell fra brannvesenet mener utvalget at langt flere kan bidra til brannsikkerheten som: kommunale hjemmetjenester, pårørende, frivillige organisasjoner og pensjonerte brannfolk. Utvalget mener at kommunen kan på ulike måter bidra til å mobilisere frivillige, naboer og pårørende, blant annet gjennom informasjon og veiledning og etablering av kontaktnettverk.
Endringer i brannregelverket
Utvalget mener at krav om faste frekvenser for tilsyn i særskilte brannobjekter fjernes, og at kommunene må kunne stå friere til å prioritere det forebyggende arbeidet basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Videre anbefaler utvalget at man omprioriterer feiertjenesten og at avgiftssystemet endres/avvikles slik at ressursen ikke bindes til feiing av piper og ildsteder.
Beredskapspersonell må på banen
Utvalget er svært klare på at brannvesenets beredskapspersonell i langt større grad må kunne brukes til brannforebyggende arbeid. Utvalget peker på ”Aksjon boligbrann” og mener dette arbeidet kan videreutvikles i større grad gjennom hele året. Utvalget mener at beredskapspersonell, fra først og fremst kasernerte brannvesen bør kunne brukes til forebyggende arbeid. Utvalget peker på at beredskapspersonell generelt har stor kompetanse og ikke minst troverdighet i samfunnet og at de derfor har de rette forutsetningene til å møte publikum med et overbevisende budskap. Utvalget peker til Merseyside-prosjektet i England hvor brannvesenet går på besøk i hjemmene til folk. (Se ”Brannmannen” nr 1-2010)
Granskning av branner
Til tross for at kommuner, som har opprettet brannetterforskningsgrupper bestående av politi, brann og el-tilsyn kan vise til en meget god oppklaringsprosent sa Politidirektoratet nei til ordningen i 2009. Utvalget mener at brannetterforskning er viktig, blant annet for å avdekke straffeansvar, men at det også er viktig med en systematisk granskning av alle branner med (potensielt) alvorlige konsekvenser. Utvalget mener at denne granskningen kan gjennomføres av brannvesen i samarbeid med andre myndigheter, og i noen grad samordnes med etterforskningen og at det viktig å bygge opp brannvesen som et kompetent granskningsorgan.
COMMENTS