Det finske redningsinstituttet ble etablert i Kuopio i 1992 og skolen, som er et av det mest moderne av sitt slag i Europa, sto ferdig i 1995. 160 personer, hvorav 70 lærere, jobber til daglig på skolen. 350 personer kan innkvarteres i moderne internat som har hotellstandard. Budsjettet for skolen er på 15 millioner Euro. Kostnad per elev i hovedutdanningene er ca. 200.000 kroner i året. For elevene er utdanningen gratis, det gjelder også mat og losji.
Skolen har 71 kjøretøyer til rådighet hvorav 25-30 er brannbiler av ulike typer samt ambulanser, busser, småbiler og spesialbiler.
Øvelsesfeltet er på 230 mål og har alt det man kan tenke seg av fasiliteter for å øve brann, redning, farlig gods, sammenrasning, ulykker, akuttmedisin samt glattkjøring. Feltet driftes av eget personell som tilrettelegger øvelsene for elevene
Foruten de sedvanlige klasserommene finner man på skolen fasiliteter som tilfredstiller det høye kravet man stiller til utdanningen av en moderne brann- og redningsutdannelse. Her finner man et uttall av spesialklasserom som er tilpasset fag som for eksempel ledelse, brannforebyggende arbeid, ambulansetjeneste, informasjonsteknikk, brannkjemi/fysikk laboratorier, datastyrt ledersimulator, øvelsessimulator for røykdykking, idrettshall, simulator for alarmsentraloperatører og et seks meter dypt innendørs basseng for opplæring av redningsdykkere. Skolens auditorium har plass til 224 tilhørere. Restauranten inne på skolen er romslig og fungerer godt som møteplass for elever som befinner seg på ulike stadier av ulike utdannelser.
En stor og viktig del av utdanningen er akuttmedisin fordi alle finske brannfolk også er ambulansepersonell. I tillegg til hovedutdanning til brannmann, utrykningsleder og brannbefal/branningeniør, tilbyr skolen flere spesialkurs. Årlig utdannes 500 elever i hovedutdanningene.
Øvelsesfeltet
Skolens øvelsesfelt, som er lokalisert 8 km fra skolebygningene, er mildt sagt imponerende med sin enorme størrelse og innhold. Hele øvelsesområdet er på 230 mål og i tillegg til selve feltet, inkluderer det skogsterreng og tilgang til en sjø. Målsetningen til skolen er at de ulike momentene som elevene skal øve på feltet skal være så nær opp til virkeligheten som mulig.
Feltet inneholder alle de fasiliteter elevene trenger for å kunne gjennomføre i praksis det de har gjennomgått teoretisk. Her finner man fasiliteter for å trene varme og kalde røykdykkerøvelser, store overflatebranner, cisternebrann, trafikkulykker, tauredning, kjemikalieulykker, ulykker med tog, overflateredning og redningsdykking. Et større del av feltet inneholder også et område der man kan trene søk og redning i sammenkollapsete bygninger, tilpasset enheter som er tiltenkt oppdrag i utlandet. Skolen har også skjønt at en glattkjøringsbane er et viktig hjelpemiddel når man skal utdanne redningspersonell.
Containerriggen er på nærmere 900 m2 og i fire etasjer. Riggen gir muligheter til å trene røykdykking med lange innsatsveier og i rom med stor takhøyde
Røykdykking kan trenes i mange ulike objekter. Det mest iøynefallende øvelsesobjektet for dette er en gigantisk containerrigg med en grunnflate på nærmere 900 m2. Her er det muligheter til å øve på de fleste momenter som, trange rom, store haller og lange innsatser. Riggens varme del er på 320 kvadratmeter fordelt over fire etasjer. I tillegg er det et større murt røykdykkerhus i tre etasjer på nærmere 300 m2 og flere mindre hus. Det siste tilskuddet er et laftet (!) røykdykkerhus.
Det mangler heller ikke på øvelsesobjekter når elevene skal trene frigjøring. En meget stor garasje med 40-50 biler i to etasjer, står til instruktørens disposisjon når han skal velge det kjøretøyet som passer best for øvelsen.
Utdanningene er klassifisert etter det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System) som er et felles europeisk omregningssystem for godkjenning og overføring av fag og vekttall. Her følger en oversikt over de ulike utdanningene for brann- og redningspersonell i Finland.
Utdanning til brann- og redningsmann
Utdanningen går over 60 uker (ett og et halvt år). Opptakskravene er:
– 18 år
– eksamen fra gymnas, videregående skole eller tre årig yrkesutdanning. Gymnas inneholder tre år med realfag og gir vekttall.
– fysisk og psykisk frisk
– førerkort klasse BC
Fysisk test skal ha vært gjennomført før man søker utdanningen. Søknaden til utdanningen er stor og det legges vekt på vitnemål fra skole, arbeidslivserfaring, interesse for yrket samt den fysiske testen. Til hver elevplass er det seks søkere. Dobbelt så mange som skal tas inn, blir kalt inn til en siste test. De må gjennomføre følgende tester:
– Coopertest (minimumskrav 2.800 meter)
– Svømmetest (minimum 200 meter på 5 minutter)
– Test for høydeskrekk og klaustrofobi
– Psykisk test hvor man tester stresstoleranse, selvbeherskelse, læreevne og teknisk innsikt.
– Skriftlige og praktiske tester
Den 60 uker lange utdanningen starter med et 9 ukers grunnkurs som inneholder blant annet forvaltningslære, psykologi, idrett og grunnleggende datakunnskap. Deretter starter man på den 51 uker lange yrkesutdanningen hvor 24 uker er brann/redning, 20 uker er grunnleggende akuttmedisin og 7 uker er forebyggende arbeid.
De 24 ukene med brann og redning er delt opp i brannfysikk (1 uke), slokke- og redningsteknikker (16 uker), farlig gods (3 uker), ledelse av brann- og redningsinnsatser (3 uker) og samband/alarmsentralvirksomhet (2 uker).
Rundt 70 % av utdanningen er praktisk. Den praktiske delen inkluderer røykdykking, tauredning, vannredning, trafikkulykker, væske- og gassbranner, dyreredning, pipebranner, røykventilasjon, skogbranner, glattkjøring og ulykker med jernbane, fly m.m.
Utdanningen til utrykningsleder (underbefal)
Alarmoperatørutdanningen er på ett og et halvt år. Mye av utdanningen gjennomføres ved simulerte øvelser i de topp moderne lokalene
Utdanningen går over 45 uker (ett år). For å komme inn på utdanningen må man ha jobbet minimum to år i en brann- og redningstjeneste etter at man avsluttet utdanningen som brann- og redningspersonell. De som starter på denne utdanningen må søke seg permisjon fra sin brann- og redningstjeneste og reise til Kuopio for å gjennomføre den ett år lange utdanningen der. De har ingen lønn under utdanningen, men utdanningen er gratis, det gjelder også mat og losji. En del har økonomisk støtte fra arbeidsgiver under utdanningen.
Utdanningen er delt opp i 11 ukers basisfag som består av blant annet finsk, datakunnskap, idrett, administrasjon og ledelse. Den yrkesmessige delen av utdanningen på 34 uker er inndelt i forebyggende arbeid (8 uker), ledelse av redningsenhet (21 uker), samfunnsmessig beredskap (1 uke) og elevoppgave (1 uke). Den praktiske delen av utdanningen er ca. 40 %.
Utdanningen av alarmoperatører
Utdanningen går over 60 uker (ett og et halvt år). Det gjelder de samme opptakskravene som til brannmannsutdanningen. Arbeidserfaring og språkkunnskaper gir vekttall. Den store majoriteten av søkere til utdanningen har sin bakgrunn i helsevesenet, bare et fåtall kommer fra brann- og redningstjenesten. Det er 15-20 søkere til hver elevplass.
Utdanningen er delt opp i 12 ukers basisfag som består av blant annet finsk, svensk, engelsk, datakunnskap, idrett, psykologi, sikkerhetsrådgivning og administrasjon.
Den rene yrkesmessige delen av utdanningen er på 48 uker og er inndelt i:
– alarmoperatørenes arbeid og rolle (23 uker)
– redningstjenesten i Finland (4 uker)
– politiet i Finland (10 uker)
– akuttmedisin samt sosial- og helsevesenet i Finland (11 uker).
I løpet av utdanningen hospiterer elevene en og en halv måned på en alarmsentral. Elevene trener mye på simulerte øvelser hvor profesjonelle alarmoperatører blir brukt for å ringe inn alarmer.
Et laftet røykdykkerhus er siste tilvekst på øvelsesfeltet
Utdanning av brannbefal/branningeniører
Utdanningen er på opptil 160 uker (fire år). Utdanningen kan skje enten ved at man har gått den lange linje og gjennomført brannmanns- og utrykningslederutdanning eller man kan ta utdanningen direkte etter videregående skole. Hvis man har fulgt den lange linje, er utdanningen noe kortere.
Utdanningen er delt opp i 31 uker basisfag som består av blant annet finsk, svensk, engelsk, mattematikk, fysikk, kjemi, idrett, datakunnskap og ledelse.
Den yrkesmessige delen er inndelt i:
– forebyggende arbeid og risikohåndtering, sikkerhetsplanlegging, brannforebyggende installasjoner/utstyr, miljøsikkerhet og instruktør (24 uker)
– ledelse av redningsarbeid, mediahåndtering, farlig gods, akuttmedisin, samband/kommunikasjon (25 uker)
– beredskapssystemet i Finland, sivilforsvaret (4 uker)
– personalledelse, strategisk ledelse, informasjonsteknologi, administrasjon, økonomistyring (20 uker)
– alternative studier som eksempel tilsyn, krisehåndtering (12 uker)
– praksis (20 uker)
– valgfri studier (10 uker)
– elevoppgave (14 uker)
En del av utdanningen skjer i samarbeid med universiteter. Utdanningen kan tas i modulform slik at man kan arbeide samtidig som man utfører studiene.
Ved ansettelse som brannsjef legges det stor vekt på erfaring fra redningstjenesten og i praksis må man derfor ha gått den lange linje.
Brann- og redningstjenesten i Finland har ca. 5.000 heltidsansatte, hvorav 3.000 er operative personell. 14.300 personer er engasjerte som frivillige brannmenn i 635 frivillige brannvesen. I Finland finnes ca. 700 brannstasjoner. 56 kommuner har døgnkasernert personell. Brann- og redningstjenesten koster ca. 550 kroner per innbygger årlig.
Siden 1. januar 2004 har landet vært oppdelt i 22 redningsregioner. Denne organiseringen kom på bakgrunn av en lov som ga innenriksdepartementet rett til å fastsette grensene. Innenfor redningsregionene blir kommunene selv enige om kostnadsfordelingen. Hver redningsregion skal ha ett større brannvesen og minst 100 yrkesbrannpersonell samt ressurser til å lede storulykker innenfor sin region.
Staten bidrar til investeringer og drift av redningsregionene ut ifra risikovurderinger og innbyggerantall. I tillegg finnes et brannvernfond. Alle som har en brannforsikring betaler en andel til brannvernfondet. Fondet forvaltes av innenriksdepartementet, som bevilger midler etter søknad til ulike formål, først og fremst gjelder dette investeringer og utdanning.
Alarmsentralene tilhører Nødsentralverket som er direkte underlagt innenriksdepartementet. I de 15 sentralene som dekker landet, arbeider totalt ca. 600 personer. Den finske modellen for alarmsentraler er unik ved at alarmoperatøren ikke kobler samtalen opp mot den enkelte fagsentral, men operatøren tar selv hånd om anropet og alarmerer den nødetaten som trengs i det enkelte tilfelle.
Finland har i flere år hatt felles nødnummer 112. En undersøkelse viste nylig at 93 % av befolkningen kjente til det felles nødnummeret.
COMMENTS