”Narve”

Uten forvarsel begynner det…
Klokken 09:49, melder politiet via 110-sentralen at et tak holder på å blåse av på den andre siden av byen. Politiet har fått blåst inn to bilruter, noe som gjør at de returnerer tilbake til stasjonen.

Et knapt kvarter senere ankommer brannvesenet stedet med seks mann og fire biler. Etter en halv time har brannvesenet fått blåst inn fem bilvinduer. Hvert kjøretøy er dessuten påført skader for om lag 60.000 kroner per bil.
Det blåser nordvestlig, full orkan på denne siden av byen. Tårnet på flyplassen melder om 80 knop på fjellet. Tenk at det går an å ha så store lokale forskjeller for en liten by som Hammerfest, som orkan på en side av byen mens andre siden har sterk kuling. Det er en mildt sagt uvanlig situasjon som er i ferd med å utvikle seg.

Hele denne vinteren har vi så å si ikke hatt snø langs kysten av Vest-Finnmark. Heller ikke denne dagen. Det regelrett hagler med småstein sammen med takplater og andre løse gjenstander som flyr gjennom lufta.
Nye meldinger fra 110-sentralen kommer inn. Som befalsvakt finner jeg det best å forlate skadestedet og beveger meg opp på stasjonen sammen med en brannkonstabel.

Han er tilfeldigvis bosatt i samme gate der vi nettopp har blitt tilkalt. Bilen hans sto parkert på utsiden av leiligheten, og har i likhet med vår patruljebil fått blåst inn ruter, ikke mindre enn fem stykker. Det er derfor sikrest at han sitter på med meg.
110-sentralen for Finnmark bemanner sentralen med én ekstra person. Telefonoperatørene merker allerede økende pågang fra frustrerte innringere. Disse melder om tak, takplater, utvendig panel, møne, beslag, og alt mulig annet som er i ferd med å løsne fra eiendommene.
Brannvesenet velger nå å ta ut sivilforsvarets FIG – gruppe. De skal møte med ti mann.
Skolene i området velger å stenge. På grunn av faren for flygende gjenstander, blir foreldre bedt om å hente barna.

Kampen mot ”Narve” fortsetter 
Neste dag kan vi lese i avisen at uværet har fått navnet ”Narve”.
Hva gjør vi nå? Står vi alene og kjemper kampen mot denne voldsomme stormen?
Vi er gått tomme for sikringsutstyr og butikkene opplever det samme. Jeg tar kontakt med kommunens beredskapsansvarlig om situasjonen. Ikke lenge etterpå får jeg den telefonen som jeg har ventet på: – Du møter i Lokal Redningssentral (LRS) om to timer. 
Nå står brannvesenet ikke lenger alene. Vi har god støtte fra politiet, Sivilforsvaret, havnevakta, kommunelegen og kraftforsyningen. I tillegg mobiliseres Heimevernet fra Garnisonen i Porsanger.

Dette er høyst nødvendig. For nå melder meteorologene om at uværet skal fortsette i fem-seks dager. Samtidig varsles det vindstyrker fra 30 sekundmeter, med kastevinder på 35 – 40 m/s. 
Neste dag starter kl. 05:00. En time senere er det møte med kommunens kriseteam. På spørsmål fra byens ordfører opplyser jeg at vi er gått tomme for jekkestropper til sikringsbruk. 
– Ingen problemer. Ring Statoil på Melkøya, sier han.
To timer senere har vi 150 stropper på brannstasjonen. Det hører med til historien at Statoil i ettertid lar oss beholde disse stroppene.

Ny strategi
Brannvesenet må legge om strategien. Det er et markant behov for en koordinator som kan fordele de mange henvendelsene som vil komme. Dette letter arbeidet for de som skal sikre alle husfasader, spesielt med de mange stroppene som nå er tilgjengelig.
Vi velger nå å prioritere sikringsjobbene etter følgende system:

1. Haster – eksempel: taket er løsnet og holder på å blåse av
2. Må vente – eksempel: Mønekammen og deler av taket holder på å løsne
3. Kan vente – eksempel: Vi tror det ytre panelet er løsnet. Det flyr deler fra taket
4. Ikke prioritert – eksempel: Et dukkehus i hagen er skadet.

Brannvesenet, heimevernet og sivilforsvaret jobber nå kontinuerlig fra morgen til kveld. Overraskende nok ble kveldene noe roligere. Det passer bra. Dermed får vi hentet oss inn og vi slipper å bruke opp alt tilgjengelig mannskap før den store stormen som er meldt neste dag.

Det blir kaldere
Neste møte med LRS byr på nye utfordringer. Vinden skal fortsette med uforminsket styrke, men det skal nå bli atskillig kaldere, ned mot minus 14 grader. Dette medfører effektive temperaturer ned mot minus 50 grader, noe som er svært sjelden kost i kystbyen Hammerfest.
Kommunens kriseteam velger å gå ut med varsel om at barn ikke må bevege seg alene utendørs. Vi velger å la skolene holde åpne så langt det lar seg gjøre. 

Imidlertid har det nå meldt seg en ny utfordring: På grunn av ising på kraftlinjene er faren for strømbrudd overhengende. Vi velger å klargjøre varmestue og oppretter samtidig et vedlager.
Like etter dreier vinden til sørlig full storm med orkan i kastene. På grunn av den svært lave temperaturen, blir det uutholdelig kaldt for mannskapene med den vinden som pisker i ansiktet.

Båtene begynner å ise ned på havna. Noen må gi tapt for den ekstra tyngden og synker. 
Flere kaier får store skader og en utrangert russisk tråler i opplag holder på å slite seg. Lokalbåtrutene innstilles. Enkelte distrikt på øyene utenfor Hammerfest begynner å gå tomme for mat og livsviktige medisiner. Men hjelpen ankommer i form av flere kystvaktskip som vi benytter oss av. I tillegg stiller redningsskøyta ”Ada Waage” opp i arbeidet.

Enkelte husstander har det kaldt og vannet fryser. Gradestokken innendørs kryper fort ned i 7 – 8 grader for de som ikke har alternativ fyringskilde. Både brannvesen, sivilforsvaret og heimevernet kjører ut ved og vann til husstander som har behov for det.
Det verste vi opplevde var ei eldre dame som hadde 0 grader i huset. Dette ble oppdaget når heimevernsmannskap skulle levere ut fyringsved på adressen. Hun ble umiddelbart overflyttet til det lokale sykehjemmet.
Selv om uværet stilner utover helgen, fortsetter brannvesenet arbeidet fram til mandag med ettersyn av de ødeleggelser som ”Narve” hadde påført lokalsamfunnet i Hammerfest.

Hva lærte vi?

Varsling
Fylkesmannen hadde sendt en vanlig e-post til postmottaket i kommunen om ekstremvarselet. Det gikk lang tid før noen åpnet e-posten. Dette skjedde for øvrig ved en tilfeldighet.
Forslag:
E-posten burde vært sendt med ”gi tilbakemelding om lest og flagget med viktig”. En kopi burde også være sendt til 110-sentralen i Finnmark. Dette ville ha ført til at brannvesenet kunne ha forberedt seg på hva som kom.

Flere hendelser samtidig over lengre tid
Forslag:
Koordinering burde ligge på et overordnet ansvar der man ser hvilke ressurser som er tilgjengelige og hvilke som til enhver tid er i bruk.

Hvem skal være med i kommunens kriseteam? 
Forslag:
Ikke vær redd for å ta inn flere aktører enn de faste i et kommunalt kriseteam. Eksempler på dette kan være kraftselskapet, busselskaper, Telenor, 110-sentral eller andre aktører som kan ha innflytelse på hendelsesforløpet videre. Dersom det i ettertid viser seg at man ikke har bruk for noen av disse, kan man trappe ned til de aktørene man faktisk kan spille på.

Befalsvaktens rolle
Forslag:
Da lørdagen kom var undertegnede mentalt utslitt. Her bør man bytte på roller som varer over lengre tid og la disse rullere. Dermed kan flere få den unike erfaringen som følger med en slik hendelse.

Sikkerhet for mannskapene
Forslag:
Under arbeid på tak, skal en bruke sikring. Under arbeid på eller ved kai må en bruke redningsvest/arbeidsoverlevelsesdrakt.

Uvanlig ekstremvær
Det er meget uvanlig at kombinasjonen kulde og vind varer så lenge.
Meteorologisk institutt (DNMI) innførte ordningen med ekstremvarsel i 1994. Avdelingsleder ved DNMI sier at de der aldri har opplevd lignende tilfeller av ekstremvær.
Jeg vil til slutt benytte anledningen å takke brannmannskapene og 110-sentralen, samt alle andre aktører som viste en utrolig vilje til å stå på under disse dagene.