Det har gått 30 år siden det første bråket blusset opp i en forstad utenfor Lyon, det var også første gangen som franske brannmenn ble konfrontert med trusler og vold i forbindelse med en redningsinnsats.
– Under hele 90-tallet hadde vi enkeltepisoder med bråk rundt storbyene i Frankrike, men de første virkelig alvorlige opptøyene kom i forbindelse med presidentvalget i 2001. Da måtte vi utføre mange redningsinsatser i ekstreme situasjoner, sier major Xavier Guesdon på brannvesenets hovedkvarter i Paris.

For å organisere seg mot den økende volden i forstedene kom brannvesenet i Paris i 1996 ut med en spesiell sikkerhetsplan. Planen, som er lagd for å beskytte redningspersonell og utstyr under opptøyer, forbedres stadig etter nye erfaringer og situasjoner.
Major Guesdon forteller om hvordan en utrykning, der han var befal, holdt på å gå riktig galt.
En alarm hadde kommet inn om en brann i et høyhus i en av de følsomme forstedene nord for Paris, fire brannbiler rykket ut med sammenlagt 12 mann.
– Vi kjørte inn uten politieskorte. Da vi kom fram brant det kraftig i trappeoppgangen og en kvinne skrek fra et vindu i andre etasje. Vi hadde akkurat startet slokningsarbeidet da vi plutslig ble omringet av cirka 100 personer.

Ukvemsord og steiner begynte å hagle over redningspersonellet og en av brannbilene ble angrepet med en gravemaskin. Da Guesdon innså at utrykningsstyrken ikke kunne komme seg vekk, utløste han sikkerhetsplanen. Det tok 15 minutter før politiet var på plass.
– Når man er i en slik situasjon føles et minutt som en evighet. Men akkurat da var jeg ikke redd, jeg følte mest sinne og til og med hat. Det er senere som jeg har tenkt på hva som kunne skjedd. Fire av mine mannskaper ble skadet og alle som var med den dagen ba om å bli forflyttet til et annet område, sier Guesdon med et alvorlig blikk.
Når sikkerhetsplanen er utløst begynner en krisegrupp å arbeide, forsterkning sendes inn i området og et nært samarbeid mellom politi og brannvesen påbegynnes.
– Men vi er veldig nøye med å ikke provosere, vi rykker for eksempel ikke inn med sirener og politiets og brannmennens kommandoposter ligger ikke ved siden av hverandre. Etterpå bruker vi bare vannet som er på brannbilene for å raskt å kunne trekke oss tillbake hvis det blir nødvendig, sier majoren.

Voldsomme opptøyer
Ofte er opptøyene et resultat av et særskilt problem i en forstad eller en spesiell dato som nyttårsaften og nasjonaldagen. Men i 2005, etter att presidenten Sarkozy hade kallt ungdommene i forstadene for avskum, hendte det som mange hadde fryktet, voldsomme opptøyer spredte seg til flere forsteder i Frankrike.
– Opptøyene holdt på døgnet rundt i to uker. Det var en meget vanskelig situasjon å håndtere, vi kalte inn alle våre mannskaper og vi fikk forsterkning fra andre brannvesen, forteller Guesdon.
I tillegg til sikkerhetsplanen tilbyr man rundt om i landet ulike kurs der brannmenn får både en juridisk og taktisk utdanning. En del kurs gjennomføres sammen med politikorpset der man utveksler erfaringer og diskuterer hvordan man kan arbeide sammen.
Andre kurs utformes av psykologer som med ulike øvelser lærer brannmennene å bedre kunne kjenne seg selv og å håndtere en voldssituasjon.
– Vi er veldig nøye med at brannmennene lærer seg å ikke svare på trusler og vold og under ingen omstendighet provoserer voldsutøverne, sier Guesdon.

Ikke spesielt utstyr
Enn så lenge har Paris brannvesen ikke hatt noen problemer med grønn laser, men alle slags gjenstander benyttes mot brannmennene og deres biler.
– I en del boligområder samler voldsutøverne gjenstander på taket, det kan være alt fra steiner og jernstenger til kjøleskap. For at ikke glassrutene på brannbilene skal sprenges i biter har vi festet en beskyttelsesfilm innenfor ruten og våre hjelmer beskytter oss bra. Ellers har vi ikke noe spesielt utstyr for utrykninger i utsatte områder.
Nylig testet brannvesenet i Paris et forsvarskjøretøy som vanligvis benyttes ved skogsbranner. En av fordelene er kjøretøyets store vanntank, 4200 liter, som gjør det mulig å slokke flere branner etter hverandre uten å behøve å hente mer vann.
– Dessuten er den hevet og firehjulsdrevet og kan ta seg over mindre hinder noe som kan være interessant i visse situasjoner. Men målet er ikke å provosere med et militærkjøretøy, målet er at redningspersonellet skal være beskyttet under innsatsen, understreker major Guesdon.

Tekst: Elsa Maréchal
Foto: Stéphane Maréchal, Pascal Burner, Guillaume Vermeulen, Remi Dussert