Historikk
Trykkammeret ble kjøpt av Oslo brannvesen for å sikre rask behandling av egne redningsdykkere. At Ullevål sykehus i 1981 ble bedt om å huse kammeret, har sin naturlige bakgrunn i den medisinske ekspertisen og sykehusets sentrumsnærhet. Kammeret drives i dag av sykehusets anestesiavdeling. Det har heldigvis aldri blitt behov for å behandle egne redningsdykkere, men kammeret benyttes stadig oftere for behandling av sportsdykkere og pasienter med forgiftninger og infeksjoner. Kammeret ble i 2004 gitt til Ullevål som i dag har ansvar for driften. Trykkammer med tilknyttet medisinsk personell finnes i dag i byene Oslo, Bergen, Tromsø og Kristiansand.
Entusiastisk miljø
Kombinasjonen av dykkerleger med en spesiell og personlig interesse for denne form for behandling og brannfolk med redningsdykkerbakgrunn, har skapt et entusiastisk fagmiljø som alle drar nytte av. Alle trykktanklegene har anestesibakgrunn og er tilknyttet trykkammeret som frivillig ekstrajobb, og blir oppringt ved behov. Det er personell fra Oslo brann- og redningsetat som fungerer som både kammeroperatører og tendere (en tender bistår pasienten inne i kammeret under hele behandlingen og kammeroperatøren trykksetter og drifter kammeret under behandlingen). Heyerdahl er meget fornøyd med samarbeidet med personellet fra brannvesenet:
– Det er en gjeng med spesielt interesserte og oppegående folk som ved behov stiller på kort varsel. De tilfører oss også mye i form av sin erfaring og viten, noe som for øvrig slår begge veier. Vi har en årlig samling der alle som er tilknyttet kammeret deltar og dette har vist seg nyttig både med hensyn til erfarings- og kunnskapsdeling foruten teambuilding, sier Heyerdahl.
Kammeret
Det er et nært samarbeid med hyperbarmedisinsk seksjon ved Haukeland sykehus, som for øvrig har landsfunksjon i hyperbarmedisin. Trykkammeret på Ullevål har plass til syv til ti personer, og er dessuten utstyrt for intensivbehandling av pasienter, riktignok med noen begrensninger på grunn av kammerets alder.
– Lokalene der trykkammeret er lokalisert er hensiktsmessige for oppegående pasienter, men ikke fullt så bra for intensivpasienter. Det gjenstår en del oppussing før vi kan si oss fornøyd. Trykkammeret i seg selv kan virke noe skremmende på enkelte pasienter og det er viktig at omgivelsene er tillitsvekkende, sier Heyerdahl.
Intensivtank på ønskelisten
– Øverst på ønskelisten står et intensivtrykkammer der vi kan utføre full intensivbehandling, og som er en del av en intensivavdeling, slik vi ser flere andre land har fått seg. Intensivkammeret vi har sett på og ønsker oss er formet som et rom, med firkantede dører som gjør det enkelt å trille inn senger og det vi ellers måtte behøve av hjelpemidler som respirator osv, sier Heyerdahl.
Nye prosedyrer
Det er utviklet noen nye prosedyrer for hvilke pasienter som skal vurderes behandlet i kammeret (se egen ramme for detaljer). AMK har oversikt over tilgjengelige dykkerleger og det er viktig at disse blir kontaktet dersom man kan ane et behov for en eventuell trykkammerbehandling.
– Det har vært en økning i antall behandlinger av CO-forgiftede pasienter den siste tiden og den nye prosedyren er nok en av årsakene til det. Det har også vært en helt klar økning av trykkammerbehandlinger av pasienter med infeksjoner, og der kan nok årsaken være at vi rett og slett er mer liberale til avgjørelser om behandling av denne type pasientgrupper. I 2005 gjennomførte vi 45 behandlinger, mens vi året etter foretok 71 kammerbehandlinger. Uansett årsak så er dette tall som vil endre seg fra år til år, sier seksjonsoverlege Lene Mathisen.
Kvalitetssikring
– Det er selvfølgelig viktig at vi gjør de riktige grep dersom vi skulle få en nødsituasjon inne i og i forbindelse med kammeret som for eksempel brann. Derfor skal alle gjennom en utsjekk en gang i året der vi blant annet øver nødprosedyrer, avslutter Mathisen.
Behandlingsindikasjon:
– HbCO > 20-30% og samtidig andre alvorlige symptomer (HbCO = Hemoglobin-Karbonmonoksid). HbCO er et usikkert parameter.
– Bevissthetstap i forløpet, eller andre alvorlige neurologiske symptomer.
– Graviditet (foster har 10-15% høyere HbCO enn mor)
– Hjerterytmeforstyrrelser eller tegn til angina (hjertekrampe) på EKG hos CO-forgiftede.
COMMENTS