Vi har utarbeidet en rapport med beskrivelse av testen, bakgrunn og prosesser, diskusjoner samt en innføring i de basiskunnskaper en trenger for å tolke resultater av testen. Rapporten inneholder også resultater fra de to testene som er gjennomført i 1997 og 1998. Det ligger mye arbeid bak dette prosjektet og det er årsaken til at vi ikke har klart å gi ut noen presentasjoner av Trondheims-testen før nå på våren 1998.
Bakgrunn for valg av testform
Flere og flere brannvesen aksepterer at brannmannsyrket er et krevende yrke både fysisk og psykisk og at mannskapenes sikkerhet blant annet er basert på at de har en viss fysisk standard. Vi har i dag ingen fysiske minimumskrav i Norge. Sverige har hatt sine forskrifter om røyk- og kjemikaliedykking i ti år. Bakgrunnen for at man i Sverige innførte en slik forskrift var at de hadde flere dødsfall blant brannmenn som var relatert til for lav fysisk arbeidskapasitet. Det svenske kravet er basert på at det forventes at en brannmann skal kunne klare å gå inn i en bygning og ta ut et menneske. De valgte på bakgrunn av denne forventning en ergometersykkeltest som tilsvarer et oksygenopptak på 40-43 MMI 02 per kg. kroppsvekt. Om vi har hatt tilsvarende tilfeller i Norge er ukjent, men det er på høy tid at vår helse blir tatt alvorlig av de styrende myndigheter.’
Trondheim brannvesen har de siste syv år jobbet med å finne en realistisk testform for å kartlegge fysisk standard og endringer i denne. Flere oksygenopptakrelaterte testformer ble utprøvd uten at vi fant en testform hvor røykdykkeren fikk vist sine relevante ferdigheter. Ingen av testformene var brannmannsrelatert, det vil si at de ikke har i seg noen av de ferdigheter som en brannmann trenger for å utøve sitt yrke. For mange ga testresultatene frustrerende informasjoner som de ikke hadde kunnskap om eller erfaringer f ra. Resultatene fra denne testingen hadde heller ingen overførbarhet til yrket og mange følte seg urettferdig behandlet av testen. Vi så i daglig arbeid at røykdykkere som var i «dårlig testform» presterte like bra og bedre enn de i «god testform». Vi ville forsøke å finne en testform hvor røykdykkeren fikk brukt flest mulig ferdigheter og erfaring, samtidig som vi kunne kartlegge og avdekke endringer i fysisk arbeidskapasitet. Vi satte en del problemsstillinger på spissen og utfor- dret det bestående og aksepterte system for å finne nye veier og løsninger og vi gikk til idretten for å finne svar og hjelp. Brannidrettsinenn og kvinner
Vi valgte som grunnfilosofi å si at brannmannen er en idrettsmann. Bakgrunnen for dette valget av filosofi ligger i at yrket har store fysiske belastninger svært likt flere idretter. Definisjonen på idrett er at man skal bruke sin egen kropp for å utøve og drive seg fram. En brannmann har kun sin egen kropp å ta seg fram med og i tillegg henger han på seg og drar med seg en masse utstyr som øker den fysiske belastningen. Brannmannsyrket har sine spesialiteter og egenart som en ikke finner i andre idretter, men det har alle type idretter. Idretten gir oss også svar på mange spørsmål og vi slipper å forske fram egne svar. Idrettsrelatert forskning ligger på et svært høyt nivå i Norge og det må vi benytte oss av. En brannmann har de samme fysiologiske egenskapene som hvilket som helst annet menneske eller idrettsutøver.
Testform
Vi ønsket å utvikle en testform som ga oss flere svar enn hva for eksempel en sykkel- eller tredemølletest gir. Etter langt og grundig arbeid kom vi fram til en yrkesrelatert test. Vi tok for oss alle momenter som påvirker en brannmanns arbeidsdag, skrev disse ned og deretter ble de systematisert og delt inn i tre grunnferdigheter: Tekniske, taktiske og fysiske ferdigheter. Så ble de momenter som vi mente lot seg standardisere, samtidig som de var forenlige med grunnferdighetene, plukket ut og brukt i testen. Etter mye prøving og feiling kom vi fram til en yrkesrelatert røykdykkertest hvor brannmannen fikk bruke alle sine ferdigheter samt tekniske, taktiske og fysiske ressurser. Utfordringen lå i å finne en relevant belastning som gjenspeiler momenter fra vårt yrke og å legge belastningen på et nivå som er så nært opp til en realistisk situasjon.
Hva fikk vi?
Vi mener at vi i hovedsak fikk en mer riktig og bredere vurderingsform for og av brannmenn. i tillegg fikk vi en test som mannskapene liker. De lærer noe hver gang de gjør testen. Vi har økt kunnskapsnivået om fysiologi og treningslære opp på et mye høyere nivå. Underveis og i ettertid har vi fått bakgrunnskunnskaper om fysiske belastninger i yrket slik at vi har fått et løft i den daglige fysiske treningen. En av de viktigste erfaringene fra testen er at den slitenhet/ trøtthet,, som en føler under og etter testen, er overførbar til realistiske tilfeller. Røykdykkerne kan da selv kjenne igjen de signaler som kroppen gir om hvilken tilstand den er i og man har et bedre grunnlag for å planlegge videre innsats. Vi vet også at de som gjennomfører testen er i stand til å gjennomføre en tilsvarende belastning i et realistisk tilfelle.
Overførbarbet
Er det mulig å gjøre denne testen andre steder enn i Trondheim og hva kreves av kunnskap for å utvikle, gjennomføre og tolke resultater? Det er ikke mulig å overføre testen slik den gjennomføres i Trondheim brannvesen fordi vi har brukt utstyr og de lokaliteter som finnes her. Det er derimot fullt mulig å kopiere prinsippene og oppbyggingen av testen. En kan også velge andre momenter enn det vi valgte og det finnes rom for forbedringer og utvikling av testformen. Når det gjelder nødvendige kunnskaper for å sette i gang med et slikt prosjekt, kreves det nok en del forkunnskaper om fysiske belastninger, fysiologi og treningslære. Noen av disse basiskunnskapene sitter de fleste brannvesen inne med og det som eventuelt mangler er det mulig å knytte til seg eksternt eller gjennom selvstudie.
Konklusjon
Testen brukes i dag ikke for å godkjenne eller ekskludere, men til å motivere til å ta ansvar og benytte de muligheter som arbeidsgiver gir til fysisk trening. Det eksisterer i dag ingen fysiske minimunnskrav for røykdykkere eller brannmenn og vi har derfor ikke satt noen minimumskrav i lesten. De eneste krav som er satt for å gjennomføre Trondheims-testen er at en skal være frisk og ha gjennomgått arbeids-EKG. Ingen får gjennomføre testen før de har vært til arbeids-EKG kontroll hos hjertespesialist og dermed klareres for fysiske max belastninger. Skal vi få krav i fremtiden må disse være basert på en tett helseoppfølging. Basis for alle idrettslige prestasjoner er at en er frisk. Er man ikke frisk, skal man ikke gjøre fysiske belastninger. Vi har ferske rapporter og undersøkelser fra Sverige (Malmö undersøkelsen) som viser konsekvensen av å ikke være frisk når man jobber, trener eller konkurrerer.
Rapporten kan bestilles hos FYS-gruppa ved Trondheim brannvesen, fax: 72547614. Rapporten koster kr. 200,
Har noen spørsmål i forbindelse med rapporten, kan de ta kontakt med Stein Yttereng, telefon arbeid: 72 54 76 00 eller privat 900 I 3 486.
Publisert: 08-07-1998
COMMENTS