Bergseng bo- og servicesenter ble åpnet 5. november i 1999 og hadde 29 omsorgsboliger og ni sykehjemsplasser. De ni sykehjemsplassene er et skjermet bofellesskap for senil demente og denne avdelingen ligger i underetasjen av bygget. Da brannen inntraff var det 26 beboere samt ni senil demente i bygningen.
Brannen i Bergseng bo- og servicesenter ble meldt til Harstad brannvesens sambandsvakt, via direkte signaloverføring fra byggets brannalarmanlegg kl. 11.30 sondag 18. mars. Verifisering av alarmen kom på telefon fra 110-sentralen i Gratangen nesten umiddelbart etterpå. Det ble her opplyst at det var brann i et kjøkken.
Brannvesenet rykket ut med en kasernert styrke bestående av en utrykningsleder, en brannformann og to brannkonstabler. Samtidig ble befalsvakt oppringt og alarmert via mobiltelefon.
Ved brannvesenets fremkomst til bo og servicesenteret, ble det observert flammer ut av det aktuelle kjøkkenets vinduer med fare for spredning til takkonstruksjonene/raften. Etter en hastig rekognosering, ble det besluttet å benytte «håndkanon» (1000 liters straleror) som slukkeredskap direkte mot kjøkkener gjennom vindusåpningene på senterets «bakside». Denne taktiske disponeringen av materiell og mannskap resulterte i en relativt hurtig nedslukking av brannen slik at røykdykkerne kunne trenge inn i bygget.
Det ble gitt beskjed til sambandsvakta om utkalling av frimannskapene samtidig som rekognosering og nedslukking ble foretatt.
Tre røykdykkere med innsatsslange fordelte oppgavene med søk og slukking mellom seg. Sikten i området var fremdeles lik null og røyken var helt sort og virket fet. Det var fortsatt stor røykproduksjon.
Vanskelig for røykdykkerne
I forstuen/korridorens tak var kabelkanalene «sundbrent» slik at kablene var falt ned i selve gangarealet. Kablene hang ned til ca. en halv meter over gulvet. Røykdykkerne gikk seg fast i disse kablene spesielt når de drev søk i dette området. Dette skapte en noe vanskeligere arbeidssituasjon for disse.
Søket ble foretatt systematisk fra midtarealet i forstuen og gjennom byggets nordre fløy. Relativt raskt ble det observert en tilskadekommen person ca. midt i korridorens lengderetning. Den tilskadekomne, en dame som lå utstrakt på gulvet, ble brakt ut i det fri via hovedinngangen. Personell fra ambulansetjenesten overtok pasienten og satte i gang med livreddende førstehjelp.
Røykdykkerne fortsatte et systematisk søk i første etasje og fant den andre tilskadekomne personen, en kvinne, helt nord i korridoren ved doren til nødtrappen. Kvinnen satt lent opp mot veggen i hjørnet mot døren. Hun ble brakt ned til underetasjen og her overtok ambulanse-personellet med livreddende førstehjelp.
Den tredje tilskadekomne personen, en mann, ble funnet sittende på kne ved motsatt vegg av der døren til nødtrappen var. Personen ble også fraktet ut via nødtrappen og ned til ambulansepersonellet.
Underveis i innsatsen, møtte det fram fem røykdykkere og to mann for igangsettelse av røykevakuering og restverdiredning. De fem røykdykkerne ble satt i arbeid med en total gjennomsøking av hvert rom i hele bygget. Dette arbeidet ble gjennomført i løpet av ca. 25 minutter med tilbakemeldinger i tråd med oppdraget de hadde fatt.
Det ble videre foretatt en kontroll og utlufting av de omrader der brannen ikke hadde fatt feste, men der røyken likevel hadde trengt inn. Dette gjaldt særlig leilighetene i det området der brannen og trykket fra brannen hadde vært mest intens.
Godt samarbeid
Samarbeidet med andre etater og frivillige hjelpere må fra brannvesenets side sies å kunne oppfattes som særlig godt. Alle involverte var fokuserte på de oppgaver som innsatslederen tildelte og tilbakemelding etter utført oppdrag var tilfredsstillende Det ble etter brannen gjennomført en debriefing på brannstasjonen for de første utrykningsmannskapene som gjennomførte den mest fysiske og følelsesladde arbeidsoperasjonen. Denne seansen synes å bli oppfattet som positiv fra mannskapenes side.
Frigitt stilling
I likhet med de aller fleste brannvesen i Norge rykker Harstad brannvesen ut med en firemannsstyrke, som tilsvarer kravene i forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen. Ved en brann i en slik type objekt som Bergseng bo- og servicesenter med stor røykproduksjon, blir utfordringene store og oppgavene mange for utrykningsstyrken for man far tilført ekstra mannskaper.
I november i fjor fattet Harstad kommune vedtak om at alle omsorgsboliger i kommunen skulle inn i brannsynsregistrene. Bergseng bo- og servicesenter skulle behandles som et § 22-objekt. I denne sammenheng friga kommunen en vakant stilling på forebyggende avdeling i Harstad brannvesen. Stillingen hadde tidligere blitt inndratt av kommunen av økonomiske årsaker etter at forrige person i stillingen hadde sluttet. Fram til da hadde Harstad brannvesen utfort 100 prosent av sine brannsyn. Stillingen hadde ikke blitt besatt da brannen inntraff 18. mars.
Bør sprinkles
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) og Statens bygningstekniske etat (BE) har gransket brannen i Bergseng bo- og servicesenter og anbefaler i sin granskningsrapport at boliger for pleietrengende eldre bør sprinkles. Dersom dette ikke skjer vil faren for flere slike dødsbranner være tilstede i framtiden.
Brannen ved Bergseng bo- og servicesenter fikk omfattende konsekvenser fordi lettantennelig plastmateriale tok fyr og utviklet store mengder røyk. Fordi en dør mellom kjøkkenet og oppholdssonen og korridoren sto åpen, spredte røyken seg til hele rømningsveien. Lukket dør og/eller sprinkling ville ha dempet og slokket brannen og derved hindret den omfattende røykspredningen. Granskning av brannen har avdekket at den eksterne brannberedskapen ikke kunne hindre at tre liv gikk tapt, og viser at forebyggende tiltak ville ha redusert konsekvensene betraktelig.
DBE og BE mener at regelverket for nybygg ivaretar de tekniske tiltak som er nødvendige for å sikre god personsikkerhet mot brann. For omsorgsboliger legges enten kravene for bygg beregnet for aktivitet i risikoklasse 6 til grunn, slik disse fremgår av REN, eller en velger de tekniske krav som er angitt i REN for bygg beregnet for aktivitet i risikoklasse 4, men med visse justeringer, samtidig som det installeres boligsprinkler i bygget.
Bygges det etter kravene til risikoklasse 6 er det imidlertid en forutsetning at alle beboere er i stand til a reagere rasjonelt på en utløst brannalarm, eller at det er personell til stede døgnet rundt som kan bistå de som ikke selv vil kunne klare a ta seg ut ved en utløst alarm.
Dersom boliger for pleietrengende el¬dre oppfort etter regelverk for TEK 97, ikke sprinkles, vil man kunne oppleve flere dødsbranner hvert år (Bergseng bo- og servicesenter var oppfort etter Byggeforskrift 1987).
Helautomatiske brannalarmanlegg i omsorgsboliger bør utfores med signal som på en utvetydig mate varsler om at alarmen er utløst. Direkteoverfort alarm til brannvesen må skje umiddelbart uten noen form for tidsforsinkelse. Alarmorganisering med tidsforsinkelse passer kun der det er trenet vaktpersonale som umiddelbart reagerer dersom brannalarmen utløses. (Alarmanlegget i Bergseng bo-og servicesenter hadde en tidsforsinkelse på to minutter for direktevarsel til brannvesen ble utløst. Alarmanlegget hadde talevarsling i samtlige korridorer og sirenelyd i boligene, men anlegget hadde ikke tradisjonelle brannklokker som ringer og personale som oppholdt seg i senil dementavdelingen i underetasjen ved brannen, sier de ikke hørte alarmen som ble utlost. Det var ikke personale med ansvar for vakthold i boligdelen i Bergseng bo- og servicesenter. red).
Brannmyndighetene lokalt bør vurdere behovet for gjennomføring av tilsyn med omsorgsboligene i kommunene.
Som alternativ til å registrere omsorgsboliger som særskilte brannobjekter kan kommunestyret fatte vedtak om lokal forskrift for objekter hvor man mener det er nødvendig å føre tilsyn.
Det må, der hvor det allerede ikke er gjennomført, innledes et formelt samarbeid mellom brannvesen og pleie- og omsorgssektoren i alle kommuner, med den hensikt å sette fokus på brannvern, og regelmessig risikovurdering knyttet til de enkelte sentrenes beboere, sies det avslutningsvis i rapporten fra DBE og BE.
– På bakgrunn av denne rapporten, krever vi lovfestet påbud om sprinkling av eldreinstitusjoner, uttaler direktor i DBE, Tor Suhrke til Aftenposten.
– Er boligene beregnet for pleietrengende, er det helt opplagt at disse skal sprinkles, sier Olav Berge, direktør i BE. Berge erkjenner at det er et problem til en hver tid å definere hvem som er pleietrengende, at dette er forandrer seg over tid og at begrepene aldershjem, serviceboliger osv er uklare og gjerne brukes om hverandre.
Også bruken av byggene kan skape problemer fordi dette kan endres etter at bygg er godkjent for et bestemt formål. Dersom utgangspunktet er at 80 prosent av beboerne skal klare å ta seg ut selv ved en brann, men kun 70 prosent er i stand til dette, får man store problemer. Det er helt klart at kommunene bor være mer bevisst i forhold til dette. Dagens regelverk kan misforstås og åpne for uheldige tolkninger, mener Berge.
Publisert: 05-03-2001
COMMENTS