Det var en sjokkopplevelse for alle kolleger som jobbet på brannstedet da legen måtte konstatere at livet ikke kunne reddes. Tom Eriks familie, alle venner og vi arbeidskolleger i Alta brann- og redningskorps sitter igjen i dyp sorg.
Tom Erik var en behagelig, stille og rolig person. Aldri sa han et ondt ord om andre og var alltid hjelpsom og høflig mot sine venner og arbeidskolleger. Til tross for sitt rolige vesen hadde han en varm og lun form for humor, og smilet var aldri langt unna. Når han sa noe i en diskusjon, var det velformulert, velbegrunnet og treffsikkert enten det var en saklig bemerkning eller en humoristisk kommentar.
Han hadde en stor drøm for sin arbeidsplass. Det var å videreutvikle Alta brann- og redningskorps til å bli et stadig bedre og mer slagkraftig brannvesen. Dette arbeidet var han svært opptatt av og for oss andre var han en kilde til motivasjon og inspirasjon. Tom Erik hadde nettopp jobbet en periode som brannmann om bord på S/S ”Norway” og da han kom hjem igjen så han fram til å komme i gang igjen i brannvesenet – med nye impulser og nye ideer. Dessverre ble dette ikke mer enn seks små uker.
Tom Erik var også en allsidig idrettsutøver og utmerket seg i langrenn og skiskyting. Men mest av alt var det fotball han var opptatt av. Han hadde sin debut på Altas 1. lag bare 17 år gammel. Grunnet sin hurtighet ble han av medspillerne kalt ”Lynvingen”, og han var med og spilte Alta opp i 1. divisjon. De senere år trappet han ned og spilte på Altas B- lag, hvor han også var hjelpetrener.
Det var aldri nei i Tom Eriks vokabular når noe skulle utføres for sin arbeidsplass, og vi må kunne si at han var en pådriver for å få ting gjort til beste for sine kolleger og venner.
Tom Erik, vi vil huske deg for ditt gode smil, din lune humor, dine kommentarer og alt du ga oss på vår felles arbeidsplass og i vår fritid.
Dine venner og kolleger i Alta brann- og redningskorps.
Publisert: 05-05-2000
COMMENTS